Semitendinosus

Musculus semitendinosus er en lang, spoleformet muskel som ligger posteriomedialt i låret, og tilhører hamstringsgruppen sammen med musculus biceps femoris (caput longum) og musculus semimembranosus. Disse tre musklene deler flere fellestrekk: de krysser både hofte- og kneleddet, de har utspring fra tuber ischiadicum, og de er innervert av den tibiale delen av isjiasnerven. Blant disse er semitendinosus lett gjenkjennelig ved sin lange, tydelige sene som gir muskelens navn.

Denne muskelen spiller en viktig rolle i flere funksjoner som hofteekstensjon, knefleksjon og internrotasjon, men har også en betydelig funksjon i å stabilisere bekkenet i stående og under gange. I tillegg inngår den i den karakteristiske strukturen pes anserinus, sammen med sartorius og gracilis.

Utspring

• Tuber ischiadicum

Musculus semitendinosus har sitt utspring fra den posteriore og mediale delen av tuber ischiadicum, og deler dette utspringet med den lange hodet av biceps femoris. Utspringet skjer via en felles sene, hvor semitendinosus ofte ligger medialt og noe dypere enn biceps femoris.

Muskelens proximale tredel består av en fusiform muskelbuk, som gradvis smalner ned i en lang sene omtrent ved midten av låret. Denne senen løper distalt og medialt, bak den mediale femurkondylen, og passerer deretter bak det mediale kollateralligamentet i kneet.

Feste

• Mediale overflate av den proximale tibia (via pes anserinus)

Distalt fester senen seg på den øvre mediale flaten av tibia, like nedenfor condylus medialis tibiae. Her danner den et felles senekompleks med gracilis og sartorius, kalt pes anserinus – et navn som betyr "gåsefot", grunnet det karakteristiske vifteformede mønsteret.

Senens plassering i pes anserinus gjør den til en viktig medialisator og rotator av leggen i kneleddet, spesielt i semiflektert posisjon. Det er verdt å merke seg at senen er adskilt fra det mediale kollateralligamentet (ligamentum collaterale mediale) gjennom bursa anserina, som ofte er involvert ved bursitter i området.

Topografiske relasjoner

I låret er semitendinosus lokalisert medialt for biceps femoris og ligger mer overflatisk enn semimembranosus. Sammen danner disse musklene den superomediale begrensningen av fossa poplitea, og ved fleksjon i kneleddet kan semitendinosus lett palperes som den mest mediale og bakre senen av de tre som ligger medialt for knehasen.

Proksimalt er utspringet dekket av gluteus maximus, men distalt ligger muskelens sene relativt overflatisk. Denne plasseringen gjør den tilgjengelig for både palpasjon og kliniske tester, og er også en av grunnene til at senen ofte benyttes som transplantat ved kirurgisk rekonstruksjon av korsbånd.

Relasjon til pes anserinus

Innenfor pes anserinus har semitendinosus følgende struktur:

– Dypere og bakre for sartorius– Inferoposteriør for gracilis– Adskilt fra de øvrige via individuelle bursae

Disse anatomiske relasjonene er klinisk viktige, særlig ved tilstander som pes anserinus bursitt, hvor betennelse i bursaen under senekomplekset gir smerter medialt i kneet, ofte hos løpere eller ved overbelastning hos eldre. Palpasjonssmerter og ømhet over senefestet og bursa er karakteristisk.

Innervering

Musculus semitendinosus er innervert av nervus ischiadicus, nærmere bestemt den tibiale delen (radix anterior, L5–S2). Denne delen av isjiasnerven har sitt utspring fra plexus sacralis og følger muskelens forløp gjennom lårets bakre kompartment.

Innerveringen er motorisk og skjer via dype grener som går direkte inn i muskelbuken. Funksjonen styres gjennom både viljestyrte signaler og reflektorisk regulering under gange og balansejustering. Det er viktig å merke seg at nervus ischiadicus også forsyner biceps femoris (caput longum) og semimembranosus, noe som skaper funksjonell samhandling mellom de tre hamstringsmusklene.

Ved skade eller trykk på nervus ischiadicus, som ved isjialgi eller lumbal prolaps, kan semitendinosus miste både kraft og koordinasjon. Klinisk kan dette gi redusert knefleksjon og ustabilitet i hofteekstensjon, særlig ved høy belastning eller hurtige bevegelser.

Blodforsyning

Muskelens vaskularisering skjer gjennom en sammensatt blodforsyning fra tre hovedarterielle kilder:

1. Arteria profunda femorisVia dens første perforantarterie forsyner den muskelen proksimalt. Denne grenen er viktig for dyp sirkulasjon til lårets bakre muskulatur.

2. Arteria circumflexa femoris medialisGir små, men betydningsfulle bidrag til både semitendinosus og nabomuskulatur. Denne arterien har særlig betydning ved regenerering og ved rekonstruktive inngrep, ettersom den danner anastomoser med gluteale og femorale grener.

3. Arteria glutea inferior og arteria genus medialis inferiorDisse gir distale bidrag, særlig gjennom grener fra arteria poplitea. De distale blodårene forsyner senekomplekset rundt pes anserinus, noe som er avgjørende ved heling etter skade eller kirurgisk senehøsting.

Ved kompromittert sirkulasjon, som ved vaskulære tilstander eller langvarig kompresjon, kan funksjonen til semitendinosus påvirkes. Dette kan manifestere seg som redusert utholdenhet og økt restitusjonstid etter aktivitet.

Funksjonell betydning i hofte og kne

Semitendinosus har et todelt funksjonsansvar, siden den krysser både hofte- og kneleddet. Hvilket ledd som påvirkes, avhenger av hvilket feste som er stabilt i bevegelsesøyeblikket.

Ved fiksert legg (tibia):– Hofteleddet ekstenderes ved å trekke femur bakover.– Når kroppen er fremoverbøyd, bidrar muskelen til å rette opp kroppen ved å skape hoftestrekk.– Den virker også som internrotator av femur når benet er lett flektert.

Ved fiksert hofte (bekken):– Kneleddet flekteres ved at semitendinosus trekker tibia bakover og opp.– I semiflektert kne vil muskelen skape internrotasjon av leggen. Dette har stor betydning for finmotorisk kontroll i gange, rotasjon og balansejustering.

Funksjonen er avhengig av nevromuskulær timing: Muskelen aktiveres tidlig i svingfasen i gange for å bremse hoftefleksjon, og igjen ved hælisett for å stabilisere kneet og fremme hofteekstensjon.

Postural og dynamisk stabilisering

I tillegg til å skape bevegelse har semitendinosus en sentral postural funksjon, spesielt i stående stilling. Når man står på ett ben, stabiliserer muskelen bekkenet i frontalplanet, og motvirker at det tipper lateralt. Dette skjer i samspill med gluteus medius og andre bekkenstabilisatorer.

Ved løping og hurtige retningsendringer virker semitendinosus som en dynamisk brems mot fremoverrotasjon av bekkenet og overekstensjon av hofteleddet. I denne sammenhengen spiller muskelen en assisterende rolle for det fremre korsbåndet, ved å hindre fremglidning av tibia på femur – særlig i belastet semiflektert stilling.

Kliniske tilstander og risikofaktorer

Skader i semitendinosus oppstår ofte ved eksplosive bevegelser som sprint, hopping eller brå akselerasjon. Muskelens lange sene gjør den spesielt utsatt for overstrekking og rupturer.

Vanlige tilstander inkluderer:

– Hamstringsstrekk: Vanlig blant sprintere og fotballspillere. Ofte i myotendinøse overgang.

– Seneirritasjon ved pes anserinus: Overbelastning, feilstillinger og dårlig biomekanikk kan gi kroniske plager medialt i kneet.

– Bursitt: Inflammert bursa anserina kan gi smerter og hevelse ved trappegang og knebøy.

– Nevrogen hemiparese: Ved ensidig svekkelse, som etter slag, kan semitendinosus vise tonusendringer som påvirker gangmønsteret.

Muskelens anatomi og funksjon gjør den også egnet som sene-transplantat ved korsbåndsrekonstruksjon. Dette gir bedre postoperativ knefunksjon og mindre postoperative smerter sammenlignet med bruk av patellarsenen.

Palpasjon og klinisk lokalisering

Semitendinosus er en av få hamstringsmuskler som lett kan palperes overfladisk. I flektert kne med lett motstand (for eksempel ved aktiv knebøy) fremstår den som en tydelig, senet struktur på medialsiden av knehasen.

Den kan best palperes:

– Proksimalt i bakre lår, medialt for biceps femoris.– Distalt som en stram sene medialt i knehasen, lateralt for sartorius og gracilis.– Ved innsetting på pes anserinus (tibia), der den ligger posteriort for sartorius og inferoposteriort for gracilis.

Ved overbelastning eller skade kan palpasjon gi lokal smerte, hardhet eller stramhet i muskel eller sene. Et trykk mot seneinnfestningen ved pes anserinus gir ofte smerte ved bursitt eller tendinopati.

Vurdering av muskelstyrke og funksjon

Manuell styrketesting gjøres ofte i mageleie med kneet bøyd til ca. 90 grader. Pasienten blir bedt om å holde motstand mens terapeuten presser leggen i retning ekstensjon. Ved svakhet ses lett utmattelse eller redusert motstandskraft.

Nevromuskulær kontroll vurderes best ved funksjonelle bevegelser som:

– Gange (se etter drag eller asymmetrisk hofte-/knebevegelse).

– Ettbens stand – avslører bekkenstabilitet og postural kontroll.

– Trappegang – tester samtidig hofteekstensjon og knefleksjon under belastning.

Ved mistanke om ruptur, overstrekking eller nevrologisk affeksjon bør man gjøre grundig sammenligning med frisk side.

Spesialtester

1. Modified Thomas Test – fleksibilitetsvurdering

Pasienten ligger på rygg med ett ben trukket opp til brystet, mens det andre henger fritt ned uten støtte. Hvis semitendinosus (eller andre hamstrings) er stramme, vil hofteleddet til testbenet ikke falle ned i nøytral ekstensjon, og kneet vil forbli delvis strakt.

2. Puranen-Orava test – smerteprovokasjon ved overstrekking

Pasienten står med hoftefleksjon og legger foten mot en forhøyning. Aktiv foroverbøyning mens kneet holdes strakt kan reprodusere smerte i bakre lår ved tendinopati eller arrvev.

3. Nordic Hamstring Test – eksentrisk kontroll og rehabilitering

Pasienten kneler og holder anklene fast med hjelp av en partner. Deretter senkes kroppen kontrollert fremover. Testen krever høy eksentrisk styrke og er sensitiv for svakhet eller restplager etter hamstringskade.

Kliniske observasjoner og feilstillinger

Ved ganganalyse kan svekket semitendinosus gi:

– Redusert knefleksjon i svingfase

– Kompenserende hoftefleksjon

– Pelvisk tipp mot motsatt side i standfase

Ved overkompensasjon av semitendinosus (for eksempel ved svekket gluteus maximus), kan det oppstå et asymmetrisk bevegelsesmønster med økt risiko for overbelastning i medialt kne og hofte.

Ved for kort muskel kan pasienten vise:

– Stramme haser i sittende eller stående posisjoner

– Nedsatt fleksibilitet i passive tester

– Økt drag på tibia og mediale kneleddstrukturer (spesielt MCL og pes anserinus)

Postoperativ oppfølging og senetransplantat

Semitendinosus brukes ofte som graft-materiale ved rekonstruksjon av fremre korsbånd (ACL). Denne senehøstingen gir sjelden varig funksjonstap, men postoperativt må følgende vurderes:

– Gradvis progresjon av eksentrisk styrke

– Nevromuskulær retrening av postural funksjon

– Fokus på fleksibilitet og senetoleranse

Tidligfase (0–6 uker) bør fokusere på smertelindring, hevelseskontroll og aktivering av nærliggende muskulatur (gluteus, quadriceps).

Mellomfase (6–12 uker) inkluderer gradvis styrking, vektbærende øvelser og økt fokus på balanse og kontroll, mens senfase (12 uker +) inkluderer idrettsspesifikk retrening og retur til løp, sprint og retningsendring.

Ved riktig progresjon og individuell tilpasning vil de fleste pasienter kunne gjenoppta full aktivitet med god funksjon i både hofte og kne – selv etter senehøsting.

Øvelser for semitendinosus

Målsetning:

Semitendinosus aktiveres best i øvelser som involverer hofteekstensjon og knefleksjon – særlig under eksentrisk belastning, og spesielt når hofte og kne er i ulike posisjoner. Dette skyldes muskelens toleddede forløp, og at den har både en postural og dynamisk funksjon.

Forskning viser at eksentriske øvelser, hofteekstensjonsøvelser og stillinger med lang muskellengde gir høyest EMG-aktivitet i semitendinosus sammenlignet med andre hamstringsmuskler¹.

1. Nordic hamstring curl

Formål: Styrke semitendinosus og de andre hamstringsmuskulene under eksentrisk belastning – spesielt effektiv for skadeforebygging.

Utførelse: Pasienten kneler på gulvet med anklene fiksert (av partner eller anker). Med strak kropp senkes overkroppen kontrollert fremover mens knærne forblir i gulvet. Armene brukes kun ved behov for å stoppe fallet.

Fysiologisk effekt: Stor aktivering av semitendinosus i eksentrisk fase. Muskelen arbeider i forlenget posisjon, noe som gir høy skadeforebyggende effekt og strukturell adaptasjon.

Forskning: Nordic hamstring curl har dokumentert effekt på reduksjon av hamstringskader, spesielt i idretter med akselerasjon og sprint².

2. Glute-ham raise (GHR)

Formål: Styrke semitendinosus under både konsentrisk og eksentrisk fase, med fokus på kontrollert hofte- og knebevegelse.

Utførelse: I en GHR-maskin (eller modifisert benk): Fiksér leggene, hold hofteleddet nøytralt og senk overkroppen fremover som i nordic curl, men trekk deg tilbake opp ved å aktivere posterior kjede.

Effekt: Gir høy aktivering i semitendinosus, spesielt i nedre del av bevegelsen når både hofte og kne er i fleksjon.

Anbefalt for: Avanserte utøvere, rehabiliteringspasienter i senfase, og idrettsutøvere med høy kraftbehov i posterior kjede.

3. Romanian deadlift (RDL)

Formål: Isolert aktivering av semitendinosus og gluteus maximus gjennom hofteekstensjon i forlenget posisjon.

Utførelse: Stå med lett bøyde knær og hold manualer eller stang. Beveg hoftene bakover mens overkroppen senkes rett ned. Hold ryggen nøytral. Returner ved å presse hoftene frem.

Fysiologisk fokus: Gir stor aktivering i hele hamstringsgruppen – med spesielt god lengdebelastning på semitendinosus og semimembranosus.

Progresjon: Kan gjøres med stang, kettlebells, manualer eller ettbens variasjoner.

4. Ettbens hoftehev med fot på benk

Formål: Styrke semitendinosus i funksjonell hofteekstensjon, med krav til stabilitet og nevromuskulær kontroll.

Utførelse: Legg én fot på benk og hev hoften rett opp ved å presse gjennom hælen. Hold det andre benet rett ut i lufta.

Effekt: Aktiverer semitendinosus samtidig med gluteus og lumbal stabilisatorer. Krever kontroll og postural aktivering, noe som speiler funksjonen i gange og løp.

Variant: Kan gjøres med strikk for økt belastning, eller i slynge for ustabilitet.

5. Swiss ball hamstring curl

Formål: Trene knefleksjon og hofteekstensjon dynamisk og kontrollert.

Utførelse: Liggende på rygg med hælene på en stor treningsball. Hev hoften opp og rull ballen inn mot setet ved å bøye knærne. Returner rolig.

Effekt: Stor aktivering i semitendinosus gjennom bevegelsen. Ved å holde hoften hevet sikres samtidig aktivering i gluteus.

Rehabilitering: Velegnet for tidlig/mellomfase etter hamstringskade. Belastningen kan justeres med antall repetisjoner og ballstørrelse.

6. Stående kabel-kickback med knebøy

Formål: Spesifikt målrette semitendinosus ved å isolere hofteekstensjon i forlenget posisjon.

Utførelse: Fest en ankelstropp til en kabel og stå med ryggen mot apparatet. Start i lett knebøy, og press benet bakover og opp uten å bøye kneet mye. Bevegelsen skal skje i hofteleddet.

Effekt: Høy aktivering i semitendinosus, spesielt ved lav kabelvinkel. Ved å kombinere med lett knebøy strekkes muskelen ytterligere.

Tips: Hold en liten fremoverhelning i overkroppen for å opprettholde spenning i muskelen hele veien.

Oppsummering og progresjon

Trening av semitendinosus bør inkludere:

• Eksentriske øvelser (Nordic, GHR)

• Hofteekstensjonsøvelser (RDL, kickbacks)

• Funksjonelle bevegelser (ettbens hoftehev, ball-curl)

• Postural kontroll og lengdebelastning

En kombinasjon av disse gir optimal aktivering, styrkeutvikling og skadeforebygging. Øvelser bør velges og tilpasses basert på pasientens nivå, mål og funksjon.

Kilder:

1. Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

2. Netter, F. (2019). Atlas of Human Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.

3. Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

4. Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.