Hvorfor har asiatere annerledes øyne?

Mange legger merke til at personer med østasiatisk bakgrunn ofte har øyne som ser smalere ut enn hos mennesker med europeisk eller afrikansk bakgrunn. Dette er et vanlig og naturlig trekk, men hva skyldes det egentlig? Forskjellen handler ikke om «øyet» i seg selv, men om øyelokksanatomi, genetisk tilpasning – og en misforstått forestilling om hva som er «normalt». La oss se nærmere på hva som faktisk forårsaker dette visuelle inntrykket.

Hva skaper forskjellen i utseende?

Det som gjør at østasiatiske øyne ofte fremstår «smalere» eller mer mandelformede, er først og fremst strukturen rundt øyet – spesielt det øvre øyelokket og hudfoldene.

1. Epikantusfold (epicanthal fold)

   Dette er en hudfold som dekker den indre øyekroken (nær neseryggen). Den finnes naturlig hos mange mennesker fra Øst- og Sørøst-Asia, men også hos noen fra Arktis, Amerika og til og med Europa – særlig hos spedbarn¹.

2. Fravær av synlig dobbel øyelokksfold

   Mange østasiater har monolokk, det vil si at de mangler den tydelige doble hudfolden over øyet som mange andre etniske grupper har. Dette får øyet til å se «smalere» ut, selv om øyeeplet er like stort².

3. Lavere innfesting av øyelokksmuskelen

   Muskelen som løfter øyelokket (levator palpebrae superioris) fester seg lavere hos mange østasiater, noe som gir et glattere øyelokk uten markert innsenkning.

4. Mer subkutant fett

   Hos noen finnes det mer fettvev mellom øyelokket og huden, som kan gjøre øyelokket fyldigere og «glatte ut» foldene.

Fordeler med denne anatomien

• Beskyttelse mot kulde og lysrefleksjon: Det er foreslått at epikantusfolden kan ha gitt evolusjonær fordel i områder med mye snø, sterk vind eller intens solrefleksjon – f.eks. i høyfjellsområder eller arktiske strøk³.

• Mindre tåring og irritasjon: Den tette lukkemekanismen kan beskytte mot støv og tørrhet, og finnes også hos inuitter og andre arktiske befolkninger.

Begrensninger og feiloppfatninger

• Øynene er ikke mindre: Selve øyeeplet (bulbus oculi) er omtrent like stort på tvers av alle etniske grupper. Forskjellen ligger i øyelokksfolden og hudstrukturen.

• Ikke «unormalt» eller medisinsk avvik: Det er en naturlig variasjon innen menneskelig anatomi – ikke en feil eller mangel.

• Begreper som «skjeve øyne» eller «små øyne» er utdaterte og kan være støtende. Bruk heller presise og respektfulle beskrivelser som monolokk eller epikantusfold.

Er det genetisk?

Ja. Øyelokkets utseende og struktur er genetisk bestemt, og nedarves etter komplekse mønstre. Det finnes stor variasjon innenfor hver etnisk gruppe, og ikke alle asiater har epikantusfold – mens noen europeere og afrikanere også kan ha det.

Det finnes ingen enkeltgen som avgjør om man har monolokk eller dobbel fold. Det er et multifaktorielt trekk, påvirket av både gener og i noen tilfeller miljømessige tilpasninger.

Finnes det medisinske eller kirurgiske inngrep for dette?

Ja, det finnes en kosmetisk prosedyre kalt dobbel øyelokkskirurgi (blefaroplastikk), som er spesielt vanlig i noen asiatiske land. Inngrepet lager en kunstig fold i øyelokket for å endre utseendet. Dette gjøres av estetiske årsaker og er kontroversielt, da det kan være motivert av kulturelt press eller vestlig skjønnhetsideal⁴.

Oppsummering

Det som gjør at øynene til mange østasiater ser annerledes ut, handler om øyelokksanatomi – ikke øyeeplet. Hudfolden som dekker den indre øyekroken (epikantusfold) og fraværet av dobbel øyelokksfold gjør at øynene ser smalere ut. Dette er en helt naturlig og genetisk variasjon, og en del av menneskets biologiske mangfold. Slike forskjeller er verken bedre eller dårligere – bare ulike uttrykk for den samme menneskelige anatomi.

Kilder:

1. Farkas LG, Posnick JC, Hreczko TM. Anthropometric growth study of the head. Cleft Palate Craniofac J. 1992;29(4):303–308.

2. Park DH, et al. Anatomy of the upper eyelid and its clinical applications. Clin Anat. 2009;22(2):183–190.

3. Krogman WM, Iscan MY. The Human Skeleton in Forensic Medicine. Charles C. Thomas Publisher; 1986.

4. Kaw R, et al. Asian blepharoplasty: a review of anatomy and techniques. Aesthetic Plast Surg. 2016;40(3):428–435.