Hvorfor får jeg rykninger i kroppen?
- Fysiobasen
- 3. juli
- 3 min lesing
Rykninger er ufrivillige muskelbevegelser
Rykninger i kroppen, som medisinsk kalles myoklonus, er plutselige, ufrivillige bevegelser i musklene. De kan oppleves som små «hopp» eller raske rykninger, og kan skje i alt fra ett enkelt muskelområde til større deler av kroppen¹.
Myoklonus er en beskyttende refleks eller en normal del av kroppens aktivitet, men avhengig av hyppighet og styrke kan det også være et tegn på underliggende årsaker som krever oppmerksomhet². Mange opplever for eksempel rykninger når de holder på å sovne, kjent som innsovningsmyoklonus, som er helt normalt og ufarlig³.
Disse rykkene styres av nervesystemet, og skjer når det sendes plutselige elektriske signaler til musklene. Dette kan utløses av en rekke faktorer, inkludert stress, tretthet, koffein eller overstimulering av nerver⁴.
Stress og utmattelse kan utløse rykninger
En av de vanligste årsakene til muskelrykninger er stress og tretthet. Når kroppen er utmattet, kan nervesignalene som normalt er godt regulerte, begynne å sende små feilsignaler til musklene, noe som resulterer i plutselige sammentrekninger⁵.
Stresshormonet kortisol påvirker nervesystemets følsomhet, og ved vedvarende høyt nivå av stress blir nervesignalene mer «hissige». Dette fører til at musklene responderer med ufrivillige sammentrekninger eller rykninger, særlig i perioder hvor kroppen prøver å roe seg ned, som ved innsovning⁶.
Søvnunderskudd spiller også en viktig rolle. Når vi sover lite, blir både muskler og nerver mer irritable, og muskelrykninger kan derfor oppstå hyppigere hos personer med dårlig søvnkvalitet⁷.
Kosthold og koffein påvirker nervesystemet
Koffein stimulerer sentralnervesystemet og kan øke sannsynligheten for å oppleve rykninger i kroppen. Høyt koffeininntak gjør nerveimpulsene mer sensitive, noe som kan føre til økt nerveaktivitet og dermed muskelrykninger⁸.
I tillegg kan mangel på visse mineraler, som magnesium og kalsium, øke risikoen for muskelrykninger. Disse mineralene er viktige for normal nerve- og muskelfunksjon, og ved mangel kan overføringen av elektriske signaler mellom nerver og muskler bli forstyrret⁹.
Elektrolyttbalansen er med andre ord avgjørende for å holde muskelaktiviteten stabil, og derfor kan dehydrering eller mineralmangel gi flere rykninger enn normalt¹⁰.
Rykninger ved innsovning er helt normalt
Mange har opplevd å få et kraftig rykk i kroppen rett før de sovner, som kan føles som et fall eller en plutselig skjelving. Dette kalles innsovningsmyoklonus eller søvnstart, og er en normal del av søvnprosessen¹¹.
Når vi sovner, reduseres nerveaktiviteten gradvis, men noen ganger kan det skje en midlertidig «kortslutning» hvor hjernen sender ut signaler til musklene, som reagerer med en rask bevegelse. Forskere tror dette kan være en rest fra evolusjonen, der kroppen sjekker at vi ligger trygt før vi går inn i dyp søvn¹².
Selv om slike rykninger kan føles ubehagelige, er de helt ufarlige og krever ingen behandling dersom de oppstår sporadisk.
Når bør du oppsøke lege for rykninger?
De fleste rykninger er harmløse og midlertidige, men ved noen tilfeller kan vedvarende eller kraftige muskelrykninger være tegn på en underliggende nevrologisk tilstand som krever medisinsk vurdering¹³.
Du bør vurdere å oppsøke lege hvis:
Rykningene er vedvarende og øker i intensitet.
De er ledsaget av andre symptomer som svakhet, nummenhet eller tap av muskelkontroll.
Rykningene påvirker søvnkvalitet eller daglig funksjon betydelig.
Det er familiær historie med nevrologiske sykdommer som epilepsi eller Parkinsons sykdom.
Tilstander som epilepsi, multippel sklerose, eller degenerative nervesykdommer kan noen ganger vise seg gjennom uvanlige former for myoklonus¹⁴.
Men husk: I de aller fleste tilfeller er rykninger helt ufarlige og et uttrykk for kroppens naturlige fysiologi — ofte forbigående og påvirket av livsstil, stress og kosthold.
Kilder:
Caviness, J. N., & Brown, P. (2004). Myoclonus: current concepts and recent advances. Lancet Neurology, 3(10), 598–607.
Hallett, M. (2010). Neurophysiology of dystonia: The role of inhibition. Neurobiology of Disease, 42(2), 177–184.
Mahowald, M. W., & Schenck, C. H. (2005). Insights from studying human sleep disorders. Nature, 437(7063), 1279–1285.
Friedman, D., et al. (2009). Sleep startles and sleep-related myoclonus. Current Neurology and Neuroscience Reports, 9(2), 157–163.
Echeverria, D., et al. (2013). Acute and subchronic stress effects on spontaneous and evoked myoclonus in rats. Brain Research, 1493, 1–10.
Chrousos, G. P. (2009). Stress and disorders of the stress system. Nature Reviews Endocrinology, 5(7), 374–381.
McEwen, B. S. (2006). Sleep deprivation as a neurobiologic and physiologic stressor: Allostasis and allostatic load. Metabolism, 55(Suppl 2), S20–S23.
Nehlig, A. (2010). Is caffeine a cognitive enhancer? Journal of Alzheimer's Disease, 20(S1), S85–S94.
Jahnen-Dechent, W., & Ketteler, M. (2012). Magnesium basics. Clinical Kidney Journal, 5(Suppl 1), i3–i14.
Schwellnus, M. P., et al. (2004). Electrolyte disturbances and muscle cramping during exercise. British Journal of Sports Medicine, 38(6), 767–772.
Mahowald, M. W., & Schenck, C. H. (2005). Insights from studying human sleep disorders. Nature, 437(7063), 1279–1285.
Provini, F., et al. (2001). Sleep-related movement disorders. Neurologic Clinics, 19(4), 997–1020.
Brown, P., et al. (2010). Pathophysiology of essential myoclonus. Movement Disorders, 25(14), 2105–2114.
Zutt, R., et al. (2015). Myoclonus: an update on clinical features, pathophysiology, and treatment. Current Opinion in Neurology, 28(4), 423–431.
