Hvorfor får man dotter i ørene?
- Fysiobasen
- 28. juni
- 3 min lesing
Følelsen av å ha "dotter i ørene" oppstår når det er en ubalanse i trykket på hver side av trommehinnen. Det vanligste stedet for denne ubalansen er i mellomøret, hvor lufttrykket normalt justeres via øretrompeten – også kjent som tuba auditiva eller Eustachiske rør¹. Når dette røret ikke fungerer som det skal, klarer ikke mellomøret å utjevne trykket mot omgivelsene, og resultatet er en følelse av at øret er tett – som om det har "låst seg".
Denne følelsen kalles ofte trykk i øret, "dotter", eller midlertidig hørselsdemping. Den kan komme plutselig eller snikende, og variere i alvorlighetsgrad. I noen tilfeller kan det også oppstå svak smerte eller klikkelyder ved svelging eller gjesping.
Vanlige årsaker til dotter i ørene
Hurtige trykkendringer
Den vanligste og mest ufarlige årsaken til dotter i ørene er raske høydeforskjeller, som ved flyreiser, heisturer, fjellkjøring eller dykking². Når omgivelsestrykket endres raskt, rekker ikke alltid øretrompeten å tilpasse seg like fort, og trommehinnen bøyer seg innover eller utover.
Forkjølelse og allergi
Ved infeksjoner i øvre luftveier – som forkjølelse, bihulebetennelse eller allergisk reaksjon – kan slimhinnene i øretrompeten hovne opp. Dette hindrer normal åpning og ventilasjon av mellomøret, og fører til trykkdifferanse og dottfølelse³. Mange opplever dette typisk etter en forkjølelse hvor tetthet i nese og ører vedvarer.
Ørevokspropp
En annen hyppig årsak er ørevoks som har klumpet seg sammen og blokkerer øregangen. Dette gir ikke en trykkforskjell i seg selv, men en fysisk barriere for lyd. Resultatet oppleves som lavere hørsel og «dotter», og kan ofte forveksles med trykkdott⁴.
Væske i mellomøret
Spesielt hos barn, men også voksne etter infeksjoner, kan det samle seg væske i mellomøret (serøs otitt). Dette gir en følelse av "vann i øret", med dotter, dempet hørsel og klukkelyder ved bevegelse. Tilstanden kan vedvare i uker, og skyldes nedsatt funksjon i øretrompeten⁵.
Tensjon og kjevespenninger
Spenninger i kjeveledd og nakkemuskulatur kan påvirke trykket og funksjonen i øretrompeten, og gi dotter i ørene – ofte sammen med følelse av press i hodet eller svimmelhet. Dette sees ofte hos personer med stress eller muskulære problemer⁶.
Hvordan bli kvitt dottene? Tiltak du kan prøve selv
Ved ufarlige og forbigående dotter, finnes det en rekke tiltak som ofte hjelper:
Gjesping eller svelging: Aktiverer musklene som åpner øretrompeten og utjevner trykket.
Valsalva-manøver: Hold for nesen, lukk munnen og blås forsiktig ut. Dette kan "poppe" øret på plass.
Tyggegummi eller sugetabletter: Øker svelgerefleksen og kan hjelpe under flyreiser.
Nesespray (saltvann eller avsvellende midler): Kan redusere hevelse i slimhinner og åpne øretrompeten.
Fuktig luft eller dampinnånding: Hjelper ved forkjølelse med slim og hevelse.
Når bør man kontakte lege?
Selv om de fleste dotter i ørene er ufarlige og går over av seg selv, bør du kontakte fastlege hvis:
Dotten vedvarer i flere dager uten forbedring.
Du har smerter, feber eller væsking fra øret.
Du opplever hørselstap eller øresus samtidig.
Det er mistanke om ørevokspropp som ikke lar seg løse med oljedråper.
Du har hatt gjentatte episoder med væske i øret eller nedsatt trykkutjevning.
Ved mistanke om langvarig mellomøreproblematikk, kan du henvises til øre-nese-hals-lege for trykkmåling (tympanometri), høretest og videre vurdering.
Dotter i ørene er vanlig – men årsakene kan variere
Opplevelsen av tette ører er svært vanlig og som oftest ufarlig. I de fleste tilfeller er det snakk om midlertidig trykkforskjell eller ørevoks, som lar seg behandle enkelt. Men ved vedvarende eller tilbakevendende symptomer bør man finne den bakenforliggende årsaken. Å forstå hvorfor trykket oppstår – og hvordan man utjevner det – gir kontroll og trygghet i hverdagen.
Kilder:
Bluestone, C. D., & Klein, J. O. (2007). Otitis Media in Infants and Children. BC Decker.
Sadé, J. (1992). The Eustachian tube: structure, function, and role in the middle ear. Otology & Neurotology, 13(2), 89–97.
Poe, D. S., et al. (2001). Evaluation of eustachian tube function in patients with chronic ear disease. Laryngoscope, 111(11), 1917–1922.
Roland, P. S., & Smith, T. L. (2004). Cleaning and care of the external ear. New England Journal of Medicine, 350(14), 1401–1407.
Maw, R., & Bawden, R. (1994). Otitis media with effusion: a prospective study of 250 children. Clinical Otolaryngology, 19(1), 1–6.
Rubinstein, B., et al. (2015). Temporomandibular disorders and eustachian tube dysfunction: clinical implications. Oral Surgery, Oral Medicine, Oral Pathology and Oral Radiology, 119(6), 659–664.
