top of page

Hvorfor kan man nyse av sterkt lys

1. sep.
5 min lesing

Noen mennesker nyser når de går ut i sterkt sollys, ser mot en kraftig lampe eller plutselig går fra mørke til sterkt lys. Dette kan virke merkelig, fordi nysing vanligvis forbindes med støv, pollen, forkjølelse eller irritasjon i nesen. Likevel er lysutløst nysing et kjent fenomen.

Fenomenet kalles ofte fotisk nyserefleks. På engelsk omtales det noen ganger som photic sneeze reflex eller ACHOO syndrome. Det handler ikke om at lyset irriterer nesen direkte, men om at signaler fra øynene og signaler fra nesen kan påvirke hverandre i nervesystemet.

Nysing er en beskyttelsesrefleks

Nysing er egentlig en refleks som skal beskytte luftveiene. Når slimhinnen i nesen irriteres av støv, pollen, virus, sterk lukt eller andre partikler, sender sensoriske nerver signaler til hjernen. Hjernen svarer med en kraftig utpust gjennom nese og munn for å fjerne det som irriterer.

Denne refleksen involverer flere strukturer samtidig. Nerver i nesen registrerer irritasjon, hjernestammen koordinerer responsen, og muskler i brystkasse, hals, ansikt og mellomgulv aktiveres. Derfor er et nys ikke bare en liten reaksjon i nesen, men en koordinert refleks i hele luftveissystemet.

Vanlige utløsere for nysing er:

  • støv

  • pollen

  • forkjølelse

  • sterk lukt

  • irritasjon i neseslimhinnen

  • temperaturendringer

Ved lysutløst nysing skjer noe annet. Da starter signalet ikke primært i nesen, men i synssystemet.

Sterkt lys aktiverer synsnerven

Når øynene plutselig eksponeres for sterkt lys, aktiveres netthinnen. Netthinnen sender signaler videre gjennom synsnerven til hjernen. Dette gjør at pupillene trekker seg sammen, og hjernen justerer synsinntrykket for å beskytte øyet og tilpasse seg lysmengden.

Hos de fleste fører dette bare til at man myser eller trekker hodet litt bort. Hos noen kan den kraftige lysresponsen også aktivere nærliggende nervebaner som er koblet til nyserefleksen. Da kan resultatet bli ett eller flere nys.

Dette skjer særlig ved brå overgang fra mørke til sterkt lys. Det er altså ikke nødvendigvis selve sollyset alene, men den raske endringen i lysintensitet som utløser refleksen.

Trigeminusnerven spiller en viktig rolle

En av de viktigste nervene i denne reaksjonen er trigeminusnerven. Dette er en stor følenerve som registrerer signaler fra ansiktet, øynene, nesen, munnhulen og deler av hodet. Den er også sentral i vanlige nyserefleksbaner.

Når sterkt lys aktiverer øynene, kan signalaktiviteten i området rundt synssystemet påvirke trigeminusnerven. Hos personer med fotisk nyserefleks kan det virke som om nervesystemet har en litt lavere terskel for at lysrelaterte signaler sprer seg til baner som også er involvert i nysing.

Dette kan gi en slags nevrologisk “krysskobling”. Hjernen får et kraftig lyssignal, men refleksnettverket som styrer nysing blir også aktivert.

Enkelt forklart kan refleksen involvere:

  • sterkt lys mot øyet

  • aktivering av netthinnen

  • signaler via synsnerven

  • påvirkning av trigeminusnerven

  • aktivering av nyserefleksen

Det er derfor man kan nyse uten at noe faktisk irriterer nesen.

Hvorfor bare noen opplever det

Ikke alle nyser av sterkt lys. Fenomenet ser ut til å være delvis arvelig, og flere studier har antydet at det kan gå igjen i familier. Det betyr at enkelte kan ha en biologisk disposisjon for at lys lettere aktiverer nyserefleksen.

Hvor lett refleksen utløses varierer mye. Noen nyser nesten hver gang de går ut i sollys. Andre opplever det bare av og til, for eksempel når de kommer ut fra et mørkt rom eller ser opp mot en lys himmel. Noen får ett nys, mens andre får flere etter hverandre.

Faktorer som kan påvirke reaksjonen er:

  • genetisk disposisjon

  • hvor brå lysendringen er

  • hvor sterkt lyset er

  • individuell nervefølsomhet

  • om neseslimhinnen allerede er irritert

Hvis man allerede er forkjølet, allergisk eller tett i nesen, kan terskelen for å nyse være lavere. Da kan sterkt lys lettere vippe systemet over i en nyserefleks.

Det er ikke en allergi mot sollys

Det er viktig å skille fotisk nyserefleks fra allergi. Når man nyser av sterkt lys, skyldes det vanligvis ikke en allergisk reaksjon på solen. Det handler heller ikke om at lyset skader nesen. Det er en refleks i nervesystemet.

Ved allergi er immunsystemet involvert. Da reagerer kroppen på stoffer som pollen, støv eller dyrehår, og man får ofte symptomer som rennende nese, kløe, tett nese og røde øyne. Ved lysutløst nysing kan nyset komme raskt etter lyskontakt, uten andre typiske allergisymptomer.

Forskjellen er derfor:

  • allergi skyldes immunreaksjon

  • fotisk nysing skyldes nerve og refleksaktivitet

  • allergi varer ofte lenger

  • fotisk nysing kommer ofte raskt og kortvarig

  • lysutløst nysing trenger ikke gi kløe eller tett nese

Dette gjør fotisk nyserefleks til et godt eksempel på hvordan kroppen kan reagere på noe helt annet enn den reaksjonen egentlig er laget for.

Hvorfor skjer det ofte når man går ut

Mange merker refleksen når de går ut i sollys etter å ha vært inne. Inne er lysnivået ofte mye lavere enn ute, selv på overskyede dager. Når øynene plutselig møter dagslys, må synssystemet raskt tilpasse seg.

Denne raske overgangen gir et kraftig signal fra netthinnen til hjernen. Hos personer som har fotisk nyserefleks, kan dette være nok til å aktivere nyserefleksen. Derfor kan man nyse nesten umiddelbart etter at man kommer ut.

Solbriller kan redusere reaksjonen hos noen, fordi de demper lysmengden og gjør overgangen mindre brå. Det samme kan hjelpe å se litt ned eller vekk fra det sterkeste lyset når man går ut.

Er det farlig

For de fleste er fotisk nyserefleks helt ufarlig. Det er en normal variant av hvordan nervesystemet kan reagere. Den gir vanligvis bare ett eller noen få nys og går raskt over.

Det kan likevel være upraktisk i enkelte situasjoner. Hvis man nyser plutselig mens man kjører bil ut av en tunnel, ser mot sterkt lys eller håndterer noe som krever presisjon, kan det være forstyrrende. Derfor kan det være nyttig å vite at man har refleksen.

Man bør være mer oppmerksom dersom nysing kommer sammen med andre symptomer som vedvarende nesetetthet, kraftig allergi, ansiktssmerter, synsforstyrrelser eller nevrologiske symptomer. Da handler det sannsynligvis ikke bare om vanlig fotisk nyserefleks.

Hva kan hjelpe

Det finnes ingen nødvendig behandling for vanlig lysutløst nysing. Hvis det er plagsomt, handler tiltak mest om å redusere den brå lysstimuleringen. Det kan være spesielt nyttig i situasjoner der et plutselig nys kan være upraktisk.

Enkle tiltak kan være:

  • bruk solbriller i sterkt lys

  • unngå å se direkte mot solen

  • la øynene venne seg gradvis til lyset

  • se litt ned når du går ut i sterkt lys

  • behandle allergi eller tett nese hvis det senker terskelen for nysing

For de fleste holder det å vite at reaksjonen er ufarlig og ganske vanlig.

Oppsummering

Man kan nyse av sterkt lys fordi signaler fra øynene kan påvirke nervebaner som også er involvert i nyserefleksen. Fenomenet kalles fotisk nyserefleks og skyldes sannsynligvis en kobling mellom synssystemet, trigeminusnerven og refleksnettverk i hjernen. Det er vanligvis ufarlig, men kan være plagsomt dersom det skjer brått i situasjoner som krever konsentrasjon.

Kilder

  • Everett, H. C. (1964). Sneezing in response to light. Neurology, 14(5), 483–490.

  • Forrester, J. M. (1985). Sneezing on exposure to bright light as an inherited response. Human Heredity, 35(2), 113–114.

  • Breitenbach, R. A., Swisher, P. K., Kim, M. K., & Patel, B. S. (1993). The photic sneeze reflex as a risk factor to combat pilots. Military Medicine, 158(12), 806–809.


Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Lisens: Originalstudien er publisert under Creative Commons Attribution 4.0 International. Denne artikkelen er en selvstendig, redaksjonell bearbeiding av studiens metode og resultater. Formulering, struktur og kliniske forklaringer er endret. Ingen figurer eller tabeller fra originalstudien er gjengitt.
https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

199 kr

199

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysio-Open

Fysionytt+

Quizer

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

50 % rabatt på frakt

Tilgang til Fysiobasen-AI (Under utvikling)

Rabatter fra samarbeidspartnere

Eksklusive produktrabatter

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page