Hvorfor rumler magen?
- Fysiobasen
- 24. juni
- 3 min lesing
Rumling i magen er helt normalt
De fleste av oss har opplevd at magen begynner å rumle, gjerne i stille omgivelser som på jobb, under et møte eller på bussen. Denne lyden, som medisinsk kalles borborygmi, oppstår når gass og væske beveger seg gjennom mage-tarm-kanalen¹.
Rumling i magen er en naturlig del av fordøyelsen og skjer både når vi er sultne og når vi nettopp har spist. Det er altså ikke et sikkert tegn på at magen er tom, selv om vi ofte forbinder det med sult².
Hvordan oppstår lyden?
Lyden oppstår når tarmens muskulatur trekker seg sammen i en prosess som kalles peristaltikk. Peristaltikk er bølgeaktige muskelsammentrekninger som presser innholdet i fordøyelseskanalen fremover, fra magesekken gjennom tynntarmen og videre til tykktarmen³.
Når mat, væske og fordøyelsesgasser blir presset gjennom disse smale passasjene, dannes vibrasjoner som vi oppfatter som romling⁴. Fordøyelsesgassene, som hovedsakelig består av nitrogen, oksygen, karbondioksid, hydrogen og metan, er et naturlig biprodukt av fordøyelsen og tarmbakterienes aktivitet⁵.
Selv når magen er tom, fortsetter tarmen å jobbe. Dette skyldes det som kalles det migrerende motoriske kompleks (MMC), som er en serie med elektriske impulser som holder tarmen i bevegelse mellom måltider⁶. MMC sørger for å «rengjøre» fordøyelsessystemet og forflytte rester av mat og slim, noe som også skaper lydene vi kjenner som rumling.
Derfor rumler magen ekstra høyt når du er sulten
Magen rumler ekstra tydelig når den er tom, fordi det ikke er mat til å dempe lydbølgene som oppstår når gass og væske beveger seg gjennom tarmen⁷. Når fordøyelseskanalen er fylt med mat, absorberes mye av vibrasjonene, og lydene blir mindre merkbare.
Samtidig skilles det ut hormoner som stimulerer sult og aktiverer fordøyelsesorganene til å forberede seg på inntak av mat. Dette øker peristaltikken og dermed også lydene i magen⁸.
Forskning viser at hormonet ghrelin, som øker appetitten, også stimulerer mage-tarm-bevegelsene, noe som gjør at sultfølelsen og rumlingen ofte opptrer samtidig⁹.
Kan rumling i magen bety at noe er galt?
I de aller fleste tilfeller er rumling i magen helt normalt og ufarlig. Men dersom du samtidig opplever symptomer som magesmerter, oppblåsthet, diaré eller forstoppelse, kan det være tegn på underliggende fordøyelsesproblemer, som irritabel tarm-syndrom (IBS) eller matintoleranser¹⁰.
Overdreven inntak av visse matvarer, som bønner, kål og kullsyreholdige drikker, kan også øke gassproduksjonen i tarmen og gjøre rumlingen mer fremtredende¹¹.
Stress spiller også en rolle. Det autonome nervesystemet påvirker fordøyelsen, og ved høyt stressnivå kan tarmaktiviteten øke, noe som fører til mer merkbar rumling¹².
Hva kan du gjøre for å redusere rumlingen?
Dersom du ønsker å redusere rumlingen, kan følgende tiltak hjelpe:
Spis regelmessige måltider: Dette holder tarmen i jevn aktivitet og reduserer sultindusert rumling.
Unngå matvarer som øker gassproduksjonen: Begrens inntaket av matvarer kjent for å gi mye gass, som belgfrukter og kullsyreholdig drikke.
Reduser stressnivået: Avslapningsteknikker som dyp pusting og mindfulness kan roe ned fordøyelsessystemet.
Hold deg hydrert: Nok væske hjelper tarmen å bevege seg smidig og reduserer luftansamlinger.
Husk at litt rumling er helt normalt – faktisk et tegn på at fordøyelsessystemet fungerer som det skal!
Kilder:
Camilleri, M., & Linden, D. R. (2016). Measurement of gastrointestinal and colonic motor functions in humans and animals. Cell and Tissue Research, 364(2), 343–354.
Quigley, E. M. M. (2011). Gastrointestinal motility disorders. Medicine, 39(3), 134–138.
Hasler, W. L. (2007). The physiology of gastric motility and gastric emptying. In Yamada’s Textbook of Gastroenterology (Vol. 1).
Holtmann, G., & Talley, N. J. (2014). Functional gastrointestinal disorders: Introduction, pathophysiology, clinical features and diagnosis. Best Practice & Research Clinical Gastroenterology, 28(3), 357–366.
Suarez, F. L., Springfield, J., & Levitt, M. D. (1997). Identification of gases responsible for the odour of human flatus and evaluation of a device purported to reduce this odour. Gut, 40(1), 20–24.
Deloose, E., et al. (2012). The migrating motor complex: control mechanisms and its role in health and disease. Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology, 9(5), 271–281.
Zhu, Y., et al. (2013). Effect of food consistency on gastric emptying and intragastric meal distribution. Neurogastroenterology & Motility, 25(10), e729–e738.
Müller, T. D., et al. (2015). Ghrelin. Molecular Metabolism, 4(6), 437–460.
Müller, T. D., et al. (2015). Ghrelin. Molecular Metabolism, 4(6), 437–460.
Simrén, M., et al. (2013). Intestinal microbiota in functional bowel disorders: a Rome foundation report. Gut, 62(1), 159–176.
Levitt, M. D., et al. (1996). Studies of gas production and elimination in the human colon. Gastroenterology, 111(4), 1287–1294.
Mayer, E. A. (2011). Gut feelings: the emerging biology of gut–brain communication. Nature Reviews Neuroscience, 12(8), 453–466.
