Hvorfor renner nesen i kald luft?

Du går ut en kald vinterdag, og etter få minutter begynner det å dryppe fra nesen. Fenomenet blir ofte ekstra tydelig under løping, skigåing eller raske gåturer, men kan også oppstå når du står helt stille. Sekretet er som regel klart og tynt, og plagene avtar ofte kort tid etter at du kommer inn i varmen.

Rennende nese i kulde skyldes vanligvis ikke forkjølelse eller allergi. Det er først og fremst en fysiologisk reaksjon som oppstår fordi nesen skal varme opp, fukte og filtrere luften før den når lungene. Når luften er kald og tørr, må slimhinnen arbeide hardere. Da kan produksjonen av væske bli større enn det nesen klarer å holde tilbake.

⠀

Nesen behandler luften før den når lungene

Nesehulen er mer enn en kanal for luft. Den fungerer som en del av kroppens beskyttelsessystem og bidrar til å tilpasse innåndingsluften til forholdene i de nedre luftveiene.

Nesen skal blant annet:

• varme opp kald luft

• tilføre fuktighet

• filtrere støv og partikler

• fange opp mikroorganismer

• regulere luftstrømmen

• støtte luktesansen

• beskytte svelget, luftrøret og lungene

⠀

Neseslimhinnen har en stor overflate og er rik på blodårer. Når luft passerer gjennom nesen, overføres varme fra blodet til luften. Samtidig fordamper vann fra slimhinneoverflaten og øker luftfuktigheten.

⠀

Dette skjer svært raskt. Før luften når luftrøret, er den vanligvis blitt betydelig varmere og mer fuktig enn uteluften. Jo kaldere og tørrere luften er, desto mer varme og væske må nesen tilføre.

⠀

Kald luft inneholder lite vann

Kald luft kan holde på mindre vanndamp enn varm luft. Det betyr at luften kan ha høy relativ luftfuktighet samtidig som den totale mengden vann fortsatt er lav.

Når tørr vinterluft trekkes inn gjennom nesen, må slimhinnen avgi mer vann for å fukte den. Ved hvert innpust fordamper derfor væske fra slimhinnen.

Dette øker behovet for:

• væsketilførsel til slimhinnen

• blodstrøm i nesens blodårer

• aktivitet i slimproduserende kjertler

• regulering gjennom det autonome nervesystemet

⠀

Dersom væskeproduksjonen blir større enn fordampningen og drenasjen bakover mot svelget, samler det seg sekret i nesegangene. Overskuddet renner deretter ut gjennom neseborene.

⠀

Dette forklarer hvorfor problemet ofte er tydeligst på kalde og tørre dager. Det er ikke nødvendigvis kulden alene som utløser reaksjonen, men kombinasjonen av lav temperatur og lavt absolutt fuktighetsinnhold.

⠀

Slimhinnen reagerer raskt på temperaturendringen

Neseslimhinnen inneholder temperaturfølsomme og kjemisk følsomme nerveender. Når kald luft treffer slimhinnen, registreres temperaturfallet raskt.

Signalene påvirker det autonome nervesystemet, som igjen regulerer blodårer og kjertler i nesen. Reaksjonen kan blant annet føre til:

• økt blodtilførsel

• utvidelse av blodårer

• økt kjertelaktivitet

• mer vannaktig sekret

• hevelse i slimhinnen

• endret luftmotstand

⠀

Dette er en refleksreaksjon. Du trenger ikke være kald i resten av kroppen for at nesen skal reagere. Det er nok at slimhinnen utsettes for kald luft.

⠀

Reaksjonen kan derfor komme svært raskt, ofte i løpet av de første minuttene utendørs.

⠀

Sekretet er vanligvis tynt og klart

Væsken som renner fra nesen i kulde, er som regel vannaktig. Den består hovedsakelig av vann, men inneholder også slimstoffer, elektrolytter, antistoffer og andre beskyttende proteiner.

Det tynne sekretet har flere funksjoner:

• holder slimhinnen fuktig

• fanger opp partikler

• beskytter overflatecellene

• støtter transporten av slim bakover

• bidrar til normal aktivitet i flimmerhårene

⠀

Flimmerhårene er små bevegelige strukturer på slimhinnecellenes overflate. De transporterer slim, partikler og mikroorganismer mot svelget, hvor materialet svelges eller fjernes.

⠀

Ved forkjølelse kan sekretet etter hvert bli tykkere på grunn av betennelse, immunceller og endringer i slimsammensetningen. Ved ren kuldereaksjon forblir det vanligvis klart og tynt.

⠀

Noe av væsken kan være kondensert utåndingsluft

Ikke all væsken i nesen produseres nødvendigvis av kjertlene. Noe kan komme fra vanndamp i utåndingsluften.

Luften som forlater lungene, er varm og fuktig. Når den møter de kalde områdene i nesen, kan noe av vanndampen kondensere til væske. Det samme prinsippet kan sees når varm pust danner synlig damp i kald luft.

⠀

Nesen forsøker normalt å gjenvinne både varme og fuktighet under utpust. I kaldt vær kan denne prosessen føre til at mer væske blir liggende igjen i nesegangene.

Den rennende nesen kan derfor skyldes en kombinasjon av:

• økt sekresjon fra slimhinnen

• væske som trekkes til slimhinneoverflaten

• kondensasjon fra utåndingsluften

• redusert fordampning i enkelte områder

• midlertidig endret transport av slim

⠀

Det er vanskelig å angi hvor mye hver mekanisme bidrar hos den enkelte, men sammen kan de forklare den tydelige vannaktige sekresjonen.

⠀

Blodårene hjelper til med å varme opp luften

Neseslimhinnen inneholder et tett nettverk av blodårer. Disse fungerer som en varmeveksler.

Når kald luft kommer inn, kan blodstrømmen i slimhinnen øke. Varmt blod avgir varme til luften, slik at temperaturen stiger før luften når de mer sårbare nedre luftveiene.

⠀

Økt blodtilførsel kan samtidig føre til at slimhinnen sveller. Derfor kan noen oppleve både rennende og tett nese i kulden.

Det kan oppstå en kombinasjon av:

• mer sekret

• smalere neseganger

• økt luftmotstand

• behov for å snufse

• overgang til mer munnpusting

⠀

Hvor tydelig hevelsen blir, varierer mellom personer. Noen får først og fremst rennende nese, mens andre merker tetthet som hovedproblem.

⠀

Fysisk aktivitet øker kravene til nesen

Under trening øker ventilasjonen. Du trekker inn betydelig mer luft per minutt enn når du sitter i ro.

Da må nesen:

• varme opp et større luftvolum

• tilføre mer fuktighet

• filtrere flere partikler

• håndtere raskere luftstrøm

• kompensere for større fordampning

⠀

Resultatet kan bli mer væskeproduksjon og tydeligere rennende nese.

Ved høy intensitet begynner mange også å puste mer gjennom munnen. Da passerer deler av luften utenom nesens varme- og fuktesystem. Dette kan redusere belastningen på nesen, men øker samtidig eksponeringen av svelg og nedre luftveier for kald og tørr luft.

⠀

Vinteridrettsutøvere kan være spesielt utsatt fordi de kombinerer:

• høy ventilasjon

• langvarig kuldeeksponering

• tørr luft

• vind

• gjentatte treningsøkter

• stor totalbelastning på luftveiene

⠀

Langrennsløpere og andre utholdenhetsutøvere rapporterer derfor ofte rennende nese, tett nese, hoste eller irritasjon i luftveiene.

⠀

Vind gjør kuldepåvirkningen sterkere

Vind fjerner det varme og fuktige luftlaget som ellers kan dannes foran nesen og munnen. Dermed utsettes slimhinnen for en mer direkte strøm av kald og tørr luft.

Ved motvind øker også luftstrømmen gjennom nesen, særlig under sykling, løping og skigåing.

Vind kan derfor bidra til:

• raskere avkjøling av slimhinnen

• større fordampning

• mer irritasjon

• økt sekresjon

• sterkere kuldefølelse i ansiktet

⠀

Et skjerf, en buff eller en maske foran nese og munn kan redusere denne effekten ved å holde tilbake noe varme og fuktighet fra utåndingsluften.

⠀

Noen reagerer sterkere enn andre

Det finnes store individuelle forskjeller i hvor mye nesen renner i kulde. Enkelte får nesten ingen symptomer, mens andre må tørke nesen kontinuerlig.

Forskjellene kan påvirkes av:

• slimhinnens følsomhet

• autonom nerveaktivitet

• neseanatomi

• allergi

• astma

• tidligere luftveisplager

• alder

• legemiddelbruk

• hvor vant personen er til kulde

• intensiteten på fysisk aktivitet

⠀

Personer med allerede følsomme slimhinner kan reagere sterkere. Dette gjelder blant annet noen med ikke-allergisk rhinitt, allergisk rhinitt eller kronisk irritasjon i nesen.

⠀

Også personer uten diagnostisert nesesykdom kan ha stor variasjon i refleksresponsen på kulde.

⠀

Kuldeutløst rhinitt er ofte ikke allergisk

Rhinitt betyr betennelse eller irritasjon i neseslimhinnen og kan gi rennende nese, tetthet, nysing og kløe.

Ved allergisk rhinitt utløses symptomene av allergener som pollen, husstøvmidd eller dyr. Kuldeutløst rennende nese skyldes som regel ikke en allergisk reaksjon.

⠀

Hos enkelte inngår kuldereaksjonen i ikke-allergisk rhinitt. Da reagerer nesen på fysiske eller kjemiske stimuli uten at immunsystemet reagerer mot et bestemt allergen.

Vanlige utløsere ved ikke-allergisk rhinitt kan være:

• kald luft

• temperaturendringer

• røyk

• parfyme

• sterke lukter

• alkohol

• sterk mat

• luftforurensning

⠀

Symptomene kan ligne allergi, men kløe i øyne og nese er ofte mindre fremtredende. Allergitester er vanligvis negative.

⠀

Noen har en blanding av allergisk og ikke-allergisk rhinitt. Kulde kan da forsterke symptomer som allerede finnes.

⠀

Hvordan skille kuldereaksjon fra forkjølelse?

Rennende nese i kulde og virusforkjølelse kan ligne, men tidsforløpet er ofte forskjellig.

Kjennetegn	Kuldeutløst rennende nese	Forkjølelse
Start	Kort tid etter kuldeeksponering	Gradvis over timer eller dager
Sekret	Vanligvis klart og tynt	Ofte klart først, senere tykkere
Varighet	Avtar ofte inne i varmen	Vedvarer gjennom dagen
Feber	Vanligvis ikke	Kan forekomme
Sår hals	Vanligvis ikke	Vanlig
Sykdomsfølelse	Vanligvis ikke	Kan være tydelig
Hoste	Ikke typisk alene	Vanlig
Utløser	Kald eller tørr luft	Virusinfeksjon

⠀

Kulde i seg selv skaper ikke en virusinfeksjon. Forkjølelse skyldes smitte med virus.

⠀

Vinteren kan likevel øke smitterisikoen indirekte fordi mennesker oppholder seg mer innendørs, har tettere kontakt og eksponeres for tørr inneluft. Kulde kan også påvirke lokale forsvarsmekanismer i luftveiene, men dette er noe annet enn at man blir forkjølet bare av å være kald.

⠀

Skiløpernese kan bli et vedvarende problem

Begrepet skiløpernese brukes noen ganger om uttalt rennende nese hos personer som trener mye i kald luft.

Hos vinteridrettsutøvere kan gjentatt eksponering bidra til en mer følsom slimhinne. Høy ventilasjon og kald, tørr luft kan over tid påvirke både nesen og de nedre luftveiene.

Mulige symptomer er:

• vedvarende rennende nese

• nesetetthet

• hoste

• slim i luftveiene

• irritasjon i halsen

• piping i brystet

• tung pust ved aktivitet

⠀

Rennende nese alene er som regel ufarlig. Dersom plagene ledsages av hoste, piping eller redusert prestasjon, kan det være relevant å vurdere anstrengelsesutløst bronkokonstriksjon eller annen luftveisproblematikk.

⠀

Dette er særlig viktig hos personer med astma eller tidligere luftveissymptomer.

⠀

Munnpusting løser ikke nødvendigvis problemet

Når nesen tetter seg eller renner, begynner mange å puste gjennom munnen. Det kan oppleves lettere på kort sikt, særlig under hard aktivitet.

Munnpusting omgår imidlertid mye av nesens varme- og fuktefunksjon. Kald luft kommer da mer direkte ned i svelget og luftveiene.

Dette kan bidra til:

• tørr munn

• sår hals

• hoste

• irritasjon i luftveiene

• ubehag i brystet

• økt risiko for bronkial sammentrekning hos disponerte

⠀

Ved rolig aktivitet kan det være nyttig å puste gjennom nesen så lenge det føles naturlig. Under høy intensitet er munnpusting ofte nødvendig for å dekke ventilasjonsbehovet.

Målet er derfor ikke å tvinge frem nesepusting under alle forhold, men å redusere unødvendig eksponering når det er praktisk mulig.

⠀

Et skjerf eller en buff kan redusere plagene

Å dekke til nese og munn er et enkelt tiltak som kan redusere rennende nese hos enkelte.

Materialet fanger opp varme og fuktighet fra utåndingsluften. Luften som trekkes inn ved neste pust, blir dermed mindre kald og tørr.

Dette kan redusere:

• avkjøling av slimhinnen

• fordampning av vann

• irritasjon

• behovet for sekresjon

• ubehag i svelg og luftveier

⠀

Plagget bør ikke sitte så tett at det gjør pusten tung eller blir svært vått. Under aktivitet må det justeres etter intensitet og temperatur.

Spesialmasker og varmevekslere kan være nyttige for enkelte vinterutøvere eller personer med tydelige kuldeutløste luftveissymptomer.

⠀

Saltvann kan støtte slimhinnen

Saltvannsspray eller neseskylling kan bidra til å holde slimhinnen fuktig og fjerne partikler og overskuddsslim.

Isoton saltvannsløsning har omtrent samme saltkonsentrasjon som kroppsvæsken og tolereres vanligvis godt. Hyperton saltvannsløsning har høyere saltkonsentrasjon og kan redusere hevelse hos enkelte, men kan også svi eller irritere mer.

⠀

Saltvann kan være aktuelt:

• før kuldeeksponering

• etter aktivitet

• ved tørr inneluft

• når sekretet føles seigt

• ved samtidig irritasjon fra støv eller partikler

⠀

Det er viktig å bruke rent utstyr og egnet vann ved omfattende neseskylling. Vanlig springvann bør ikke brukes ukritisk i neseskyllesystemer uten korrekt behandling.

⠀

Saltvann reduserer ikke nødvendigvis selve refleksreaksjonen, men kan bedre komforten og slimhinnens funksjon.

⠀

Legemidler er sjelden nødvendig ved milde plager

For de fleste er rennende nese i kulde en ufarlig plage som ikke trenger medisinsk behandling.

Ved uttalte symptomer kan lege i enkelte tilfeller vurdere nesespray som reduserer sekretproduksjonen. Antikolinerg nesespray med ipratropium kan ha effekt ved vannaktig rhinoré, særlig ved ikke-allergisk rhinitt.

⠀

Denne typen spray reduserer sekresjonen fra kjertlene, men har vanligvis mindre effekt på tetthet.

Vanlige hensyn er:

• tørrhet i nesen

• irritasjon

• neseblødning

• behov for riktig dosering

• vurdering av annen sykdom

• mulige kontraindikasjoner

⠀

Slimhinneavsvellende nesespray kan redusere tetthet kortvarig, men er ikke spesielt rettet mot vannaktig sekresjon. Langvarig bruk kan gi rebound-tetthet og bør derfor unngås.

⠀

Allergimedisiner har begrenset effekt dersom reaksjonen ikke er allergisk. Behandlingen bør derfor tilpasses årsaken fremfor bare symptomet.

⠀

Praktiske grep på kalde dager

Plagene kan ikke alltid fjernes helt, men flere tiltak kan gjøre dem mer håndterbare.

Du kan prøve å:

• dekke nese og munn med buff eller skjerf

• varme opp gradvis før høy intensitet

• bruke nesepusting ved lav intensitet

• tørke nesen skånsomt fremfor å gni huden

• bruke saltvann ved tørr og irritert slimhinne

• redusere eksponeringen for røyk og sterke lukter

• skifte våt buff eller maske ved lange økter

• legge de hardeste øktene til mildere tidspunkt

• puste roligere når aktiviteten tillater det

• beskytte huden rundt nesen med en mild barrierekrem

⠀

Hyppig tørking kan irritere huden under nesen. Mykt papir og en uparfymert fuktighetskrem eller barrierekrem kan redusere sårhet.

⠀

Det er ikke nødvendig å unngå fysisk aktivitet bare fordi nesen renner. Tiltakene bør først og fremst gjøre aktiviteten mer komfortabel.

⠀

Når symptomene bør undersøkes

Klar væske fra begge nesebor som oppstår i kulde og avtar i varme, er som regel en normal reaksjon.

Det kan være lurt å få en vurdering dersom symptomene:

• vedvarer uavhengig av temperatur

• gir betydelig redusert livskvalitet

• ledsages av uttalt nesetetthet

• kommer sammen med piping eller tung pust

• gir gjentatte neseblødninger

• ledsages av ansiktssmerter eller feber

• fører til langvarig redusert luktesans

• hovedsakelig rammer ett nesebor

• oppstår med blodig eller illeluktende sekret

• begynte etter en hodeskade eller operasjon

⠀

Ved klar, vannaktig væske som vedvarende renner fra bare ett nesebor, særlig etter hodeskade eller neseoperasjon, må lekkasje av hjernevæske vurderes. Dette er sjeldent, men krever medisinsk vurdering.

⠀

Akutte pustevansker, betydelig hevelse i ansikt eller svelg eller raskt utviklende allergiske symptomer krever rask helsehjelp.

⠀

Oppsummering

Nesen renner i kald luft fordi den skal varme opp og fukte innåndingsluften før den når lungene. Kald luft inneholder lite vann, og slimhinnen må derfor tilføre mer fuktighet. Økt blodstrøm, nerveaktivitet, kjertelsekresjon og kondensasjon fra utåndingsluften kan sammen skape et overskudd av klart og tynt sekret. Reaksjonen blir ofte sterkere under trening fordi ventilasjonen øker. For de fleste er dette en normal og ufarlig respons. Buff foran nese og munn, gradvis oppvarming og saltvann kan redusere plagene. Ved ensidige, vedvarende eller blodige symptomer, eller dersom rennende nese ledsages av pustevansker, bør andre årsaker vurderes.

⠀

Kilder

• Cole, P. (2000). The respiratory role of the upper airways. Mosby’s Respiratory Care Clinics of North America, 6(1), 1–18.

• Silvers, W. S. (1991). The skier’s nose: A model of cold-induced rhinorrhea. Annals of Allergy, 67(1), 32–36.

• Settipane, R. A. & Kaliner, M. A. (2013). Nonallergic rhinitis. American Journal of Rhinology & Allergy, 27(Suppl. 1), S48–S51.

⠀