Pectineus

Pectineus er en flat, kort og bred muskel som ligger i overgangen mellom den fremre og mediale delen av låret. Den er plassert i den superomediale delen av lårets forside, like inferiort for hofteleddet. Pectineus er en overgangsmuskel, både i funksjon og plassering, og den tilhører både den fremre og mediale muskellogen i låret. Dette er uvanlig, og gjør at muskelen har dobbelt innervasjon og et særegent anatomisk forløp.

Pectineus ligger medialt for m. iliopsoas og lateralt for m. adductor longus. Muskelens laterale kant er i nær relasjon til den mediale omkretsen av hofteleddet, mens den mediale kanten nærmer seg lysken og fossa femoralis. Den danner sammen med m. iliopsoas den mediale delen av bunnen i trigonum femorale, også kjent som femoraltrekanten.

Musklens form er nærmest kvadratisk, men kan hos enkelte være delt i to separate lag: et overflatisk (anterior) og et dypere (posterior) lag. Disse lagene kan ha ulik innervasjon, men ligger tett sammen og opptrer funksjonelt som én muskel.

Utspring

• Linea pectinea på os pubis (pektinellinjen på den øvre delen av ramus superior ossis pubis)

• Området umiddelbart anteriort for symfysen

Utspringet har et bredt og lavt feste langs den fremre delen av bekkenringen, like lateralt for symfysen. Pectineus følger den øvre kanten av os pubis og ligger an mot periostet langs bekkenbenet. Utspringsområdet er ofte tydelig ved disseksjon og kan palperes indirekte ved dyp palpasjon medialt for lysken.

Feste

• Linea pectinea på femur (pektinellinjen på baksiden av øvre femur)

• Den proksimale delen av linea aspera på femur

Muskelen fester seg posteriort på femur, på en skrå linje som går fra basis av trochanter minor og nedover mot linea aspera. Denne festelinjen danner en kontinuerlig overgang mellom intertrochantær-linjen og den mediale leppen av linea aspera. Det gjør pectineus anatomisk nært beslektet med adductorgruppen, og forklarer hvorfor den også regnes som del av det mediale kompartimentet.

Festeområdet gir muskelen et skrått fiberforløp – lateralt, inferiort og posteriort – som gjør at den ved sammentrekning kan bidra til flere bevegelser i hofteleddet avhengig av posisjon.

Relasjon til omkringliggende strukturer

Pectineus har klinisk og anatomisk viktige relasjoner til omkringliggende strukturer:

• Anteriort: Dyp fascia lata dekker muskelen og skiller den fra a. femoralis, v. femoralis og v. saphena magna som passerer gjennom trigonum femorale.

• Lateralt: Den ligger tett inntil m. iliopsoas og de store karene i femoralkanalen.

• Medialt: M. adductor longus danner den andre muskeldelen av bunnen i trigonum femorale.

• Posteriort: Den grenser mot m. adductor brevis, m. adductor magnus og m. obturator externus, samt den fremre grenen av n. obturatorius.

Pectineus ligger dermed strategisk plassert i overgangen mellom flere kar- og nervestrukturer, og den har betydning både for funksjonell styring av låret og for forståelsen av lyskesmerter, impingement og vaskulær kompresjon.

Fascia lata omslutter pectineus og de øvrige musklene i låret, og denne dype fascien danner sammen med septa intermuscularia de indre grensene mellom muskelkompartmentene. Selv om pectineus hører hjemme både i fremre og mediale del av låret, har det mediale kompartimentet ingen tydelig fascial avgrensning – men regnes som separat på grunnlag av funksjon og innervasjon.

Innervasjon

Pectineus er en av få muskler i kroppen med dobbel innervasjon, noe som reflekterer dens unike posisjon i både fremre og mediale kompartment av låret. Denne dobbeltinnerveringen gjør at muskelen har funksjonell betydning i flere bevegelsesretninger og forklarer delvis hvorfor kliniske symptomer knyttet til pectineus ofte er diffuse eller blandede.

• n. femoralis (L2–L3)– Dette er den primære nerven som innerverer den overfladiske (anteriore) delen av muskelen.– Den tilhører fremre kompartment og kommer fra plexus lumbalis.

• n. obturatorius (L2–L4) (hos enkelte individer)– Denne grenen går vanligvis til den dypere (posteriore) delen av pectineus.– Den er en gren fra plexus lumbalis via obturatorkanalen og forsørger musklene i det mediale kompartimentet.

Denne kombinasjonen av nerver gir pectineus mulighet til å fungere både som hoftebøyer (sammen med m. iliopsoas) og som adduktor (sammen med adductormusklene). Dette gjør den særlig viktig i funksjonelle bevegelser som gange, reising fra stol og stabilisering under ettbeinsbelastning.

Blodforsyning

Blodtilførselen til pectineus skjer gjennom to separate arteriesystemer som gjenspeiler muskelens plassering og funksjonelle rolle:

• a. circumflexa femoris medialis– Denne arterien er en gren av a. femoralis (eller av a. profunda femoris).– Den forsyner den overfladiske delen av pectineus.– Løper lateralt og posteriort rundt collum femoris og bidrar til viktig anastomose i hofteregionen.

• a. obturatoria (ramus anterior)– En gren fra a. iliaca interna som kommer gjennom obturatorforamen.– Forsyner den dype delen av muskelen.– Spiller også en rolle i det vaskulære nettverket i bekkenet og adductorregionen.

Den venøse drenasjen følger i hovedsak de samme banene, med avløp via v. femoralis og v. obturatoria til v. iliaca interna.

Ved rupturer, strekk eller traumer i pectineus kan disse karene bli påvirket, spesielt ved blødninger i forbindelse med lyskesmerter eller hematomdannelse i proximale lår.

Funksjon

Pectineus har en kompleks og funksjonelt allsidig rolle i hofteleddet. Dens plassering og fiberretning gjør at den ikke bare virker i ett plan, men bidrar til bevegelser i både sagittal- og frontalplanet, samt til viss grad i det transversale planet. Dette gir muskelen en viktig funksjonell rolle både i dynamiske bevegelser og i postural kontroll.

Primære bevegelser:

• Hoftefleksjon

  Pectineus jobber sammen med m. iliopsoas og m. rectus femoris for å løfte låret fremover og oppover i hofteleddet. Dette skjer blant annet i begynnelsen av svingfasen under gange, ved reising fra stol, og når man løfter benet for å gå opp trapper.

  
  

• Adduksjon

  Ved videre fleksjon endres fiberretningen slik at muskelen drar femur medialt mot kroppens midtlinje. Dette skjer ved kryssing av ben, samling av ben fra abduksjon, og ved balansering på ett ben under gange.

Sekundære bevegelser:

• Innrotasjon og utoverrotasjon

  Studier antyder at pectineus kan bidra til både intern og ekstern rotasjon av hofteleddet, avhengig av benets posisjon. Det er særlig diskutert om innrotasjon forekommer i fleksjon og utoverrotasjon i nøytral stilling. Denne tvetydigheten skyldes muskelfiberens skrå retning lateralt for femurens rotasjonsakse.

  
  

• Stabilisering av bekkenet

  Som en postural muskel stabiliserer pectineus bekkenet i stående stilling og under gange. Dette skjer særlig i den delen av gangen hvor vekten bæres på ett ben, og musklene mellom bekken og femur holder hofteleddet sentrert i acetabulum.

Klinisk relevans og funksjonell betydning

Pectineus er en overgangsmuskel – både anatomisk og funksjonelt. Den forbinder bekken og femur, og integreres i komplekse bevegelser som krever både kraft og kontroll. Ved idrettsaktivitet som involverer raske retningsendringer, spark eller laterale bevegelser, belastes muskelen betydelig. Den er derfor ofte involvert i lyskesmerter, spesielt ved overbelastning, svakhet eller ubalanse i muskulaturen rundt hofte og bekken.

Ved overstrekk, som ved uventede benbevegelser til siden eller forover, kan muskelfibrene i pectineus ryke delvis eller helt. Skade på muskelen merkes som dyp, medial lyskesmerte, og funksjonstap ved fleksjon og adduksjon.

Forskning og biomekanikk

Biomekaniske analyser og elektromyografiske studier viser at pectineus aktiveres i oppstartsfasen av gange og under stabiliseringsfasen ved hurtige retningsendringer. Den har relativt høy aktivering i funksjonelle øvelser som step-ups og benhev fra ryggliggende med lett abduksjon.

I en EMG-studie fra 2015 ble det vist at pectineus har betydelig aktivitet under hoftefleksjon i motstand, særlig ved vinkler mellom 30–60 grader, noe som bekrefter dens rolle som initiator i fleksjon. Samtidig har MRI-baserte analyser vist at pectineus har en viktig rolle i bekkenstabilisering hos eldre og pasienter med hofteinstabilitet.

Muskelens plassering og korte fiberlengde gjør den også mindre utsatt for tretthet sammenlignet med større muskelgrupper, og den fungerer som et "ligamentlignende" element som bidrar til leddstabilitet ved lav belastning.

Målrettede øvelser for pectineus

1. Sideliggende hofteadduksjon

Formål: Isolert aktivering av pectineus og andre hofteadduktorer.

Utførelse: Ligg på siden med nederste ben strukket rett ut og øverste ben bøyd over det andre. Løft det nederste benet rolig opp fra gulvet og senk kontrollert. Hold bekkenet stabilt.

Tolkning: Gir moderat til høy EMG-aktivering i pectineus, spesielt i de første 30° av løftet¹.

Evidens: Studier viser at denne øvelsen gir høyere isolert aktivitet i pectineus enn f.eks. stående adduksjon med strikk².

2. Kabel-adduksjon i stående

Formål: Funksjonell styrking av pectineus med både fleksjon og adduksjonseffekt.

Utførelse: Fest kabel lavt, stå sidelengs til apparatet. Før benet diagonalt frem og inn foran kroppen. Hold overkroppen stabil.

Tolkning: Kombinasjonen av adduksjon og fleksjon stimulerer begge hovedfunksjonene til pectineus. Bevegelsen simulerer faseovergang i gange.

Evidens: EMG-studier bekrefter høyere aktivering når bevegelsen skjer i fleksjonsplan³.

3. Glidende hofteadduksjon med friksjonsplate

Formål: Dynamisk kontroll og styrke i adduktorgruppen, inkl. pectineus.

Utførelse: Stå med ett ben på friksjonsplate. Gli kontrollert ut til siden med vekten på støttebenet, og dra benet inn igjen.

Tolkning: Gir eksentrisk belastning under utglidning og konsentrisk under inndragning, noe som aktiverer og styrker pectineus effektivt.

Evidens: Brukt i rehab av adduktorskader, og studier viser god aktivering av både overflatiske og dype adduktorer⁴.

4. Aktiv hoftefleksjon med ballklem

Formål: Aktivere pectineus i funksjonell hoftefleksjon med samtidig adduksjon.

Utførelse: Ligg på ryggen med en ball mellom knærne. Løft det ene benet (hoftefleksjon), mens du klemmer ballen lett gjennom hele bevegelsen.

Tolkning: Isometrisk adduksjon med dynamisk fleksjon gir høy komposittaktivering av pectineus.

Evidens: Anbefalt i tidlig rehabilitering av lyskesmerter og adduktorskader⁵.

5. Step-up med medial vektbelastning

Formål: Styrke pectineus i en funksjonell, vektbærende bevegelse.

Utførelse: Utfør step-ups med vekt (manual) holdt medialt for kroppen. Bevisst press kneet lett innover under bevegelsen.

Tolkning: Ved å kombinere hoftefleksjon og adduksjon i vektbærende posisjon, aktiveres pectineus og relaterte muskler funksjonelt.

Evidens: Funksjonell EMG viser aktivering av pectineus og synergister i slike bevegelser under trappetrening⁶.

Kilder:

1. Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

2. Netter, F. (2014). Atlas of Human Anatomy (6th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.

3. Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

4. Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.