Hvorfor klør man?

Kløe, også kjent som pruritus, er en universell sanseopplevelse som alle mennesker har kjent. Det kan være akutt eller kronisk, lokalisert eller generalisert, og variere fra mildt ubehag til intenst og plagsomt. Men hva er det egentlig som gjør at huden klør?

Kløe oppstår når spesialiserte nerveceller i huden – kalt pruriceptorer – aktiveres og sender signaler til hjernen via ryggmargen. Dette setter i gang en refleksmessig trang til å klø, som kroppen bruker som en form for forsvarsmekanisme¹. Målet er å fjerne irritasjon, insekter, stoffer eller hudskader – og dermed beskytte kroppen.

Hvordan fungerer kløe fysiologisk?

Kløesignaler går via de samme nervene som smerte, men følger en egen bane i ryggmargen. Når pruriceptorene stimuleres – enten mekanisk, kjemisk eller termisk – sendes signalene via C-fibre (langsomme nervefibre) opp til thalamus og deretter til sensoriske områder i hjernen². Der tolkes signalene som kløe.

Kløe kan utløses av:

• Histamin: Frigjøres ved allergiske reaksjoner og aktiverer kløereseptorer.

• Cytokiner og inflammatoriske stoffer: Ved hudbetennelse, eksem eller psoriasis.

• Nevropeptider: Ved stress eller nevrologiske tilstander.

• Mekaniske stimuli: Som tørt tøy, hårstrå eller svette.

• Psykologiske faktorer: Angst, uro og oppmerksomhet kan forsterke kløefølelsen.

Vanlige årsaker til kløe

1. Tørr hud (xerosis)

   Tørr hud er den vanligste årsaken til kløe – særlig hos eldre eller om vinteren. Når huden mangler fett og fuktighet, svekkes barrierefunksjonen, og hudnervene blir mer eksponerte³.

2. Hudsykdommer

   Tilstander som eksem, psoriasis, elveblest, skabb og soppinfeksjoner er vanlige årsaker til kløe. I disse tilfellene skyldes kløen betennelse, hudskade eller reaksjon på fremmedstoff.

3. Allergiske reaksjoner

   Pollen, mat, medisiner eller kontaktallergener kan utløse histaminfrigjøring, som gir rask og intens kløe.

4. Systemiske sykdommer

   Nyresvikt, leversykdom, stoffskifteproblemer og visse krefttyper (f.eks. lymfom) kan gi kronisk kløe uten utslett⁴.

5. Psykogene årsaker

   Stress, angst og depresjon kan utløse eller forverre kløe. Det finnes også psykogene lidelser som parasittofobi, der pasienten tror de har småkryp i huden uten at noe finnes.

6. Nevrologiske årsaker

   Skader på nervesystemet, f.eks. etter helvetesild, MS eller slag, kan gi nevrogen kløe – ofte ensidig og intens, uten hudforandringer⁵.

Hvorfor klør det mer når man klør? Kløe–kløe-sirkelen

Når du klør, frigjøres det flere betennelsesstoffer i huden, og du stimulerer nerveendene enda mer. Dette fører til mer kløe og mer kløing, en selvforsterkende sirkel som kan føre til hudskade, fortykkelse og infeksjon⁶. Kronisk kløe fører ofte til søvnproblemer og redusert livskvalitet.

Hvorfor klør det ofte mer om natten?

Om natten synker kortisolnivået, som ellers virker dempende på betennelse og kløesignaler. Samtidig blir kroppen mer sensitiv for sanseinntrykk når andre stimuli (lys, lyd, aktivitet) er borte. Kløe forsterkes av ro, mørke og oppmerksomhet på kroppen⁷.

Hvordan kan man lindre kløe? Tiltak som faktisk virker

• Fuktighetskrem (uten parfyme) er førstevalg ved tørr hud

• Avkjøling: Kalde omslag, dusj eller vifte kan dempe nerveaktivitet

• Unngå kløing: Bruk trykk, berøring eller lette bank i stedet

• Antihistaminer: Effektivt ved allergisk kløe

• Kortisonkremer: Ved inflammasjon (kun etter legens anbefaling)

• Psykologiske teknikker: Mindfulness og stressreduksjon har dokumentert effekt ved kronisk kløe⁸

• Medisiner mot nevrogen kløe: Som gabapentin eller antidepressiva, ved nevrologisk årsak

Når bør du kontakte lege?

Søk medisinsk vurdering hvis:

• Kløen varer over 2–3 uker uten kjent årsak

• Du har sår, blemmer, vekttap eller feber samtidig

• Du våkner av intens kløe om natten

• Du har hatt kreft, nyre- eller leversykdom tidligere

Kilder:

1. Yosipovitch, G., & Papoiu, A. D. (2008). What causes itch in atopic dermatitis? Current Allergy and Asthma Reports, 8(4), 306–311.

2. Ikoma, A., et al. (2006). The neurobiology of itch. Nature Reviews Neuroscience, 7(7), 535–547.

3. Loden, M. (2003). Role of topical emollients and moisturizers in the treatment of dry skin barrier disorders. American Journal of Clinical Dermatology, 4(11), 771–788.

4. Weisshaar, E., & Dalgard, F. (2009). Epidemiology of itch: adding to the burden of skin morbidity. Acta Dermato-Venereologica, 89(4), 339–350.

5. Oaklander, A. L. (2011). Neuropathic itch. Seminars in Cutaneous Medicine and Surgery, 30(2), 87–92.

6. Ständer, S., et al. (2007). Therapy of chronic pruritus: a review. Acta Dermato-Venereologica, 87(5), 401–411.

7. Reich, A., et al. (2016). The vicious cycle of chronic itch. Acta Dermato-Venereologica, 96(2), 138–143.

8. Lavda, A. C., Webb, T. L., & Thompson, A. R. (2012). A meta-analysis of the effectiveness of psychological interventions for adults with skin conditions. British Journal of Dermatology, 167(5), 970–979.