Hvorfor føler jeg meg trøtt og sliten hele tiden?
- Fysiobasen

- 17. juni
- 4 min lesing
Følelsen av å være konstant trøtt og sliten, selv etter en god natts søvn, er noe mange kjenner seg igjen i. Du våkner om morgenen med et håp om fornyet energi, men kroppen føles fortsatt tung, hodet uklart, og dagen krever mer enn du har å gi. Dette fenomenet er langt mer vanlig enn mange tror, og det finnes en rekke underliggende årsaker som kan forklare hvorfor energinivået stadig er lavt. La oss se grundig på hva som kan ligge bak denne vedvarende trettheten, hva forskningen sier, og hvilke tiltak som faktisk kan hjelpe.

Kroppens behov for restitusjon og søvnkvalitet
Selv om det kan virke opplagt, starter vi med det mest grunnleggende: søvn. Det er ikke bare antall timer søvn som avgjør hvor uthvilt du føler deg, men også kvaliteten på søvnen¹. Mange får teknisk sett nok søvn i antall timer, men opplever hyppige oppvåkninger eller utilstrekkelig dyp søvn. Søvnstadier som REM-søvn og dyp søvn er avgjørende for restitusjon, både fysisk og mentalt².
Forstyrrelser som søvnapné er et undervurdert problem hos mange. Ved søvnapné blokkeres luftveiene delvis eller helt flere ganger i løpet av natten, noe som fører til gjentatte mikrouppvåkninger og dårlig oksygenering av blodet³. Dette resulterer i betydelig dagslitenhet, selv om man tror man har sovet lenge nok.
Stress og angst kan også påvirke søvnkvaliteten betydelig. Kortisol, som er kroppens stresshormon, øker når vi er belastet psykisk, og kan forstyrre innsovning og søvnrytme⁴. Resultatet er en urolig natt med lite dyp søvn og påfølgende utmattelse dagen etter.
Livsstilsfaktorer som tapper energi
Måten vi lever på har enorm innvirkning på energinivået vårt. Dårlige kostholdsvaner, som høyt inntak av sukker og raske karbohydrater, kan føre til ustabilt blodsukker, som igjen gir svingninger i energi og kan forklare hvorfor mange føler seg trette gjennom dagen⁵. Når blodsukkeret først skyter i været og deretter faller raskt, oppleves det som en kraftig energidipp.
For lite fysisk aktivitet kan også gi en vedvarende følelse av tretthet. Selv om det høres motstridende ut, viser forskning at regelmessig fysisk aktivitet faktisk øker energinivået ved å forbedre blodsirkulasjonen, oksygentilførselen til cellene og hormonbalansen i kroppen⁶.
Dehydrering er en annen oversett faktor. Selv lett dehydrering kan redusere blodvolumet, som igjen gir dårligere oksygentilførsel til muskler og hjerne, noe som bidrar til tretthetsfølelse⁷.
Underliggende medisinske årsaker
Vedvarende tretthet kan også være et symptom på underliggende sykdom. Jernmangelanemi er en av de vanligste årsakene, spesielt blant kvinner i fertil alder. Jern er nødvendig for å transportere oksygen i blodet, og ved mangel reduseres kroppens evne til å levere oksygen til vev og muskler⁸.
Skjoldbruskkjertelens funksjon er også avgjørende for energinivået. Ved hypotyreose, der skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormoner, reduseres stoffskiftet og gir symptomer som tretthet, vektøkning og nedstemthet⁹.
Vitamin D-mangel er en annen faktor som ofte overses, spesielt i nordlige land med lite sollys deler av året. Vitamin D er viktig for muskelfunksjon og energinivå, og lave nivåer er forbundet med økt tretthet¹⁰.
Kronisk utmattelsessyndrom, også kjent som ME, er en mer alvorlig tilstand der vedvarende, uforklarlig tretthet er hovedsymptomet. Denne tilstanden er fortsatt gjenstand for omfattende forskning, men den innebærer at energien forblir lav til tross for hvile og tilpasset aktivitet¹¹.
Psykiske og emosjonelle belastninger

Det er umulig å snakke om vedvarende tretthet uten å ta med psykiske faktorer. Depresjon er sterkt knyttet til vedvarende tretthet. Forskning viser at tretthet ikke bare er et ledsagende symptom ved depresjon, men ofte det mest fremtredende og plagsomme for pasientene¹².
Langvarig stress og emosjonell belastning kan også føre til utmattelse. Når kroppen står i en konstant "kamp eller flukt"-modus, blir nervesystemet overaktivert, noe som etter hvert tømmer kroppens energireserver¹³.
Medikamenter og bivirkninger
Flere vanlige medisiner har tretthet som bivirkning. Dette gjelder blant annet antihistaminer, visse blodtrykksmedisiner, antidepressiva og smertestillende¹⁴. For personer som bruker slike legemidler, kan det være verdt å diskutere med lege om det finnes alternativer med færre bivirkninger.
Når bør du oppsøke hjelp?
Det er viktig å vite når trettheten bør tas på alvor. Dersom tretthetsfølelsen vedvarer i mer enn noen uker uten forklaring, påvirker livskvaliteten, eller ledsages av andre symptomer som vekttap, feber, eller endringer i søvnmønster, bør lege oppsøkes¹⁵. En grundig vurdering kan avdekke underliggende årsaker som kan behandles eller håndteres effektivt.
Hva kan du gjøre selv?
Heldigvis finnes det mange tiltak du selv kan prøve for å motvirke vedvarende tretthet:
Prioriter god søvnhygiene: fast leggerutine, mørkt og kjølig soverom.
Hold deg hydrert gjennom dagen.
Reduser inntaket av sukker og raske karbohydrater.
Sørg for regelmessig fysisk aktivitet, selv korte gåturer har effekt.
Få tilstrekkelig med dagslys, spesielt om morgenen.
Ha åpne samtaler med helsepersonell dersom du bruker medisiner som kan gi tretthet som bivirkning.
Kilder:
Medic, G., Wille, M., & Hemels, M. E. (2017). Short- and long-term health consequences of sleep disruption. Nature and Science of Sleep.
Hirshkowitz, M., et al. (2015). National Sleep Foundation’s sleep time duration recommendations: methodology and results summary. Sleep Health.
Jordan, A. S., McSharry, D. G., & Malhotra, A. (2014). Adult obstructive sleep apnoea. The Lancet.
Buckley, T. M., & Schatzberg, A. F. (2005). On the interactions of the hypothalamic-pituitary-adrenal (HPA) axis and sleep: normal HPA axis activity and circadian rhythm, exemplary sleep disorders. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism.
Kennedy, A., et al. (2016). Dietary glycemic index and glycemic load: Impact on body weight and fat mass. Current Diabetes Reports.
Puetz, T. W., Flowers, S. S., & O’Connor, P. J. (2008). A meta-analytic review of the effects of exercise on feelings of energy and fatigue. Psychological Bulletin.
Sawka, M. N., Cheuvront, S. N., & Carter III, R. (2005). Human water needs. Nutrition Reviews.
Tolkien, Z., Stecher, L., & Mander, A. P. (2015). Iron supplementation for unexplained fatigue in non-anaemic women: a systematic review and meta-analysis. BMJ.
Taylor, P. N., et al. (2018). Global epidemiology of hyperthyroidism and hypothyroidism. Nature Reviews Endocrinology.
Cashman, K. D. (2014). Vitamin D deficiency in Europe: pandemic? American Journal of Clinical Nutrition.
Institute of Medicine. (2015). Beyond Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome: Redefining an Illness. National Academies Press.
Brown, C., et al. (2011). Fatigue in depression: a systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders.
McEwen, B. S. (2008). Central effects of stress hormones in health and disease: Understanding the protective and damaging effects of stress and stress mediators. European Journal of Pharmacology.
Holbrook, A. M., Crowther, R., Lotter, A., Cheng, C., & King, D. (2000). Meta-analysis of benzodiazepine use in the treatment of insomnia. CMAJ.
Harvard Medical School. (2021). Fatigue: Why am I so tired?








