Hvorfor får jeg ofte hodepine, og hva kan jeg gjøre for å unngå det?

Hodepine er en av de aller vanligste helseplagene vi opplever i løpet av livet. Faktisk anslås det at så mange som 90 % av befolkningen vil oppleve hodepine minst én gang i løpet av året¹. Noen opplever hodepine som et sjeldent irritasjonsmoment, mens andre sliter med hyppige, nesten daglige smerter som påvirker både livskvalitet og funksjon i hverdagen.

Men hvorfor får vi egentlig hodepine? Og enda viktigere: Hva kan du selv gjøre for å redusere risikoen for at den oppstår?

La oss gå grundig til verks.

De vanligste årsakene til hodepine

Det er viktig å forstå at hodepine ikke er én spesifikk tilstand, men snarere et symptom med mange forskjellige mulige årsaker. Hodepine deles som regel inn i to hovedkategorier: primære og sekundære hodepiner².

Primær hodepine betyr at hodepinen i seg selv er hovedproblemet, uten at det ligger en annen sykdom bak. De mest kjente typene er:

• Tensjonshodepine: Dette er den vanligste formen. Smerten kjennes ofte som et stramt bånd rundt hodet, og den er som regel mild til moderat i styrke³.

• Migrene: En mer intens type hodepine som gjerne ledsages av kvalme, lys- og lydfølsomhet, og i noen tilfeller synsforstyrrelser⁴.

• Cluster-hodepine: En sjeldnere, men ekstremt smertefull type hodepine som ofte kommer i perioder og rammer én side av hodet⁵.

Sekundær hodepine betyr at hodepinen er et symptom på noe annet, som for eksempel:

• Nakkeplager eller muskelspenninger: Særlig ved stiv nakke og dårlig arbeidsstilling⁶.

• Kjevespenninger eller tanngnissing: Dette er ofte en oversett årsak til hodepine⁷.

• Infeksjoner: Som bihulebetennelse eller influensa.

• Synsproblemer: Ubehandlet langsynthet eller skjeve hornhinner kan gi hodepine etter mye skjermbruk⁸.

• Medisinsk sykdom: Sjeldnere, men alvorlige årsaker som høyt blodtrykk, hjernerystelse eller hjernesvulst.

Livsstilens rolle i hodepine

Livsstilen vår påvirker i høy grad risikoen for å utvikle hodepine, særlig de primære typene som tensjonshodepine og migrene.

1. Stress som trigger

Stress er kanskje den mest kjente utløsende faktoren. Når vi er stresset, spenner vi ubevisst musklene i nakke og skuldre, noe som kan føre til tensjonshodepine⁹. I tillegg øker stress hormonnivåene av kortisol og adrenalin, som igjen kan trigge migreneanfall¹⁰.

2. Søvnmangel og dårlig søvnkvalitet

Forskning viser at søvnmangel er en tydelig risikofaktor for både migrene og tensjonshodepine¹¹. Søvn er essensielt for å regulere hjernens kjemi og blodstrøm. Selv noen netter med for lite eller avbrutt søvn kan øke risikoen betydelig.

3. Kosthold og væskebalanse

Uregelmessige måltider, lavt blodsukker og dehydrering er hyppige årsaker til hodepine. Kroppen trenger jevn tilførsel av energi og væske for å opprettholde en stabil blodgjennomstrømning til hjernen¹².

4. Skjermbruk og dårlig arbeidsstilling

Mange tilbringer store deler av dagen foran skjerm, noe som kan gi anspente nakkemuskler og belastning på øynene. Begge deler kan føre til hodepine¹³.

Hva kan du gjøre for å unngå hodepine?

Heldigvis er det mye du kan gjøre selv for å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av hodepine. De beste tiltakene er ofte en kombinasjon av livsstilsendringer og forebyggende strategier.

1. Prioriter søvn av god kvalitet

Sikt på 7–9 timer god søvn per natt, og ha faste leggetider. Husk også å skape et søvnvennlig miljø: mørkt, kjølig og stille⁴.

2. Ha regelmessige måltider og drikk nok vann

Unngå lange perioder uten mat, og husk å drikke jevnt gjennom dagen. Kroppen fungerer best med stabilt blodsukker og væskebalanse¹².

3. Reduser stress med avspenningsteknikker

Avslapningsøvelser som dyp pusting, yoga eller meditasjon kan bidra til å redusere spenninger og forebygge hodepine¹⁴.

4. Ta pauser fra skjermbruk

Gjør det til en vane å ta korte pauser hver time når du jobber foran skjerm. Rull på skuldrene, strekk på nakken og gi øynene en pause¹³.

5. Fysisk aktivitet

Regelmessig mosjon, som rask gange, sykling eller svømming, kan bidra til å redusere både stress og muskelspenninger¹⁵.

6. Unngå overforbruk av smertestillende

Overforbruk av smertestillende medisiner kan faktisk føre til en type hodepine kalt medikamentoverforbrukshodepine¹⁶.

Når bør du oppsøke hjelp?

Selv om de fleste hodepiner er ufarlige, finnes det enkelte faresignaler du bør være oppmerksom på. Oppsøk lege hvis:

• Hodepinen er ny og svært intens

• Den oppstår plutselig og eksplosivt

• Du har vedvarende feber, stiv nakke eller forvirring

• Hodepinen er ledsaget av nevrologiske symptomer som synstap, talevansker eller lammelser¹⁷

Ved hyppige eller kraftige hodepiner som påvirker livskvaliteten, bør du også kontakte helsepersonell for vurdering og eventuell behandling.

Oppsummering

Hodepine er et utbredt problem som kan ha mange ulike årsaker, fra stress og søvnmangel til muskelspenninger og dehydrering. Selv om det er sjeldent farlig, kan hyppig hodepine ha stor innvirkning på dagliglivet.

Det gode nyheten er at mye kan forebygges med enkle, men effektive livsstilstiltak. Regelmessig søvn, tilstrekkelig væskeinntak, stressmestring, pauser fra skjerm, fysisk aktivitet og bevissthet rundt kosthold er alle faktorer som kan bidra til å redusere risikoen for hodepine betraktelig.

Ved å lytte til kroppens signaler og gjøre noen justeringer i hverdagen, kan du øke sjansene for flere smertefrie dager — og en bedre hverdag totalt sett.

Kilder:

1. Stovner, L. J., et al. (2007). The global burden of headache: a documentation of headache prevalence and disability worldwide. Cephalalgia.

2. Olesen, J., et al. (2006). The International Classification of Headache Disorders, 2nd edition. Cephalalgia.

3. Bendtsen, L., et al. (2010). Pathophysiology of tension-type headache. Current Pain and Headache Reports.

4. Goadsby, P. J., Holland, P. R., Martins-Oliveira, M., Hoffmann, J., Schankin, C., & Akerman, S. (2017). Pathophysiology of migraine: a disorder of sensory processing. Physiological Reviews.

5. May, A., & Leone, M. (2003). Cluster headache: pathogenesis, diagnosis, and management. The Lancet Neurology.

6. Fernández-de-Las-Peñas, C., & Cuadrado, M. L. (2016). Physical therapy for headache disorders. Current Pain and Headache Reports.

7. Conti, P. C. R., et al. (2016). Headache and temporomandibular disorders. Current Pain and Headache Reports.

8. Sheedy, J. E., et al. (2003). Symptoms and characteristics of computer-related ocular syndrome. Optometry.

9. Cathcart, S., Winefield, A. H., Lushington, K., & Rolan, P. (2010). Stress and tension-type headache mechanisms. Cephalalgia.

10. Houle, T. T., & Nash, J. M. (2008). Stress and headache chronification. Headache: The Journal of Head and Face Pain.

11. Rains, J. C. (2008). Sleep and migraine: assessment and treatment of comorbid sleep disorders. Headache: The Journal of Head and Face Pain.

12. Spigt, M., et al. (2012). A randomized trial on the effects of regular water intake on headache. Family Practice.

13. Zetterberg, C., & Forsman, M. (2017). Computer use and stress: what about the visual ergonomics? Work.

14. Nestoriuc, Y., & Martin, A. (2007). Efficacy of biofeedback for migraine: a meta-analysis. Pain.

15. Hagen, K., et al. (2012). Does exercise reduce migraine frequency and intensity? Cephalalgia.

16. Katsarava, Z., et al. (2004). Medication-overuse headache: epidemiology, diagnosis and management. The Lancet Neurology.

17. Edlow, J. A., & Panagos, P. D. (2018). Headache emergencies: diagnosis and management. Emergency Medicine Clinics of North America.