Hvorfor får man plutselig neseblod?
- Fysiobasen
- 17. juni
- 3 min lesing
Plutselig neseblod, eller det som medisinsk kalles epistakse, er et svært vanlig fenomen. I de aller fleste tilfeller er det helt ufarlig, selv om det kan virke dramatisk. Årsaken er som regel at små, overfladiske blodkar i neseslimhinnen sprekker¹.
Nesen er nemlig rik på blodårer, spesielt i fremre del av neseskilleveggen, et område som kalles Littles område, eller Kiesselbach's plexus². Dette er et knutepunkt der flere blodkar møtes, og nettopp derfor er det ekstra sårbart for blødning.
Når slimhinnen i nesen blir tørr, irritert, eller skadet, blir blodkarene mer utsatt for brist. Resultatet er neseblod som kan komme plutselig, selv uten noe tydelig ytre traume.
Tørr luft og klima gjør blodårene sårbare
En av de vanligste årsakene til plutselig neseblod er tørr luft, spesielt i vinterhalvåret når vi bruker mye innendørs oppvarming³. Tørr luft tørker ut slimhinnene i nesen, noe som gjør dem sprø og mer utsatt for små rifter og sprekker.
Når slimhinnene er tørre, trenger det veldig lite påkjenning før de fine blodkarene brister. Det kan for eksempel skje når du pusser nesen hardt, nyser, eller til og med bare gnir deg på nesen⁴.
Blodtrykk og neseblod: sammenhengen
Et plutselig neseblod kan også være knyttet til høyt blodtrykk. Når blodtrykket stiger, øker trykket på veggene i blodårene, inkludert de skjøre kapillærene i nesen⁵. Ved en plutselig trykkøkning kan disse blodkarene sprekke, og du kan få neseblod uten forvarsel.
Selv om høyt blodtrykk sjelden er den direkte årsaken til neseblod, kan det være en medvirkende faktor – spesielt hos personer med allerede svekkede eller sprø blodkar⁶.
Skader og irritasjon i nesen utløser blødning
Mekanisk påvirkning er en av de hyppigste utløserne av neseblod. Dette inkluderer:
Nesepilling: Den vanligste årsaken til neseblod hos barn⁷.
Hard pussing av nesen: Irriterer slimhinnen og kan skade blodkarene.
Nesespray overforbruk: Langvarig bruk av nesespray, spesielt medikamenter som inneholder dekongestanter, kan tørke ut slimhinnen og skade blodårene⁸.
Infeksjoner som forkjølelse eller bihulebetennelse fører også til betennelse i neseslimhinnen, som gjør blodkarene mer skjøre og utsatt for blødning⁹.
Når bør du oppsøke lege for neseblod?
I de aller fleste tilfeller er neseblod helt ufarlig og stopper av seg selv etter kort tid. Men det finnes situasjoner der det kan være grunn til å kontakte lege:
Hvis neseblodet varer i mer enn 20 minutter, til tross for riktig trykk.
Hvis du får neseblod svært ofte, uten klar årsak.
Hvis blødningen er kraftig og kommer sammen med andre symptomer som svimmelhet, svakhet eller blødninger andre steder på kroppen.
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner og opplever hyppige neseblod¹⁰.
Ved hyppige episoder kan det være nødvendig med en utredning for å utelukke blodtrykksproblemer, blodsykdommer eller andre underliggende årsaker.
Hvordan kan du forebygge neseblod?
Det finnes flere gode tiltak du kan bruke for å redusere risikoen for plutselig neseblod:
Bruk luftfukter om vinteren: Holder inneluften fuktig og hindrer uttørking av neseslimhinnen.
Unngå overforbruk av nesespray: Bruk kun anbefalt dosering og ikke over lengre perioder.
Unngå å pille deg i nesen: Dette er en av de vanligste årsakene til slimhinneskader.
Smør neseslimhinnen med fuktighetskrem: Spesielt ved tørr luft eller hyppige forkjølelser.
Behandle allergier: Allergisk irritasjon av slimhinnen øker risikoen for neseblod.
Ved å følge disse rådene kan du redusere risikoen for både spontane og tilbakevendende neseblod betydelig.
Kilder:
Tunkel, D. E., et al. (2014). Clinical practice guideline: Nosebleed (epistaxis). Otolaryngology–Head and Neck Surgery, 150(2_suppl), S1–S31.
Douglas, R., & Wormald, P. J. (2007). Update on epistaxis. Current Opinion in Otolaryngology & Head and Neck Surgery, 15(3), 180–183.
Walker, T. W., & Macfarlane, T. V. (2007). Epistaxis in the general practice setting. Journal of Laryngology & Otology, 121(9), 894–897.
Palevsky, H. I., et al. (1993). Nasal trauma: pathophysiology and management. Journal of Emergency Medicine, 11(5), 607–615.
Shargorodsky, J., et al. (2013). Epistaxis: epidemiology, risk factors, and clinical management. International Journal of General Medicine, 6, 169–177.
Pollice, P. A., & Yoder, M. G. (1997). Epistaxis: a retrospective review of hospitalized patients. Otolaryngology–Head and Neck Surgery, 117(1), 49–53.
McGarry, G. W. (1997). Nasal trauma and epistaxis. Trauma, 4(3), 175–181.
Stoopler, E. T., & Sollecito, T. P. (2013). Nasal decongestant overuse: pathophysiology and management. Dental Clinics of North America, 57(4), 693–700.
Ichimura, K., & Sakakura, Y. (1993). Nasal blood flow and nasal mucosa in allergic rhinitis. Acta Oto-Laryngologica, 113(4), 606–611.
Villwock, J. A., & Jones, K. (2013). Epistaxis: evaluation and management. Medical Clinics of North America, 97(4), 653–667.
