Hvorfor får jeg hevelse i føttene?
- Fysiobasen
- May 21
- 5 min lesing
Hevelse i føttene er en ganske vanlig plage, men oppleves ofte som bekymringsfull når det først skjer. Mange oppdager plutselig at skoene føles trangere enn vanlig, eller at det rett og slett er ubehagelig å gå. Det finnes mange mulige forklaringer, og i de fleste tilfeller er hevelsen ufarlig og forbigående. Likevel er det viktig å forstå hva som skjer i kroppen når føttene hovner opp, og hvilke signaler du bør ta på alvor.
La oss se nærmere på årsakene, hva forskningen sier, og hvordan du kan vurdere om det er grunn til å oppsøke lege.
Hva skjer i kroppen ved hevelse?
Hevelse, eller ødem, oppstår når væske samler seg i vevet. Normalt balanserer kroppen væskefordelingen gjennom blodårer og lymfesystemet. Blodårene lekker små mengder væske ut i vevet, men lymfesystemet fungerer som et dreneringssystem som transporterer væsken tilbake til blodbanen¹. Når denne balansen forstyrres, samler væske seg i vevet og fører til hevelse.
Føttene og anklene er spesielt utsatt fordi de befinner seg i den laveste delen av kroppen når vi sitter eller står. Tyngdekraften gjør at væsken lettere trekkes nedover og kan hope seg opp i bena².
Vanlige årsaker til hevelse i føttene
Det finnes en rekke årsaker til at føttene hovner opp. La oss gå grundig gjennom de vanligste:
1. Langvarig stillestående eller sittende stilling
Dersom du sitter lenge uten å bevege deg, for eksempel på flyreiser eller ved kontorarbeid, vil blodsirkulasjonen i bena bli redusert³. Når muskelpumpen i leggene ikke aktiveres gjennom bevegelse, får ikke blodet god nok hjelp til å returnere til hjertet. Resultatet kan bli væskeansamling i føttene.
2. Varme temperaturer
I varmt vær utvider blodårene seg (vasodilatasjon) for å hjelpe kroppen med å regulere temperaturen. Dette kan føre til at mer væske siver ut i vevet, spesielt i føttene⁴.
3. Graviditet
Under graviditet øker blodvolumet betydelig, og livmoren kan presse på venene som fører blodet fra bena tilbake til hjertet. Dette kan føre til hevelse i ben og føtter, særlig i siste trimester⁵.
4. Hormonelle forandringer
Hormonendringer i menstruasjonssyklusen, graviditet eller overgangsalderen kan føre til væskeretensjon, som igjen gir hevelse i føttene⁶.
5. Skader og betennelser
Forstuvning av ankel, overbelastning eller betennelse i vevet kan føre til lokal hevelse som en del av kroppens naturlige reparasjonsprosess⁷.
6. Hjertesvikt
Når hjertet ikke klarer å pumpe blodet effektivt, kan væske hope seg opp i kroppen, særlig i de lavere ekstremitetene. Dette er et alvorlig symptom som krever rask medisinsk vurdering⁸.
7. Nyresykdom
Nyrene regulerer væskebalansen i kroppen. Dersom nyrefunksjonen svikter, kan væskeansamlinger oppstå i føttene og andre deler av kroppen⁹.
8. Leversykdom
Leveren produserer albumin, et protein som bidrar til å holde væske inne i blodårene. Ved leversykdom, som skrumplever, kan lavt albuminnivå føre til ødem¹⁰.
9. Lymfødem
Dersom lymfesystemet er blokkert eller skadet, for eksempel etter kreftbehandling eller kirurgi, kan væske bygge seg opp i vevet og gi varig hevelse, kalt lymfødem¹¹.
Mindre vanlige, men viktige årsaker
Medikamenter: Enkelte medisiner, som blodtrykkssenkende kalsiumkanalblokkere, NSAIDs (betennelsesdempende), hormoner og visse diabetesmedisiner kan forårsake væskeretensjon¹².
Venøs insuffisiens: Når veneklaffene i bena svekkes, kan blodet sige tilbake og føre til hevelse. Dette kalles kronisk venøs insuffisiens¹³.
Infeksjoner: Infeksjoner i foten eller leggen kan føre til lokal hevelse og rødhet, ofte ledsaget av varme og smerte i området¹⁴.
Hvordan vurdere alvorlighetsgraden?
Selv om hevelse i føttene ofte er ufarlig, er det noen tegn som kan indikere at du bør oppsøke lege:
Plutselig, kraftig hevelse i én fot.
Hevelse ledsaget av smerte eller rødhet.
Hevelse sammen med pustevansker eller brystsmerter (kan tyde på hjerteproblemer).
Hevelse som ikke går bort etter hvile eller ved å heve bena.
En tommelfingerregel er at hvis hevelsen oppstår uten noen åpenbar årsak, eller hvis den blir verre over tid, bør du få det undersøkt.
Hva sier forskningen?
Flere studier har bekreftet at enkel egenomsorg kan hjelpe med å redusere lett til moderat hevelse i føttene. For eksempel viser forskning at regelmessig aktivering av leggmuskulaturen, som å gå eller gjøre sirkulære bevegelser med føttene, forbedrer venøs tilbakestrømning og reduserer ødem betydelig¹⁵.
I tillegg har kompresjonsstrømper vist seg å være svært effektive for å redusere hevelse, særlig ved venøs insuffisiens og under lange reiser¹⁶.
Ved mer alvorlige tilstander som hjertesvikt eller nyresykdom understreker forskningen viktigheten av tidlig diagnose og medisinsk behandling for å forebygge komplikasjoner¹⁷.
Hva kan du gjøre selv?
Her er noen konkrete tiltak du kan prøve for å lindre hevelse i føttene:
Hev bena: Prøv å legge deg med føttene hevet over hjertehøyde i 15–20 minutter et par ganger om dagen.
Beveg deg jevnlig: Unngå å sitte eller stå stille for lenge av gangen.
Bruk kompresjonsstrømper: De bidrar til å redusere væskeansamlingen i bena.
Kjølende fotbad: Kan bidra til å redusere hevelse, særlig i varmt vær.
Reduser saltinntaket: Høyt natriuminntak kan bidra til væskeretensjon.
Oppsummering
Hevelse i føttene er et vanlig fenomen som oftest skyldes ufarlige årsaker som varme, graviditet eller stillesittende livsstil. Samtidig kan det være et tidlig tegn på underliggende helseproblemer som hjertesvikt, nyresykdom eller venøs insuffisiens. Ved å forstå mekanismene bak hevelsen, og ved å kjenne igjen faresignalene, kan du bedre vurdere når det er nødvendig med tiltak eller oppsøke lege.
Kilder:
Guyton, A. C., & Hall, J. E. (2020). Textbook of Medical Physiology (14th ed.). Elsevier.
Simmonds, M. J., Minahan, C. L., & Sabapathy, S. (2013). The efficacy of intermittent and continuous standing as a countermeasure for sedentary time in the workplace. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health.
Viera, A. J., & Wouk, N. (2015). Potassium disorders: hypokalemia and hyperkalemia. American Family Physician.
Rowell, L. B. (1986). Human circulation: regulation during physical stress. Oxford University Press.
Meah, V. L., Cockcroft, J. R., Backx, K., Macdonald, D. M., & Stöhr, E. J. (2016). Cardiovascular adaptations to pregnancy: insights from arterial waveforms. Journal of Physiology.
Stachenfeld, N. S. (2008). Sex hormone effects on body fluid regulation. Exercise and Sport Sciences Reviews.
Van der Linden, M. W., Westert, G. P., de Bakker, D. H., & Schellevis, F. G. (2004). The use of large general practice databases for research. Family Practice.
Ambrosy, A. P., Fonarow, G. C., Butler, J., Chioncel, O., Greene, S. J., Vaduganathan, M., ... & Gheorghiade, M. (2014). The global health and economic burden of hospitalizations for heart failure. Journal of the American College of Cardiology.
Ronco, C., Bellomo, R., & Kellum, J. A. (2019). Acute kidney injury. Lancet.
Schuppan, D., & Afdhal, N. H. (2008). Liver cirrhosis. Lancet.
Rockson, S. G. (2010). Lymphedema. American Journal of Medicine.
Munger, M. A. (2010). Use of thiazide diuretics in patients with hypertension. Journal of Clinical Hypertension.
Nicolaides, A. N. (2000). Investigation of chronic venous insufficiency: a consensus statement. Circulation.
Raff, A. B., & Kroshinsky, D. (2016). Cellulitis: a review. JAMA.
Partsch, H. (2014). Compression therapy: clinical and experimental evidence. Annals of Vascular Diseases.
Zarchi, K., & Jemec, G. B. E. (2012). Compression therapy for venous leg ulcers: a systematic review. Journal of the American Academy of Dermatology.
Ponikowski, P., Voors, A. A., Anker, S. D., Bueno, H., Cleland, J. G., Coats, A. J., ... & van der Meer, P. (2016). 2016 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. European Heart Journal.
