Latissimus Dorsi

Latissimus dorsi er en av kroppens største og mest kraftfulle muskler. Den dekker store deler av ryggen og er sterkt involvert i bevegelser som krever kraftig trekking av armen bakover eller innover – som ved svømming, roing og klatring. Muskelen kalles ofte bare «lats», og er særlig kjent for sin V-formede effekt på overkroppen hos veltrente personer.

Latissimus dorsi har flere utspring og et felles feste, noe som gjør at den trekker armen i flere retninger – avhengig av hvilke deler som aktiveres. Den er også viktig for kroppsholdning, pust og stabilitet av rygg og skulder.

Latissumus Dorsi - Detaljert Tabell

Tema	Forklaring
Navn	Latissimus dorsi (betyr “den bredeste ryggmuskelen”)
Anatomisk plassering	En stor, vifteformet muskel som dekker store deler av nedre rygg og flanker, og strekker seg fra thorakale og lumbale ryggvirvler, bekkenet og ribbene til overarmsbenet.
Utspring	– Ryggtaggene på T7–T12  – Thoracolumbal fascie (lumbale ryggtagger og korsbenet)  – Crista iliaca (bakre hoftekam)  – De nederste 3–4 ribbene  – Noen ganger fra angulus inferior scapulae
Feste	Sulcus intertubercularis på humerus (mellom crista tuberculi major og minor) – på forsiden av overarmsbenet, medialt og anteriort
Nerveforsyning	N. thoracodorsalis (fra plexus brachialis, C6–C8)
Blodforsyning	A. thoracodorsalis (gren fra a. subscapularis)  I tillegg bidrag fra a. intercostalis posterior og lumbale grener
Hovedfunksjoner	– Ekstensjon av skulderleddet (fører armen bakover)  – Adduksjon av armen (fører armen inn mot kroppen)  – Innadrotasjon av humerus  – Kan bidra til kraftig inspirasjon ved forsert pust når overekstremiteten er fiksert
Type muskel	Overflatisk ryggmuskel, tilhører den øvre ekstremitetens egenmuskulatur (selv om den har utspring fra truncus)
Relasjoner	– Ligger over den dype ryggmuskulaturen (erector spinae og thoracolumbal fascie)  – Deler innrykk og fascieforbindelser med gluteus maximus via thoracolumbal fascie  – Deler funksjon og bevegelser med teres major i overarmen
Klinisk relevans	– Viktig ved armbruk i klatring, roing og svømming  – Brukes ofte ved rekonstruktiv plastikkirurgi (f.eks. latissimus dorsi flap)  – Vanlig kilde til kompensatorisk overaktivitet ved svakhet i rotatormansjetten
Treningsaktivering	Øvelser som aktiverer latissimus dorsi best ifølge EMG-studier:  – Pull-ups og chin-ups  – Nedtrekk med bredt grep  – Stående roing og sittende kabelroing  – Enarms hantelroing
Skader og plager	– Overbelastning kan gi muskelsmerter og stramhet i flanke og nedre rygg  – Skade på thoracodorsalnerven gir nedsatt evne til adduksjon og ekstensjon av skulderleddet  – Kan bidra til postural ubalanse og korsryggplager ved dysfunksjon
Tøyning	Latissimus dorsi tøyes best ved å:  – Føre armen over hodet og til motsatt side  – Samtidig bøye overkroppen lateralt og lett bakover  – Dette strekker både utspring og feste effektivt

Utspring og feste

Latissimus dorsi har et omfattende utspring som gjør den i stand til å utvikle stor kraft:

Utspring:

• Ryggtaggene på Th7–Th12: De nederste brystvirvlene.

• Lumbale ryggtagger (L1–L5): Via den brede thoracolumbale fascien.

• Os sacrum (korsbenet): Også via fascien, noe som gir muskelen en direkte forbindelse til bekkenet.

• Crista iliaca: Den bakre delen av hoftekammen.

• Nedre ribbein (9.–12. ribbe): Små bunter av muskelfibre fester her.

• Delvis fra angulus inferior scapulae (nedre skulderbladvinkel): Dette varierer mellom individer.

Disse mange utspringene gir latissimus dorsi stor bredde og kraftpotensial. Muskelfibrene samles diagonalt og går fremover og oppover mot overarmen.

Feste:

• Crista tuberculi minoris på humerus: Dette er en smal stripe på den fremre, mediale delen av overarmsbenet, like nedenfor tuberculum minus.

Fordi muskelen fester foran skulderen (på innsiden av humerus), kan den trekke armen bakover og innover – en bevegelse som ellers virker overraskende for en ryggmuskel.

Viktig å huske om utspring og feste

• Muskelen dekker store deler av nedre rygg og overgår til arm.

• Fester på forsiden av humerus, selv om den ligger bakpå kroppen.

• Derfor er den viktig for bevegelser som involverer kraftfull adduksjon og ekstensjon av armen, som ved pull-ups og nedtrekk.

Et nyttig minnepunkt:

«Lats går fra hofte til arm – og trekker deg nærmere det du drar i.»

Nerveforsyning

Latissimus dorsi styres av en spesialisert nerve som kun går til denne muskelen:

• Nervus thoracodorsalis (C6–C8), en gren fra fasciculus posterior i plexus brachialis.

Denne nerven passerer gjennom det bakre aksillære rom og går langs innsiden av muskelen. Ved skade på denne nerven mister man evnen til å trekke armen bakover og innover med kraft.

Blodforsyning

Muskelen har rik blodtilførsel, som sikrer både styrke og god evne til å restituere etter belastning:

• Arteria thoracodorsalis (en gren fra arteria subscapularis) er den viktigste blodåren.

• Den følges ofte av vener som drenerer inn i v. subscapularis og v. axillaris.

Denne blodforsyningen er også viktig ved transplantasjoner – latissimus dorsi brukes noen ganger som roterende lapp i plastisk kirurgi, særlig ved rekonstruksjon av bryst eller dekking av store sår.

Funksjon

Latissimus dorsi er en flerfunksjonell muskel med bredt bevegelsesregister. Den påvirker både overarmen og i mindre grad rygg og ribbekasse. I det daglige er det denne muskelen som gjør det mulig å dra armen kraftfullt bakover, som når man lukker en tung dør bak seg eller drar noe til seg.

Hovedfunksjoner i skulderleddet (articulatio glenohumeralis):

• Ekstensjon: Føring av armen bakover fra en fremoverløftet posisjon.

Eksempel: Når du drar armen bakover i en padlebevegelse eller under nedtrekk.

• Adduksjon: Trekker armen inn mot kroppen fra en utstrakt sideposisjon.

Eksempel: Når du drar deg opp i en stang eller holder en tung pose tett mot kroppen.

• Medial (innover) rotasjon: Roterer overarmen slik at tommelen peker innover/medialt.

Eksempel: Når du legger en hånd på korsryggen med håndflaten inn.

Disse tre bevegelsene skjer samtidig i mange funksjonelle oppgaver. For eksempel vil et vanlig svømmetak (som i crawl eller butterfly) aktivere alle tre bevegelsene samtidig – noe som gjør latissimus dorsi helt sentral for slike kraftfulle bevegelsesmønstre.

Sekundære funksjoner og stabilisering

Selv om latissimus primært er en bevegelsesmuskel, har den også roller i stabilisering og pust:

• Skulderstabilisering: Når hånden er fiksert (f.eks. under armhevinger eller krykker), vil latissimus kunne bidra til å stabilisere eller trekke kroppen opp mot armen – som ved klatring eller push-ups.

• Thorakolumbal støtte: Fordi den er festet via thoracolumbal fascie til korsben og lumbalvirvler, kan latissimus bidra til ryggstabilitet ved kraftfulle armbevegelser.

• Hjelpemuskel for ekspirasjon: Ved kraftig utpust (f.eks. hosting eller tung pust) kan latissimus trekke ribbene ned og bidra til aktiv ekspirasjon. Dette gjelder særlig ved forsert eller obstruert respirasjon.

Relasjoner til andre strukturer

For å forstå latissimus dorsi i klinisk praksis – enten det er ved undersøkelse, skade eller trening – er det viktig å kjenne dens nabostrukturer og relasjoner.

Relasjoner i rygg og thorax:

• Overliggende hud og fettvev: Muskelen ligger overfladisk, lett palperbar på nedre og laterale del av ryggen. Den er ofte synlig ved fleks og velutviklet i idrettsutøvere.

• Underliggende muskler: Under latissimus finner vi bl.a. erector spinae (ryggstrekkere), serratus posterior inferior og thoracolumbal fascie. Disse strukturene samvirker under tunge bevegelser og løft.

• Thoracolumbal fascie: Latissimus har et bredt feste her. Fascien fungerer som et stabiliserende bindevev som overfører kraft mellom overkropp og bekken.

Relasjoner i aksillen (armhulen):

Muskelen danner den bakre aksillefolden sammen med teres major. Dette området er særlig viktig i kliniske og kirurgiske sammenhenger, fordi det danner grense for bakre vegg i armhulen.

• Sammen med teres major: Latissimus går sammen med teres major like før festet på humerus, og begge har liknende funksjoner (ekstensjon, adduksjon, medialrotasjon).

• Nerve- og blodkar: N. thoracodorsalis og a. thoracodorsalis løper på innsiden av muskelen. Skade eller kompresjon her kan gi svakhet eller atrofi i latissimus.

Klinisk eksempel:

Ved en skade på plexus brachialis (f.eks. etter fødsel eller traume), kan latissimus miste funksjon. Dette vil særlig merkes i idretter som krever kraftfull trekking – for eksempel turn, klatring eller roing. Personen kan få problemer med å senke armene etter løft eller utføre bevegelser bak kroppen.

Klinisk betydning

Latissimus dorsi er ikke bare en kraftfull muskel – den er også klinisk relevant på flere nivåer: i forbindelse med smerte, nevrologi, bevegelsesinnskrenkning, idrettsskader og kirurgi. Dens størrelse, beliggenhet og anatomiske koblinger gjør den utsatt ved overbelastning og påvirkning fra omkringliggende strukturer.

Vanlige kliniske tilstander

1. Overbelastningssyndromer

Latissimus dorsi er aktiv i mange kraftfulle og gjentatte bevegelser – særlig i idretter som involverer trekke- og skyvebevegelser. Ved gjentatt bruk kan det oppstå:

• Myalgi eller lokal muskelømhet

• Tendinopati nær innfestningen på humerus

• Muskelspenninger som gir sekundær skulder- eller ryggsmerte

2. "Swimmer’s shoulder" / trekk-relaterte smerter

Svømmere, roere og turnere belaster latissimus i stor grad. Hvis muskelen er stram eller irritert, kan den bidra til dysfunksjon i scapula eller skape drag på thorakolumbal fascie og gi korsryggplager.

3. Nervepåvirkning

• Nervus thoracodorsalis kan komme i klem, spesielt ved kirurgiske inngrep i axillen (f.eks. brystkreftkirurgi med lymfeknutedisseksjon).

• Dette kan føre til atrofi og redusert evne til adduksjon og innadrotasjon – typisk merkes det ved vansker med å dra noe til kroppen eller ved svakhet i nedtrekksbevegelser.

4. Muskelruptur (sjeldent)

Latissimus-ruptur kan forekomme hos idrettsutøvere ved eksplosive bevegelser (eks: baseballpitchere, kroppsbyggere). Symptomer inkluderer:

• Plutselig smerte i nedre del av scapula eller flankeregion

• Hevelse, hematom og svakhet i ekstensjon og adduksjon

• Redusert definisjon i bakre aksillefold

Anatomiske variasjoner

Latissimus dorsi har et forholdsvis stabilt forløp, men variasjoner eksisterer og kan ha klinisk betydning:

• Accessoria bunter: Ekstra muskelfibre kan gå til scapula, iliac crest eller via bindevev til glutealregion.

• Fusjon med teres major: De to musklene smelter ofte delvis sammen ved humerus, og kan være vanskelig å skille kirurgisk.

• Delt muskelbunt (dobbelt innfestning): Dette kan påvirke kraftretning og ha betydning ved nervepåvirkning.

Undersøkelse og palpasjon

Latissimus dorsi kan være utfordrende å vurdere isolert, men med riktig posisjonering og testteknikk kan du vurdere både funksjon, smerte og styrke.

Palpasjon:

• Be pasienten stå med armene hengende ned, og be om kraftfull adduksjon mot motstand.

• Plasser fingrene langs bakre aksillefold (nedenfor scapula), og du vil kjenne latissimus stramme seg.

• Føl hele veien ned langs flankene – muskelen skal kjennes jevn, elastisk og uten hardhet eller smerte.

Funksjonell test:

• Sett pasienten i sittende.

• Be vedkommende utføre kraftfull ekstensjon/adduksjon av overarmen (f.eks. trekke armen bakover mot kroppen) mot motstand.

• Smerte, svakhet eller asymmetri kan tyde på skade, irritasjon eller nevrologisk påvirkning.

Tøyningstest:

• Pasienten løfter armene over hodet og forsøker å holde dem tett mot ørene.

• Stram latissimus gir avstand mellom arm og øre eller en tendens til å svaie i korsryggen.

• Denne testen brukes ofte ved bevegelsesinnskrenkninger i skulder eller thorakal fleksibilitet.

Kirurgisk og rehabiliteringsrelevans

Kirurgi:

Latissimus dorsi brukes hyppig som muskeltransplantat ved rekonstruktiv kirurgi:

• Brystrekonstruksjon etter mastektomi

• Dekkende vev etter store traumer eller brannskader

• Tendon transfer ved irreversibel rotator cuff-ruptur

Dette gjør anatomisk forståelse og bevaring av nerve og karforsyning avgjørende.

Rehabilitering:

• Ved skade eller overbelastning bør behandling inkludere spesifikke tøyninger, styrketrening og teknikk-korrigering

• Spesielt viktig i idrett med overhead-aktiviteter

• Eksentrisk kontroll og scapulær stabilitet bør prioriteres i treningsprogram

Øvelser for latissimus dorsi

Latissimus dorsi er kroppens største ryggmuskel og en nøkkelaktør i trekkbevegelser, både i horisontal og vertikal retning. Den er involvert i bevegelsene ekstensjon, adduksjon og innadrotasjon av overarmen. For å styrke og vedlikeholde denne muskelen effektivt, må øvelsene følge muskelens naturlige bevegelsesretning og aktivere den i flere leddvinkler og belastningsbaner.

Effektive styrkeøvelser

1. Nedtrekk (lat pulldown)

En av de mest klassiske øvelsene for å trene latissimus dorsi i et vertikalt trekkmønster.

– Utførelse:

Sitt med rett rygg og grep stangen med bredt overhåndsgrep. Dra stangen ned foran hodet til øvre del av brystet mens albuene trekkes ned og bak. Slipp sakte tilbake med kontroll.

– Hvorfor den virker: Bevegelsen speiler muskelens naturlige funksjon – skulderadduksjon og -ekstensjon – og gir lang bevegelsesbane med konstant muskelspenning.

2. Pull-ups

En funksjonell og tung egenvektøvelse som rekrutterer latissimus maksimalt.

– Utførelse:

Start hengende med bredt grep, håndflater fra deg. Dra deg opp til haken passerer stangen, og senk rolig ned. For nybegynnere kan strikk eller assistert maskin brukes.

– Hvorfor den virker: Kroppsvekten gir høy belastning gjennom hele løftet, og muskelen må jobbe både konsentrisk og eksentrisk.

3. Stående roing med stang

Fremoverlent roing er en horisontal trekkøvelse som aktiverer latissimus sterkt, spesielt i midtre og nedre del.

– Utførelse:

Hold stangen med overhåndsgrep, bøy i hofter og knær, og dra stangen inn mot nedre del av brystkassen. Skvis skulderbladene sammen på toppen.

– Hvorfor den virker: Den horisontale bevegelsen kombinerer skulderekstensjon og adduksjon, og gir både styrke og postural kontroll.

4. Enarms hantelroing

Gir høy muskelaktivering, særlig i unilateral kontroll og stabilisering.

– Utførelse:

Sett det ene kneet og hånden på en benk, og ro hantelen opp med den andre hånden. Hold ryggen rett og fokuser på å trekke albuen bakover, ikke oppover.

– Hvorfor den virker: Isolerer latissimus på én side og gir god nevromuskulær kontakt, samtidig som den utfordrer kjernestabilitet.

5. Strakarm nedtrekk (straight arm pulldown)

Isolerer latissimus uten å involvere biceps, ideell for økt kontakt og utholdenhet.

– Utførelse:

Stå med lett bøy i hofter og armer helt strake. Dra tau eller stang ned i en bueformet bevegelse mot hoftene. Hold albuene låst gjennom hele bevegelsen.

– Hvorfor den virker: Dette er en sjelden øvelse som aktiverer latissimus direkte via skulderekstensjon uten albuemotorikk – perfekt som tillegg i et ryggprogram.

Tøyning av latissimus dorsi

For å opprettholde god bevegelighet i skuldre og rygg, bør tøyning av latissimus inngå i treningsrutinen – særlig hos dem som driver med styrketrening eller overhead-idrett.

1. Overarmstøtte mot vegg

– Slik gjør du:

Stå foran en vegg, plasser hendene høyt opp med håndflatene mot veggen. Bøy deg framover fra hoftene, slik at armene strekkes over hodet og du kjenner et drag i flankene og armhulen.

– Tips: Forsterk effekten ved å skyve hendene inn mot veggen og trekke hoften bakover.

2. Sidestrekk med arm over hodet

– Slik gjør du:

Stå oppreist og løft én arm rett opp. Len deg kontrollert til motsatt side til du kjenner strekk i siden av overkroppen og under armen. Hold i 20–30 sekunder.

– Tips:Kan gjøres med eller uten støtte. Fokusér på dyp og rolig pust for å forsterke strekket.

Praktiske anbefalinger

• Tren latissimus 1–3 ganger per uke, med 2–4 sett av 8–12 repetisjoner per øvelse.

• Variér mellom horisontale og vertikale trekkbevegelser.

• Inkluder unilateral trening for å jevne ut styrkeforskjeller.

• Kombinér styrketrening med tøyning for å opprettholde god bevegelighet og unngå muskelstramhet.

• Ved smerter i skuldre, korsrygg eller flanker – vurder om latissimus er overaktiv, stram eller overbelastet.

Kilder:

• Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

• Netter, F. (2019). Atlas of Human Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.

• Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.