Hvorfor får man kaldsvette når man er stresset?
- Fysiobasen
- 2. juli
- 3 min lesing
Når du blir stresset, kan du merke at huden plutselig blir fuktig og kjølig – dette kalles kaldsvette. Kaldsvette skiller seg fra vanlig svette ved at den ikke nødvendigvis skyldes varme eller fysisk aktivitet, men snarere kroppens umiddelbare respons på fare eller sterkt følelsesmessig stress¹.
Det som skjer, er at kroppen aktiverer det sympatiske nervesystemet, en del av det autonome nervesystemet, som styrer kroppens kamp-eller-flukt-respons. Når denne aktiveres, sendes signaler som setter hele kroppen i alarmberedskap². Huden blir blek fordi blodårene trekker seg sammen (vasokonstriksjon), samtidig som svettekjertlene stimuleres til å produsere svette, selv om kroppstemperaturen ikke er høy.
Dette er en evolusjonært nedarvet refleks som har som formål å gjøre kroppen klar for å møte en trussel, enten ved å flykte eller kjempe³.
Sympatiske nervesystem og svettekjertlene
Det finnes to typer svettekjertler i kroppen: ekkrine og apokrine svettekjertler. Ved kaldsvette er det hovedsakelig de ekkrine svettekjertlene som aktiveres⁴. Disse kjertlene finnes over hele kroppen, men er særlig tette i håndflatene, fotsålene, og pannen – som forklarer hvorfor vi ofte merker kaldsvette nettopp her.
Når stress oppstår, sender hjernen signaler via det sympatiske nervesystemet til disse svettekjertlene. De begynner å produsere fuktighet selv om kroppstemperaturen er normal, og siden blodårene samtidig trekker seg sammen, får huden en kjøligere følelse⁵.
Dette er en del av kroppens strategi for å regulere intern temperatur og sikre et godt grep i potensielt kritiske situasjoner – for eksempel for å unngå å miste taket under flukt eller kamp⁶.
Kaldsvette og adrenalin: Hormonene som styrer reaksjonen
Når du blir stresset, utløser binyrene store mengder adrenalin. Dette stresshormonet har en kraftig virkning på kroppen: hjertet slår raskere, pusten øker, og svetteproduksjonen stiger selv uten varme⁷.
Adrenalin stimulerer direkte svettekjertlene via spesifikke reseptorer og gir rask effekt, som gjør at du merker kaldsvette nærmest umiddelbart når stressresponsen aktiveres⁸.
Samtidig gjør adrenalin at blodstrømmen flyttes fra huden til indre organer og muskler. Resultatet er at huden føles kald og fuktig – det vi kjenner som kaldsvette.
Kaldsvette kan være en del av emosjonell reaksjon
Kaldsvette kan også utløses av sterke emosjoner som frykt, angst, eller intens nervøsitet. Forskning viser at følelsesmessige påkjenninger gir direkte utslag i kroppens fysiologi, spesielt gjennom samspillet mellom amygdala – hjernens fryktsenter – og det autonome nervesystemet⁹.
Når amygdala oppfatter fare, sender den signaler som setter i gang hele kamp-eller-flukt-mekanismen. Dette forklarer hvorfor selv uten fysisk anstrengelse, og selv i normale temperaturer, kan følelsesmessige situasjoner føre til kaldsvette.
Når er kaldsvette noe du bør være oppmerksom på?
Kaldsvette i seg selv er ikke farlig når det oppstår som reaksjon på stress, men det kan være et signal om at kroppen er under belastning. Dersom du opplever kaldsvette sammen med andre symptomer som:
Brystsmerter eller trykk i brystet
Svimmelhet eller besvimelse
Kvalme eller pustevansker
Følelse av sterk uro uten åpenbar årsak
Da bør du oppsøke lege, da dette kan være tegn på underliggende medisinske tilstander, som hjerteproblemer eller alvorlig angstlidelse¹⁰.
For de aller fleste er kaldsvette et forbigående fenomen knyttet til situasjonsbetinget stress, og det forsvinner vanligvis når stressnivået synker.
Kilder:
Hamm, L. L., et al. (2017). The autonomic nervous system and its impact on sweat gland function. Autonomic Neuroscience: Basic & Clinical, 203, 1–7.
Jänig, W. (2006). The integrative action of the autonomic nervous system. Cambridge University Press.
Nesse, R. M., & Schulkin, J. (2006). Neurobiology of panic and anxiety: An integrative account. Handbook of Clinical Neurology, 106, 263–284.
Sato, K., et al. (1989). Human eccrine and apocrine sweat glands. American Journal of Physiology, 256(1), R126–R132.
Wilke, K., et al. (2007). Functional anatomy of human skin sweat glands: An update. Annals of Anatomy, 189(3), 211–222.
Adolphs, R. (2002). Neural systems for recognizing emotion. Current Opinion in Neurobiology, 12(2), 169–177.
Seals, D. R., & Esler, M. D. (2000). Human ageing and the sympathoadrenal system. Journal of Physiology, 528(Pt 3), 407–417.
Krogstad, A. L., et al. (1994). Adrenergic regulation of eccrine sweat glands. Journal of Investigative Dermatology, 103(4), 509–513.
Critchley, H. D. (2002). Electrodermal responses: what happens in the brain. Neuroscientist, 8(2), 132–142.
Mittleman, M. A., et al. (1993). Triggering of acute myocardial infarction by heavy physical exertion: protection against triggering by regular exertion. New England Journal of Medicine, 329(23), 1677–1683.
