Hvorfor får man hjertebank når man er nervøs?
- Fysiobasen

- 6. juli
- 3 min lesing
Hjertebank er en følelse av at hjertet slår raskt, kraftig eller uregelmessig. Mange har opplevd denne følelsen når de er nervøse, enten før en viktig presentasjon, en eksamen eller et spennende møte. Hjertebank kan være ubehagelig, men det er ofte en helt naturlig respons fra kroppen. For å forstå hvorfor vi opplever hjertebank i nervøse situasjoner, er det viktig å forstå hvordan kroppens reaksjoner på stress fungerer.

Kroppens respons på stress
Når vi blir nervøse, aktiverer kroppen sin fight-or-flight-respons, som er en automatisk fysiologisk reaksjon på stress eller fare. Denne responsen er styrt av det autonome nervesystemet, som kontrollerer funksjoner vi ikke bevisst tenker på, som hjerterytme og pust. Når du er nervøs, får kroppen signaler om at den er i en stressende situasjon, og den begynner å forberede seg på å handle.
Effekt: Kroppen forbereder seg på å reagere på stress ved å øke hjertefrekvensen og sende blod til vitale organer.
For å gjøre dette, frigjøres hormoner som adrenalin og noradrenalin, som øker hjertefrekvensen og gjør at blodårene trekker seg sammen. Dette fører til økt blodtrykk og raskere hjerteslag, som du kan oppleve som hjertebank.
Effekt: Hormonene adrenalin og noradrenalin fører til økt hjertefrekvens og blodtrykk.
Hva skjer med kroppen?
Hjertebanken ved nervøsitet skjer som et resultat av kroppens forberedelser på å håndtere en utfordrende situasjon. Når kroppen frigjør stresshormoner, som nevnt tidligere, påvirker dette flere kroppslige funksjoner:
Økt hjertefrekvens: Hjertet slår raskere for å pumpe mer oksygenrikt blod til musklene og hjernen, slik at du er klar til å handle raskt.
Økt blodtrykk: Blodårene trekker seg sammen for å fokusere blodstrømmen mot de områdene som er viktigst i en stresssituasjon, som hjertet og musklene.
Økt pustefrekvens: Du begynner å puste raskere for å gi mer oksygen til kroppen.
Disse reaksjonene kan føre til at du føler at hjertet ditt slår hardt og raskt, og du kan bli mer oppmerksom på kroppens indre prosesser, som du vanligvis ikke merker.
Effekt: Økt hjertefrekvens, blodtrykk og pustefrekvens forbereder kroppen på stress.
Er det farlig?
Vanligvis er hjertebank i forbindelse med nervøsitet helt ufarlig. Det er kroppens naturlige reaksjon på stress, og det går som regel over når stresset eller den nervøse situasjonen er over. Hos friske mennesker vil hjertet normalisere seg etter at kroppen er ute av den stressende situasjonen.
Imidlertid, hvis du opplever hjertebank ofte eller i situasjoner der du ikke føler deg stresset eller nervøs, kan det være lurt å oppsøke lege for å få det sjekket. Hjertebank kan også være et tegn på andre helseproblemer, som hjertearytmi eller angstlidelser, som krever videre evaluering.
Effekt: Hjertebank på grunn av nervøsitet er vanligvis ufarlig, men hyppige episoder bør sjekkes medisinsk.
Hvordan håndtere hjertebank ved nervøsitet
Selv om hjertebank vanligvis ikke er farlig, kan det føles ubehagelig. Her er noen tips for å håndtere det når du føler deg nervøs:
Pust rolig: Fokuser på langsom og dyp pusting for å roe ned kroppen. Dette kan hjelpe med å redusere adrenalinproduksjonen og senke hjertefrekvensen.
Mindfulness og avslapning: Bruk avslapningsteknikker som meditasjon eller mindfulness for å roe ned nervesystemet.
Fysisk aktivitet: Lett fysisk aktivitet kan bidra til å forbruke adrenalin og redusere spenningen i kroppen.
Forberedelse: Å være godt forberedt på en stressende situasjon, som en presentasjon eller et intervju, kan redusere nervøsiteten og dermed hjertebanken.
Effekt: Pusteøvelser og avslapningsteknikker kan redusere hjertebanken ved nervøsitet.
Oppsummering
Hjertebank ved nervøsitet er en naturlig fysiologisk respons på stress, der kroppen forbereder seg på en utfordrende situasjon. Det er vanligvis ufarlig og går over etter at den stressende situasjonen er over. Hvis du opplever hyppig hjertebank uten kjent årsak, bør du vurdere å kontakte lege for en grundigere vurdering.
Kilder:
Thayer, J. F., Åhs, F., Fredrikson, M., Sollers III, J. J., & Wager, T. D. (2012). A meta-analysis of heart rate variability and neuroimaging studies: Implications for heart rate variability as a marker of stress and health. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 36(2), 747–756. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2011.11.009(Støtter forklaringen om kroppens stressrespons, økt hjertefrekvens og blodtrykk.)
Guyton, A. C., & Hall, J. E. (2021). Guyton and Hall Textbook of Medical Physiology (15th ed.). Elsevier.(Gir støtte til fysiologiske reaksjoner som økt hjertefrekvens, blodtrykksøkning og pustefrekvens under stress.)
American Heart Association. (2023). Heart palpitations. American Heart Association. https://www.heart.org/en/health-topics/arrhythmia/about-arrhythmia/heart-palpitations(Støtter informasjonen om at hjertebank ofte er ufarlig, men bør vurderes av lege hvis det opptrer ofte eller uten åpenbar årsak.)
Harvard Health Publishing. (2021). Why is my heart pounding? Harvard Medical School. https://www.health.harvard.edu/heart-health/why-is-my-heart-pounding(Støtter koblingen mellom nervøsitet, stress, frigjøring av adrenalin og hjertebank, samt tips for håndtering.)
McEwen, B. S. (2007). Physiology and neurobiology of stress and adaptation: Central role of the brain. Physiological Reviews, 87(3), 873–904. https://doi.org/10.1152/physrev.00041.2006








