Pectoralis minor

Pectoralis minor er en liten, men funksjonelt viktig muskel som ligger dypt i brystregionen, rett under den større og mer synlige pectoralis major. Den er en del av skulderens fremre muskelkjede og har stor betydning for både stabilisering og bevegelighet av skulderbladet (scapula). Muskelen går i en skrå vifteform fra ribbene opp mot skulderbladet. Den ligger tett inntil brystveggen og er dekket av pectoralis major, som gjør at den ikke er synlig fra utsiden, men den kan palperes indirekte gjennom sin virkning på scapula ved bevegelser og ved kliniske tester.

Pectoralis minor - Detaljert Tabell

Tema	Forklaring
Navn	Pectoralis minor
Plassering	Ligger dypt under pectoralis major, i øvre del av thorax. Går skrått fra brystveggen til skulderpartiet.
Utspring	• 3.–5. ribbeinsben, nær overgang mellom ben og brusk • Utspringene varierer noe individuelt, men ligger alltid anteriort og medialt på thorax
Feste	• Processus coracoideus på scapula • Muskelen fester på mediale del av korakoidutskuddet • Dette festet gir muskelen direkte innflytelse på scapulas posisjon og bevegelse
Struktur	Trelappet, trekantet muskel med skrått fiberforløp oppover og lateralt • Ligger dypt i brystregionen og er ikke synlig på overflaten • Danner del av fremre vegg i axillen
Nerveforsyning	• Innerveres av n. pectoralis medialis (C8–T1) • Nerven passerer gjennom eller rundt pectoralis major før den når minor • Motorisk nerveimpuls kommer fra fasciculus medialis i plexus brachialis
Blodforsyning	• A. thoracoacromialis (særlig dens pectorale gren) • I tillegg små grener fra intercostal- og thoracale kar • God blodtilførsel som gir god helingsevne ved skade
Funksjon – bevegelse	• Depresjon av scapula (trekker skulderbladet ned) • Protraksjon av scapula (skyver det frem og ut) • Ved fiksert scapula kan den heve ribbeina (inspiratorisk hjelpemuskel)
Funksjon – postural rolle	• Viktig ved statisk framoverholdning av skuldrene • Vedvarende kort eller aktiv muskel trekker skulderbladet fremover og ned – vanlig ved dårlig holdning
Funksjon – respirasjon	• Aktiv ved tvungen innånding når scapula er fiksert • Vanlig overaktiv ved KOLS, angst eller ved trening der normal diafragmal pust er begrenset
Relasjoner	• Ligger rett under pectoralis major • Bak muskelen passerer plexus brachialis og a./v. axillaris • Tett relatert til strukturer i thoracic outlet
Klinisk betydning	• Overaktiv ved framoverroterte skuldre, dårlig holdning • Kan være hovedårsak til thoracic outlet syndrome (TOS), særlig ved arm over hodet • Vanlig kilde til myofascielle smerter og referert smerte mot fremre skulder
Tester	• Palpasjon under korakoidprosessen • Wright’s test (hyperabduksjonstest) • Pectoralis minor lengdetest (liggende, vurdering av scapulas avstand til benk)
Vanlige plager	• Muskelspenning, triggerpunkter, forkortning • Pectoralis minor TOS: nummenhet, prikking, redusert puls ved abduksjon • Assosiert med skulderdysfunksjon, scapulær instabilitet og nevral kompresjon
Behandling	• Manuell behandling: massasje, tverrfriksjon, myofascial release • Tøyning: dørkarmtøyning, foam roller, scapularettraksjon • Holdningskorrigering og styrking av antagonister som serratus anterior og trapezius • Nevromobilisering ved nervetensjon
Kirurgisk relevans	• Pectoralis minor-tenotomi brukes sjelden, men vurderes ved alvorlig og terapiresistent TOS forårsaket av muskelen
Vurdering i praksis	• Viktig muskel å teste ved pasienter med skulderplager, nummenhet i arm, dårlig holdning eller TOS-symptomer • Reproduserbare symptomer ved palpasjon og tøyning gir ofte tydelig indikasjon

Utspring

Pectoralis minor har sitt utspring fra:

• Den øvre kanten og ytre flaten av 3., 4. og 5. costae (ribben) nær deres overgang mot brusk (costochondral junction).

• Utspringene er separate muskelsnipper som smelter sammen til én bred muskel før den løper oppover mot skulderen.

• Muskelens opprinnelse varierer mellom individer. I noen tilfeller kan den strekke seg fra 2. til 5. ribben, eller kun fra 3. og 4. ribben.

Forklaringsnotat: Disse varierende utspringene forklarer hvorfor enkelte individer opplever ulik grad av stramhet, bevegelsesrestriksjon eller smerte i området ved muskulær overaktivitet eller kompresjon. Muskelens beliggenhet tett inntil brystveggen gjør den også følsom for biomekaniske endringer, som for eksempel endret pustemønster, fremoverskutt hodeholdning eller overdreven skulderprotraksjon.

Feste

• Muskelen fester seg til processus coracoideus på scapula, nærmere bestemt på den mediale delen av prosessens overflate.

• Dette festet er via en kraftig sene som gjør at muskelen har en direkte dragmekanisme på scapula ved aktivering.

Klinisk implikasjon: Fordi processus coracoideus er et viktig festeområde for flere strukturer (blant annet korte hodet til biceps brachii, coracobrachialis og ligamenter som coracoacromiale ligament), kan stram eller irritert pectoralis minor føre til trange forhold og smerte i skulderens fremre del – også kalt subakromialt impingement, spesielt når kombinert med dårlig postur.

Innervasjon

Pectoralis minor mottar motorisk forsyning fra:

• Nervus pectoralis medialis (C8–T1) – dette er hovednerven.

• I tillegg kan den få fibre fra nervus pectoralis lateralis (C5–C7) via en kryssende anastomose, kjent som ansa pectoralis.

• Nervus pectoralis medialis går gjennom pectoralis minor på vei til pectoralis major, noe som gir mulighet for direkte motorisk styring.

• I mange tilfeller penetrerer nerven muskulaturen før den fortsetter til overflaten, og dette har betydning ved kirurgiske inngrep i området, som ved brystkirurgi eller thorakoskopiske prosedyrer.

• Dobbel nerveforsyning er en fordel sett i et skadescenario, fordi funksjonen ofte bevares delvis selv ved nerveskade.

Klinisk betydning: Irritasjon av n. pectoralis medialis, for eksempel ved thoracic outlet syndrome, kan føre til lokal dysfunksjon i pectoralis minor, med sekundære konsekvenser for scapulastabilitet og bevegelseskontroll.

Blodforsyning

Pectoralis minor har god arteriell blodtilførsel som gir næring til både muskel og omkringliggende vev.

Primære arterier:

• Arteria thoracoacromialis – en viktig gren fra arteria axillaris. Denne arterien deler seg i flere grener, hvorav pectoralgrenen er sentral for pectoralis minor.

• Arteria thoracica lateralis – en annen gren fra arteria axillaris som ofte bidrar med sekundær blodtilførsel til den laterale delen av muskelen.

Venedrenasje:

• Skjer gjennom venae thoracoacromiales og vena axillaris, som følger samme baner som arteriene og tømmer blod tilbake til større systemiske vener i overekstremiteten.

Forklaring: Rik blodforsyning forklarer hvorfor muskelen som regel restituerer godt etter skade eller kirurgi. Men ved kronisk kompresjon eller ved tilstander som thoracic outlet syndrome, kan hevelse i muskulaturen også føre til redusert arteriell eller venøs gjennomstrømning, med påfølgende nummenhet eller prikking i armen.

Funksjon

Pectoralis minor har flere viktige funksjoner, både bevegelsesmessig og posturalt. Selv om muskelen ofte omtales som "liten", har den stor innvirkning på skulderbuen og brystkassens biomekanikk.

Primær funksjon:

• Protraksjon av scapula – drar skulderbladet frem og nedover mot brystkassen

• Depresjon av scapula – senker skulderbuen ved å trekke processus coracoideus inferiort

• Stabilisering av scapula mot thorax – særlig ved belastning på armene (f.eks. push-ups, bæring)

Sekundær funksjon:

• Respirasjonshjelpemuskel – når skulderbuen er fiksert, kan pectoralis minor løfte de øvre ribben og hjelpe til ved forsert innånding (inspirasjon). Dette skjer ofte ved tung pusting, angst eller KOLS.

Eksempel fra praksis:

Ved dype pust eller hyperventilering, aktiveres pectoralis minor sammen med scaleni og sternocleidomastoideus. Dersom denne muskelen er forkortet eller overaktiv, kan den føre til pust med hevede skuldre – et ineffektivt og stressrelatert pustemønster som ses hos mange med angst eller overfladisk respirasjon.

Relasjoner til andre strukturer

Pectoralis minor er anatomisk lokalisert i et svært viktig område – den anterosuperiore thorax – hvor mange nerver og blodkar passerer. Dens forhold til disse strukturene gjør den sentral i flere kliniske tilstander.

Anteriort (foran):

• Dekkes av pectoralis major, og dermed ikke synlig ved inspeksjon

• Under denne finner man clavipectoral fascia, som omslutter pectoralis minor sammen med subclavius

Posteriort (bak):

• Rett bak muskelen passerer:

– Plexus brachialis (nerveflettet som går til hele armen)

– Arteria axillaris (hovedpulsåre til overekstremitet)

– Vena axillaris (tilbakestrømning av blod fra armen)

Superiort:

• Nær kontakt med processus coracoideus, som også er feste for coracobrachialis og korte hodet til biceps brachii

• Danner et "tak" over nevrovaskulære strukturer sammen med clavicula – viktig for forståelsen av kompresjon

Inferiort:

• Ligger tett opp mot costae 3–5 og kan komprimere disse ved spasme eller vedvarende muskelaktivitet• Samvirker funksjonelt med interkostalmusklene og serratus anterior

Klinisk betydning av relasjonene:

Pectoralis minor er involvert i thoracic outlet syndrome (TOS), spesielt den såkalte pectoralis minor-typen. Her skjer kompresjonen rett bak muskelen, der plexus brachialis og blodkar passerer. Ved hypertrofi, fibrose eller spasme i pectoralis minor, kan dette føre til:

• Smerte i skulder og arm

• Nummenhet og prikking distalt i overekstremiteten

• Kuldefølelse eller blekhet i hånden

• Forverring ved abduksjon og ekstern rotasjon av skulderen

Dette skiller seg fra de andre typene TOS (scalenus- eller costoclaviculartypen), og krever egen behandlingstilnærming – ofte inkludert tøyning og avspenning av pectoralis minor.

Variasjoner og klinisk relevans

Pectoralis minor har høy grad av anatomisk variasjon – noe som er viktig både for diagnostikk, behandling og kirurgi.

Vanlige variasjoner:

• Varierende utspring – kan starte fra 2. til 5. ribben, og av og til bare fra to ribben

•Avvikende feste – i noen tilfeller fester muskelen seg til kapselen i skulderleddet eller til acromion

• Muskelsplitting – pectoralis minor kan være delt i to muskelbunter som fester på ulike steder

Kliniske konsekvenser:

• Ved kirurgiske inngrep i brystveggen (f.eks. mastektomi), kan slike variasjoner føre til uventede funn

• En forlengs plassert eller hypertrofisk pectoralis minor kan forverre nevrovaskulær kompresjon

• Anatomisk innsnevring mellom processus coracoideus og første ribben kan øke risiko for TOS

Vanlige plager og klinisk betydning

Pectoralis minor er ofte involvert i smerte, stramhet eller nevrovaskulær kompresjon i skulder og overekstremitet. Fordi muskelen ligger tett på plexus brachialis og store kar, kan dysfunksjon ha omfattende konsekvenser.

Vanlige kliniske problemer:

• Muskelspenninger og triggerpunkter

Langvarig statisk holdning med framoverroterte skuldre – som ved kontorarbeid – fører ofte til forkortet og anspent pectoralis minor. Dette kan gi referert smerte til forside skulder, bryst og medial arm.

• Thoracic Outlet Syndrome (TOS)

Pectoralis minor-typen av TOS skyldes at muskelen trykker på plexus brachialis og arteria axillaris rett bak sin plassering. Dette gir nummenhet, prikking, smerte og sirkulasjonsforstyrrelser, særlig ved arm over hode-høyde.

• Postural overaktivitet

Ved inaktiv ryggmuskulatur og svakhet i scapulastabiliserende muskulatur (som trapezius og serratus anterior), kan pectoralis minor bli overaktiv og bidra til protraksjon og dårlig holdning.

• Respirasjonsplager

Ved astma, angst eller KOLS ser man ofte overaktiv bruk av pectoralis minor som hjelpemuskel til inspirasjon. Dette fører til kronisk hevede skuldre og stivhet i øvre thorax.

Undersøkelse og palpasjon

Palpasjonsteknikk:

• Pasienten ligger på rygg, med armen lett abdusert

• Terapeuten palperer dypt under pectoralis major, inn mot processus coracoideus

• Pectoralis minor kjennes som en stram, dyp muskelstreng

• Ømhet, stramhet og reproduksjon av symptomer (inkl. prikking eller utstråling) er typiske funn

Spesifikke tester:

• Pectoralis Minor Length Test

Pasienten ligger på rygg. Dersom acromion ikke hviler flatt mot benken, og skuldrene løftes frem fra underlaget, kan det tyde på forkortet pectoralis minor.

• Hyperabduksjonstest (Wright’s test)

Pasientens arm abduseres og ekstenderes maksimalt over hodet, mens radialispuls palperes. Ved reduksjon i puls eller reproduksjon av symptomer, er testen positiv og indikerer mulig TOS i pectoralis minor-området.

• Adson's test (differensialdiagnostikk)

Gir info om TOS relatert til scalenusmuskulatur, men negativ test styrker mistanke om pectoralis minor som årsak.

Behandling og oppfølging

Behandlingen av pectoralis minor-relaterte plager avhenger av årsak og varighet. Målet er å gjenopprette normal lengde, redusere kompresjon og bedre scapulas bevegelighet.

Konservativ behandling:

• Manuell behandling og tøyning– Myofascial release eller dyp bindevevsbehandling– Tøyninger i skulderretraksjon og ekstensjon– Øvelser som åpner brystet (f.eks. dørkarmtøyning)

• Holdningskorrigering– Fokus på styrking av øvre rygg og scapulastabiliserende muskler– Ergonomisk tilpasning av arbeidsstilling– Aktiv bevisstgjøring av nøytral skulderposisjon

• Nevromobilisering– Mobilisering av nervus medianus og plexus brachialis ved nevrogene symptomer

Øvelser:

– Tøyning i dørkarm: Stå med albuen i 90°, hånd på dørkarm, og roter kroppen bort til du kjenner strekk under kragebenet

– Foam roller-strekk: Ligge med ryggen på en foam roller i lengderetning og armene strakt ut til siden

– Wall angels: Fokus på scapularetraksjon og åpning av thorax

30cm Foam Roller

Kjøp nå

Progresjon:

Ved TOS eller stramme brystmuskler må tøyning og postural kontroll kombineres med gradvis styrking av antagonister – særlig rhomboideus og trapezius.

Kirurgi:

Ved alvorlig og behandlingsresistent TOS forårsaket av pectoralis minor, kan kirurgisk deling (tenotomi) av muskelen være aktuelt – men kun etter grundig utredning.

Kilder:

• R. L. Drake, A. W. Vogle, A. W. M. Mitchell: Gray’s Clinical Anatomy for Students, 3rd edition, Churchill Livingstone (2015), p. 723-725. 

• G. Fitzgerald: Thoracic outlet syndrome of pectoralis minor etiology mimicking cardiac symptoms on activity: a case report. The Journal of the Canadian Chiropractic Association (2012), volume 56, issue 54, p.311-315.

• K. L. Moore, A. D. Dalley II, A. M. R. Agur: Clinically Oriented ANATOMY, 7th edition, Lippincott Williams & Wilkins (2014), p. 414-431, 465-470.

• M. Provencher, P. Golijanin, D. Gross et al.: Surgical Release of the Pectoralis Minor Tendon for Scapular Dyskinesia and Shoulder Pain. The Journal of Arthroscopic and  Related Surgery (2016), volume 32, issue 6, p.e23.

• R. S. Snell: Clinical Anatomy by Regions, 9th edition, Lippincott Williams & Wilkins (2012), p. 350.

• S. Standring:  (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.

• Berish Strauch et al: Grabb's Encyclopedia of Flaps, volume 1, 

  Lippincott Williams & Wilkins (2009), p. 444

• K. Saladin, R. McFarland, C. Gan, and H. Cushman, 2018. Essentials Of Anatomy & Physiology: The Unity Of Form And Function. 8th ed. New York: McGraw-Hill Education.

• Soames, R., Palastanga, N. and Richardson, P., 2012. Anatomy And Human Movement. 6th ed. Elsevier Ltd.