Semimembranosus

Semimembranosus er en av de tre hamstringsmusklene og ligger dypt på den mediale baksiden av låret. Den har fått navnet sitt på grunn av sin flate, senete opprinnelse ("membranøs") og er bredere og kortere enn sin overfladiske nabo, semitendinosus. Muskelens funksjon og strukturelle kompleksitet gjør den til en viktig stabilisator både for hofte og kne.

Semimembranosus utgjør sammen med semitendinosus den mediale kanten av den bakre lårmuskulaturen, mens biceps femoris ligger lateralt. Muskelens distale del utgjør den superomediale veggen i knehasen (fossa poplitea), og den har en rekke dype forbindelser til ligamenter og strukturer som er viktige for kneets stabilitet.

Utspring

Semimembranosus har sitt utspring fra en liten, grov og superolateral flate på tuber ischiadicum (sittekulens bakre og øvre del), som er en del av bekkenet. Utspringsområdet er tydelig og skiller seg fra semitendinosus, som har et mer medialt og felles seneutspring.

Dette membranøse utspringet går over i en mer muskulær struktur omtrent midt på låret, der muskelbuken utvikler seg og blir synlig ved kontraksjon i knebøy eller hofteekstensjon.

Feste

Semimembranosus har en kompleks distal struktur som omtales som distale semimembranosuskomplekset. Dette består av seks ulike festeområder:

1. Direkte arm: Fester i en fure på baksiden av den mediale tibiakondylen.

2. Anteromedial arm: Går fremover og fester dypt for det mediale kollaterale ligamentet.

3. Oblique popliteal arm: Går posteriort og danner det oblique popliteale ligamentet i kneets bakre kapsel.

4. Kapsulær arm: Fester i den bakre kapselen og bidrar til det posteriore oblique ligamentet.

5. Menisk arm: Fester i meniskotibialbåndet (bakre horn av mediale menisk).

6. Popliteus-aponeurose: Et bindevevsdrag som strekker seg over popliteusmuskelen og dens aponeurose.

Denne forgreningen gjør semimembranosus til en viktig dynamisk og statisk stabilisator for kneet, særlig i aktiviteter som involverer knefleksjon og rotasjonsbelastning.

Relasjoner til nabostrukturer

Semimembranosus ligger dypt for semitendinosus og medialt for biceps femoris. Den er også overfladisk i forhold til deler av adductor magnus og medial for nervus ischiadicus. Proksimalt dekkes den av gluteus maximus, og distalt krysser den over den mediale gastrocnemiusmuskelen før den fester på tibia.

Nær kneet danner den en relasjon til flere viktige strukturer:

• Nervus tibialis: Løper lateralt for muskelen i knehasen.

• Arteria og vena poplitea: Ligger tett inntil muskelen og dekkes delvis av den i fossa poplitea.

• Bursa semimembranosa: En U-formet slimpose som separerer muskelen fra tibia og omkringliggende strukturer. Denne kan gi opphav til Bakers cyste ved væskeansamling.

Innervasjon og blodforsyning

Innervering

Semimembranosus innerveres av den tibiale delen av isjiasnerven, som har rotsegmenter fra L5, S1 og S2. Dette er samme gren som forsyner de øvrige hamstringsmusklene, og den løper nedover bak låret før den grener seg ut og går inn i selve muskelen.

Isjiasnerven passerer lateralt for semimembranosus og innerverer muskelen på bakre flate, før den fortsetter mot kneet der den deler seg i tibial- og peronealgrenene. Den presise innervasjonen gjør at semimembranosus reagerer hurtig og presist på motoriske signaler, særlig ved komplekse bevegelser som kombinerer hofteekstensjon og knefleksjon med rotasjon.

Hudinnervasjon over muskelen (sensorisk) er derimot ikke direkte relatert til semimembranosus, men går primært via posterior femoral cutaneous nerve (S1–S3), som ikke har motorisk funksjon i selve muskelen, men er viktig å kjenne til ved vurdering av strålende smerter i lårets bakside.

Blodforsyning

Muskelens blodtilførsel kommer fra perforerende grener fra arteria profunda femoris (dyp lårarterie), samt fra arteria poplitea i knehasen. Hos enkelte individer kan også en gren fra arteria glutea inferior forsyne proksimale deler av muskelen.

De perforerende grenene er spesielt viktige ved restitusjon og heling etter muskelstrekk eller overbelastning. De løper inn i muskelen fra medial og posterior retning, og sørger for oksygen- og næringstilførsel til både den muskulære og senete delen.

Funksjonelle bevegelser

Hofteekstensjon

Semimembranosus er en kraftig ekstensor av hoften, spesielt når hofteleddet beveger seg fra flektert til nøytral eller lett ekstensjon. Sammen med gluteus maximus og semitendinosus, arbeider den for å trekke femur bakover og rette opp bekkenet. Denne bevegelsen er avgjørende i bevegelser som:

• Å reise seg fra sittende stilling

• Gå opp trapper eller motbakker

• Hopp med to bein fra bakken

Ved funksjonelle tester vil svekkelse i semimembranosus kunne merkes som nedsatt evne til hofteekstensjon uten å bruke ryggen.

Knefleksjon

Ved knefleksjon arbeider semimembranosus i synergisme med biceps femoris og semitendinosus. Under dynamiske aktiviteter, som å gå, løpe og sparke, bøyer muskelen kneet samtidig som den styrer rotasjon og belastning i leddet.

Ettersom semimembranosus har flere festeområder, bidrar den også til å kontrollere bevegelse og bremse rask ekstensjon ved hjelp av eksentrisk muskelarbeid, særlig under nedoverløping eller landing etter hopp.

Intern rotasjon av leggen

Når kneet er flektert, kan semimembranosus rotere tibia innover. Dette skjer oftest i kombinasjon med semitendinosus og popliteus. Rotasjonsfunksjonen er spesielt viktig for:

• Presisjon i retningsendringer

• Kontroll i idretter med vridningsmoment (som fotball eller håndball)

• Stabilisering ved plattformbevegelser, der man må holde kneet stabilt

Kliniske sammenhenger og betydning

Semimembranosustendinopati

Semimembranosusen kan være utsatt for kronisk belastning, særlig hos løpere, langdistansesyklister og idrettsutøvere som ofte bruker eksplosiv hofteekstensjon. Ved gjentatte mikrotraumer kan den distale senen utvikle tendinopati – en tilstand som ofte forveksles med andre årsaker til smerter på innsiden av kneet.

Pasienter med denne tilstanden klager gjerne på:

• Dyp, verkende smerte på innsiden og baksiden av kneet

• Ubehag ved knebøy, trappegang og statisk ståing

• Økt smerte ved langvarig sitting med bøyd kne

Hamstringssyndrom og isjialt stress

Ved kraftig eksentrisk belastning, som i sprint eller hurtige akselerasjoner, kan semimembranosus ryke delvis eller helt. Dette skjer særlig ved plutselig overstrekk når hofte og kne samtidig belastes. Proksimale rifter nær tuber ischiadicum kan føre til lokal inflammasjon og, i sjeldne tilfeller, isjiasliknende smerter.

Kneinstabilitet og ligamentdeltakelse

Fordi semimembranosus er tett koblet til både det oblique popliteale ligamentet og kapsulære strukturer, spiller den en sentral rolle i å beskytte kneet mot:

• Hyperekstensjon

• Overdrevet utadrotasjon

• Posterior glidning av tibia

Skader i semimembranosus kan derfor mistenkes ved pasienter med smerter i postero-mediale kne og tegn til ustabilitet, særlig etter vridning eller fall bakover med flektert kne.

Palpasjon og klinisk undersøkelse

Palpasjon

Semimembranosus ligger dypt for semitendinosus, noe som gjør direkte palpasjon utfordrende. Den mest tilgjengelige delen er senen i distale lår, rett over innsiden av knehasen. Denne kan palperes best når pasienten ligger på magen og flekterer kneet aktivt til ca. 30–45 grader.

Slik finner du senen:

• Be pasienten ligge i mageleie med lett knefleksjon.

• Plasser fingrene på medialsiden av knehasen, dypt under semitendinosus.

• Be pasienten utføre lett knefleksjon og rotér leggen innover – semimembranosus strammes da selektivt, og senen blir lett å identifisere.

Ved skade, ruptur eller irritasjon kan palpasjon utløse lokal smerte i senefestet, både proksimalt ved tuber ischiadicum og distalt på mediale tibiakondyl.

Visuell inspeksjon kan i tilfeller med større rupturer avsløre hevelse, blåmerker eller konturforandringer, spesielt ved skader nært kneet.

Styrketesting og spesifikke bevegelser

Manuell muskelstyrketest

Målet er å vurdere kraften til semimembranosus isolert fra de øvrige hamstringsmusklene. Dette gjøres ved:

• Pasient i mageleie med hofte i nøytralstilling og knefleksjon til 90°.

• Terapeuten stabiliserer femur og gir motstand mot leggens bakside.

• For å aktivere semimembranosus mer spesifikt, roteres tibia innover før testen utføres.

Tolkning:

• Nedsatt styrke med smerte kan indikere tendinopati eller partiell ruptur.

• Kraftsvikt uten smerte kan skyldes nevrogen påvirkning (f.eks. nerverot L5 eller S1).

Lengdetesting og fleksibilitetsvurdering

Straight Leg Raise (SLR)

Dette er en test av hamstringsmusklenes lengde, inkludert semimembranosus.

• Pasienten ligger i ryggleie med begge ben utstrakt.

• Terapeuten løfter det ene benet i nøytral posisjon med kneet rett.

• En tydelig stramning i bakre lår, spesielt medialt, tyder på kort semimembranosus.

For å forsterke strekket på denne muskelen spesielt:

• Roter hoften lett utover og legg benet i lett adduksjon.

• Eventuelt kombiner med dorsalfleksjon av ankelen for å øke nervepåvirkningen.

Passive Knee Extension (PKE)

Med hoften i 90° fleksjon utføres gradvis passiv ekstensjon av kneet. Stramhet i bakside lår, særlig medialt, indikerer forkortet semimembranosus. Testen er også nyttig ved sammenlikning av høyre og venstre side.

Differensialdiagnoser og relaterte tilstander

Proksimal hamstringsyndrom

Dette kan forveksles med isjias eller gluteale smertetilstander. Smerte er lokalisert nær tuber ischiadicum og utløses ved sitting, spenning i hamstrings eller spesifikke tester som "Bent-knee stretch test".

Semimembranosustendinopati

Typisk hos løpere og syklister, med dyp medial knesmerte og irritasjon ved festet til tibiakondylen. Symptomer forverres ved trappegang og dype knebøy. Diagnosen stilles klinisk, men MR kan påvise fortykket sene og væske i omkringliggende bursa.

Baker’s cyste (popliteacyste)

Denne tilstanden kan føre til trykk mot semimembranosus’ distale del, eller være sekundært forårsaket av inflammasjon i omkringliggende strukturer. Cysten ligger vanligvis mellom semimembranosus og medial gastrocnemius og kan palperes som en fluktuerende hevelse i knehasen. Ultralyd brukes til bekreftelse.

Ruptur eller partiell avrivning

Ved høy belastning – særlig eksentrisk – kan muskelen skades akutt. Vanlige tegn:

• Akutt smerte bak på låret eller innsiden av kneet

• Hematom eller blåmerker

• Nedsatt evne til knefleksjon og hofteekstensjon

• Smerte ved både aktiv kontraksjon og passiv strekk

Billeddiagnostikk

Ultralyd

Brukes ofte som førstevalg for å vurdere akutte rupturer eller væskeansamling i bursa. Kan visualisere seneskade, fortykkelse og evt. væske ved semimembranosus.

MR

Gir best oversikt over hele semimembranosus-komplekset, inkludert det oblique popliteale ligamentet, meniskforbindelser og relaterte kapsulære strukturer. MR er gullstandard ved:

• Kronisk medial knesmerte

• Mistanke om menisktrekk eller senetilknytning

• Kompleks kneinstabilitet

Øvelser for semimembranosus

Semimembranosus er en kompleks muskel med bred distal forankring og funksjoner både i hofte og kne. Øvelser bør derfor tilpasses dens biomekanikk og inkludere både isolerte og funksjonelle aktiveringsformer. Forskning har vist at ekstentrisk trening er spesielt effektivt for styrking og forebygging av hamstringskader¹. Det er også dokumentert at hoftedominante bevegelser aktiverer semimembranosus i større grad enn for eksempel knebøy eller leg curl alene².

1. Nordic hamstring (eksentrisk)

Denne øvelsen har sterk dokumentasjon for både styrking og skadeforebygging av hamstrings, spesielt semimembranosus og biceps femoris³.

Utførelse:

• Start i knestående med anklene festet (av partner eller i apparat).

• Hold kroppen strak fra knær til hode.

• Senk kroppen sakte framover, mens du bremser bevegelsen med bakside lår.

• Når du ikke klarer å holde igjen, ta imot med armene og press deg tilbake.

Fokus:

• Maksimal eksentrisk belastning på semimembranosus i knefleksjon.

• Øker seneintegritet og reduserer re-skade.

Forskning: Viser 50–70 % reduksjon i hamstringskader ved jevnlig utførelse³.

2. Romanian deadlift (RDL)

Denne øvelsen aktiverer semimembranosus betydelig, særlig når den utføres med kontrollert eksentrisk fase og lett knefleksjon⁴.

Utførelse:

• Stå med hoftebreddes avstand og en lett bøy i knærne.

• Hold stangen foran kroppen, og skyv hoftene bakover mens du senker overkroppen med rett rygg.

• Gå ned til du kjenner tydelig strekk i bakside lår.

• Returner til stående ved å skyve hoftene frem.

Fokus:

• Hoftedominant aktivering, der semimembranosus arbeider i forlengelse.

• Aktiverer i både hofteekstensjon og eksentrisk lengde.

Tips: Unngå å bøye knærne for mye – dette reduserer spenningen i semimembranosus.

3. Glute bridge med hælskyv (hamstring slider)

Denne varianten gir høy isolasjon av mediale hamstrings⁵, og kan tilpasses nivå.

Utførelse:

• Ligg på rygg med hælene på glatte puter eller sliders.

• Løft setet fra bakken med hoften strukket og stram kjerne og sete.

• Skyv hælene rolig ut fra kroppen til knærne nesten er strake, og trekk dem tilbake.

Fokus:

• Høy aktivering i semimembranosus under eksentrisk fase.

• Effektiv som både rehabiliteringsøvelse og styrkeøvelse.

Variasjon: Enbensvariant for avanserte.

4. Isolert knestrekk med innoverrotert legg

For direkte rekruttering av semimembranosus i knefleksjon anbefales tilpasset leg curl⁶.

Utførelse:

• Bruk benk for knefleksjon (liggende eller sittende).

• Roter leggen innover før og under bevegelsen (tibia IR).

• Bøy kneet kontrollert, og senk sakte ned.

Fokus:

• Innenrotert tibia øker aktivering av semimembranosus og semitendinosus, og reduserer dominansen fra biceps femoris⁶.

• Særlig nyttig i rehabilitering etter skade.

5. Enbens markløft

Funksjonell øvelse som kombinerer balanse, hoftestabilitet og isolasjon.

Utførelse:

• Stå på ett ben, hold en manual i motsatt hånd.

• Bøy i hoften og senk overkroppen fremover med strak rygg, mens motsatt ben strekkes bak.

• Kom tilbake til utgangsposisjon ved å aktivere hofte og bakside lår.

Fokus:

• Høy belastning på semimembranosus gjennom hele bevegelsen.

• Øker kontroll og propriosepsjon, spesielt i distale sene.

Forskningsbaserte anbefalinger for trening

• Eksentrisk belastning er viktigst for både rehabilitering og forebygging⁷.

• Øvelser som gir hoftefleksjon samtidig med lett knefleksjon (som RDL) gir høyere semimembranosus-aktivering enn knebøy eller isolerte curl-varianter⁸.

• Individuell variasjon i øvelsesvalg er nødvendig ved smerte, instabilitet eller senetendinopati.

• Øvelsene bør progresseres fra stabilt til ustabilt, og fra isolert til funksjonell – spesielt etter skade⁹.

Kilder:

• Bylund, W., & de Weber, K. (2010). Semimembranosus Tendinopathy. Sports Health: A Multidisciplinary Approach, 2(5), 380-384. doi: 10.1177/1941738109357302

• Moore, K., Agur, A., & Dalley, A. (2006). Clinically oriented anatomy (5th ed.). Philadelphia: LippincottWilliams&Wilkins.

• Netter, F. (2014). Atlas of Human Anatomy (6th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.

• Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Standring, S., & Gray, H. (2008). Gray's anatomy (42nd ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone/Elsevier.