top of page

Hvorfor pulsvariabilitet sier noe om restitusjon

3. okt.
2 min lesing

Oppdatert: for 4 døgn siden

Pulsvariabilitet, ofte kalt HRV (heart rate variability), beskriver variasjonen i tiden mellom hvert hjerteslag. Selv om hjertet slår med en relativt stabil rytme, er ikke intervallet mellom slagene helt identisk. Denne variasjonen styres hovedsakelig av det autonome nervesystemet.

Behandler undersøker pulsen ved håndleddet.
Behandler undersøker pulsen ved håndleddet.

I idrettsfysiologi brukes pulsvariabilitet ofte som en indikator på restitusjon, stressnivå og kroppens evne til å tilpasse seg trening. En høyere pulsvariabilitet forbindes vanligvis med god restitusjon og balansert autonom regulering.


Det autonome nervesystemet

Hjerterytmen reguleres kontinuerlig av det autonome nervesystemet, som består av to hovedkomponenter. Disse systemene arbeider sammen for å regulere kroppens fysiologiske balanse.


De to delene av systemet har ulike funksjoner.

• det sympatiske nervesystemet øker hjertefrekvensen

• det parasympatiske nervesystemet reduserer hjertefrekvensen

• begge systemene påvirker intervallet mellom hjerteslag

• balansen mellom systemene påvirker pulsvariabiliteten

Når kroppen er avslappet og restituert, vil parasympatisk aktivitet ofte dominere.


Hva høy pulsvariabilitet betyr

En høy pulsvariabilitet betyr at kroppen raskt kan tilpasse hjerterytmen til ulike fysiologiske behov. Dette tolkes ofte som et tegn på god autonom regulering.


Høy HRV forbindes ofte med:

• god restitusjon

• lav fysiologisk stressbelastning

• effektiv regulering av nervesystemet

• god treningsadaptasjon

Hos godt trente individer kan HRV ofte være høyere enn hos mindre trente personer.


Hva lav pulsvariabilitet kan indikere

Lav pulsvariabilitet betyr at intervallet mellom hjerteslagene varierer mindre. Dette kan være et tegn på økt sympatisk aktivitet eller redusert parasympatisk aktivitet.


Dette kan blant annet oppstå ved:

• høy treningsbelastning

• utilstrekkelig restitusjon

• psykisk stress

• søvnmangel

• sykdom eller infeksjon

Derfor brukes HRV ofte av idrettsutøvere og trenere for å overvåke belastning og restitusjon over tid.


Pulsvariabilitet og treningsbelastning

Når kroppen utsettes for hard trening, øker aktiviteten i det sympatiske nervesystemet. Dette kan midlertidig redusere pulsvariabiliteten.


Over tid kan treningsadaptasjoner føre til motsatt effekt.

• økt parasympatisk aktivitet

• lavere hvilepuls

• høyere pulsvariabilitet

• mer effektiv autonom regulering

Disse endringene er ofte forbundet med forbedret kondisjon og bedre fysiologisk kapasitet.


Faktorer som påvirker HRV

Pulsvariabilitet påvirkes av mange faktorer og kan variere fra dag til dag. Derfor er det vanlig å se på trender over tid fremfor enkeltmålinger.


Flere faktorer kan påvirke HRV.

• søvnkvalitet

• treningsbelastning

• psykisk stress

• hydrering

• sykdom

Ved å overvåke pulsvariabilitet over tid kan man få bedre innsikt i hvordan kroppen responderer på belastning.


Oppsummering

Pulsvariabilitet beskriver variasjonen i tiden mellom hjerteslag og reflekterer balansen i det autonome nervesystemet. Høy HRV forbindes ofte med god restitusjon og effektiv fysiologisk regulering, mens lav HRV kan indikere økt belastning eller stress. Derfor brukes HRV i økende grad som et verktøy for å overvåke restitusjon og treningsrespons.


Kilder

  1. Shaffer, F., & Ginsberg, J. P. (2017). An overview of heart rate variability metrics and norms. Frontiers in Public Health, 5, 258.

  2. Plews, D. J., et al. (2013). Heart rate variability and training intensity distribution in endurance athletes. European Journal of Applied Physiology, 113(12), 3063–3072.

  3. Stanley, J., et al. (2013). Cardiac parasympathetic reactivation following exercise. Sports Medicine, 43(12), 1259–1277.



Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Lisens: Originalstudien er publisert under Creative Commons Attribution 4.0 International. Denne artikkelen er en selvstendig, redaksjonell bearbeiding av studiens metode og resultater. Formulering, struktur og kliniske forklaringer er endret. Ingen figurer eller tabeller fra originalstudien er gjengitt.
https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

​

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

​

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

199 kr

199

Hver måned

​

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysio-Open

Fysionytt+

Quizer

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

50 % rabatt på frakt

Tilgang til Fysiobasen-AI (Under utvikling)

Rabatter fra samarbeidspartnere

Eksklusive produktrabatter

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page