Neck Disability Index (NDI)

Neck Disability Index (NDI) er et anerkjent, pasientrapportert skjema som måler funksjonstap relatert til nakkesmerter. Den er en modifisert versjon av Oswestry Low Back Pain Disability Index og brukes til å kartlegge hvordan nakkesmerter påvirker dagliglivets aktiviteter og funksjon. NDI er oversatt til flere språk (bl.a. gresk, tysk, nederlandsk, koreansk, spansk og fransk) med dokumentert validitet og reliabilitet¹.

Skjemaet består av 10 seksjoner og dekker temaene smerteintensitet, personlig stell, løfting, lesing, hodepine, konsentrasjon, arbeid, bilkjøring, søvn og fritidsaktiviteter. Det brukes både til å vurdere utgangsnivå og til å følge opp endringer gjennom behandlingsforløpet¹.

Indikasjoner

NDI brukes til pasienter med:

• Kroniske nakkesmerter

• Muskelskjelettplager i nakke og øvre rygg

• Whiplash og whiplash-assosierte lidelser

• Cervikal radikulopati

• Thorakal skivesyndrom¹

Formål med skjemaet

NDI gir et objektivt mål på pasientens selvopplevde funksjonsnivå. Det kan brukes til:

• Å dokumentere funksjonstap ved første konsultasjon

• Å følge progresjon eller bedring over tid

• Å evaluere behandlingseffekt

Skjemaets oppbygning

Generell informasjon

Pasienten fyller ut skjemaet selv. Hver seksjon har seks svaralternativer som rangeres fra ingen plager (score 0) til verst tenkelig plager (score 5). Total maksimumsscore er 50 poeng.

• 0 poeng = ingen aktivitetstap

• 50 poeng = fullstendig funksjonstap

Resultatet kan også uttrykkes i prosent (%), der poengsummen dobles.

Minimum Detekterbar Endring

5 poeng (eller 10 prosentpoeng) anses som en klinisk meningsfull endring med 90 % konfidens².

Seksjonene i NDI

Her er en kort beskrivelse av hver seksjon:

• Smerteintensitet

• Personlig stell (vasking, påkledning)

• Løfting

• Lesing

• Hodepine

• Konsentrasjon

• Arbeid

• Bilkjøring

• Søvn

• Fritidsaktiviteter

Hver seksjon har 6 svaralternativer fra «ingen plager» til «verst tenkelig».

Eksempler på svaralternativer

Smerteintensitet

• Ingen smerte

• Svært mild smerte

• Moderat smerte

• Ganske sterk smerte

• Veldig sterk smerte

• Verst tenkelig smerte

Personlig stell

• Klarer alt uten smerte

• Klarer alt, men med smerte

• Krever hjelp til noen daglige aktiviteter

• Klarer seg bare med hjelp

• Avhengig av hjelp til alt

• For syk til å stelle seg selv

(Dette gjentas tilsvarende for de øvrige seksjonene.)

Scoring og tolkning

• Hver seksjon scores 0–5 poeng

• Total score: maks 50 poeng

• Prosentvis score: total poengsum x 2

• Høyere score = større grad av funksjonstap³.

Tolkningskriterier

• 0–4 poeng (0–8 %): Ingen funksjonsnedsettelse

• 5–14 poeng (10–28 %): Mild funksjonsnedsettelse

• 15–24 poeng (30–48 %): Moderat funksjonsnedsettelse

• 25–34 poeng (50–64 %): Alvorlig funksjonsnedsettelse

• 35–50 poeng (70–100 %): Totalt funksjonstap

Administrering og bruk

Gjennomsnittlig tid for utfylling er 3–8 minutter¹. Skjemaet kan brukes som råscore eller i prosentformat.

• Råscore (0–50)

• Doblet score uttrykt som prosent (0–100 %)

• Klinisk viktig endring er definert som ≥5 poeng (90 % konfidens)⁵.

Fordeler og begrensninger

• Lett å administrere og bruke i klinisk praksis

• God validitet og reliabilitet i mange språkversjoner

• Bør brukes sammen med annen klinisk vurdering og tester

• Det er ingen klare anbefalinger i originalartikkelen om hvordan man håndterer manglende svar.

Klinisk betydning

NDI er det mest brukte spørreskjemaet for nakkesmerter og regnes som gullstandard i klinisk praksis. Det gir en verdifull oversikt over funksjon, kan bidra til målrettet behandling og dokumenterer effekt over tid¹.

Evidens for Neck Disability Index (NDI)

Pålitelighet

NDI har vist varierende grad av test-retest-reliabilitet hos pasienter med nakkesmerter, inkludert både mekaniske smerter og cervikal radikulopati⁶⁷. Intra class correlation coefficients (ICC) varierer fra 0,50 til 0,98, noe som skyldes metodologiske forskjeller mellom studier. For eksempel har enkelte studier inkludert både akutte og kroniske nakkesmerter, mens andre har ekskludert kroniske tilstander. Studier med korte retestintervaller (72 timer) kan også bidra til variasjon i resultatene¹.

Validitet

Validitet er undersøkt i flere studier hvor NDI er sammenlignet med andre instrumenter som Visual Analogue Scale (VAS), Patient-Specific Functional Scale og Disability Rating Index³⁸⁷. Disse studiene har vist høye korrelasjonskoeffisienter, noe som indikerer at måleinstrumentene har sammenlignbart innhold, og dermed bekrefter at NDI har god konstruktvaliditet³.

NDI vurderes som et gyldig verktøy for å måle funksjonstap ved nakkesmerter både ved akutte og kroniske tilstander, samt hos pasienter med muskel-skjelettdysfunksjon, whiplash-assosierte lidelser og cervikal radikulopati⁵¹.

Responsivitet

NDI har god responsivitet når det gjelder å måle endringer i nakkesmerte og funksjonsnedsettelse hos pasienter med både akutte og kroniske tilstander, samt ved muskel-skjelettdysfunksjon, whiplash og cervikal radikulopati¹.

Verktøyet har også vist adekvat responsivitet hos pasienter med nakkesmerter som har samtidig refererte symptomer til overekstremitetene. Young et al. anbefaler en endring på minimum 10 poeng som klinisk meningsfull forskjell⁹.

Identifiserte begrensninger

Selv om NDI er et godt validert og mye brukt verktøy, har det noen svakheter:

• Dekker ikke psykologiske faktorer eller emosjonelle aspekter, som ofte spiller en viktig rolle hos pasienter med kroniske nakkesmerter.

• Tar ikke høyde for kognitive eller sosiale faktorer som kan bidra til funksjonsnedsettelse.

Kliniske implikasjoner

NDI er nyttig for å vurdere funksjonstap ved nakkesmerter og kan brukes hos et bredt spekter av pasienter, inkludert de med:

• Kroniske nakkesmerter

• Whiplash-assosierte lidelser

• Cervikal radikulopati

Instrumentet bør imidlertid brukes sammen med en grundig klinisk vurdering, spesielt der psykologiske eller sosiale faktorer spiller en vesentlig rolle i pasientens opplevelse av smerte og funksjonstap.

Kilder:

1. Macdermid JC, Walton DM, Avery S, Blanchard A, Etruw E, McAlpine C, Goldsmith CH. Measurement properties of the neck disability index a sustematic review Journal of Orthopedic and Sports Physical Therapy. 2009 May;39(5):400-17.

2. NDI developed by: Vernon, H. & Mior, S. (1991). The Neck Disability Index: https://www.sralab.org/rehabilitation-measures/neck-disability-index. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics. 14, 409-415 from:https://www.sralab.org/rehabilitation-measures/neck-disability-index

3. Vernon H, Mior S. The neck disability index: A study of reliability and validity. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 1991, 14:409-15

4. Riddle DL, Stratford PW. Use of generic versus region specific functional status measures on patients with cervical spine disorders. Physical Therapy, 1998;78:951-963

5. Stratford PW, Riddle DL, Binkley JM et al (1999) Using the neck disability index to make decisions concerning individual patients Physiotherapy Canada, 2,107-112

6. Cleland JA, Childs JD, Whitman JM.. Psychometric Properties of the Neck Disability Index and Numeric Pain Rating Scale in patients With Mechanical Neck Pain, Arch Phys Med Rehabil. 2008; 89(1):69-74

7. Young IA, Cleland JA, Michener LA, Brown C. Reliability, Construct Validity, and Responsiveness of the Neck Disability Index, Patient-Specific Functional Scale, and Numeric Pain Rating Scale in Patients with Cervical Radiculopathy, American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation, 2010; ;89(10):831-839

8. Jan lucas hoving, Elizabeth F o’leary, ken r niere, sally green, Rachelle buchbinder, Validity of the neck disability index, Northwick park neck pain questionnaire, and problem elicitation technique for measuring disability associated with whiplash-associated disorders, pain,2003;102(3); 273-281

9. Young BA, Walker MJ, Strunce JB, Boyles RE, Whitman JM, Childs JD. Responsiveness of the Neck Disability Index in patients with mechanical neck disorders. Spine, 2009 Jul 24, online article ahead of print.