Serratus Anterior

Serratus anterior er en vifteformet, dyp muskel som dekker lateralsiden av brystkassen og ligger tett under scapula. Den har en karakteristisk "sagtakket" form og er synlig på trent muskulatur langs ribbene under armhulen. Muskelen regnes som helt sentral i scapulafunksjon, og svakhet i denne muskelen gir umiddelbart funksjonstap i hele skulderkomplekset.

Serratus anterior - Detaljert Tabell

Utspring

Serratus anterior deles inn i tre funksjonelle deler basert på ribbenivå og innfesting:

• Øvre del: Fra 1.–2. ribbe, festet til angulus superior scapulae

• Midtre del: Fra 2.–3. ribbe, festet til margo medialis scapulae

• Nedre del: Fra 4.–9. ribbe (av og til 10.), festet til angulus inferior og mediale rand

Muskelfibrene er organisert i ni separate "digitations" (fingerlignende inndelinger), der de laveste fire interdigiterer med obliquus externus abdominis. Fibrene løper skrått bakover og opp mot innsiden av skulderbladet og danner et multipennat mønster. Nedre del er den kraftigste.

Feste

Felles festepunkt er den anteromediale flaten av scapula, som dekker:

• Angulus superior

• Margo medialis

• Angulus inferior

Serratus anterior fester altså på undersiden av scapula, og holder dermed skulderbladet trukket inn mot thoraxveggen. Dette muliggjør stabil bevegelse og rotasjon av scapula ved armbruk over skulderhøyde.

Innervasjon

• Nerve: Nervus thoracicus longus

• Spinalrøtter: C5–C7

• Mnemonisk regel: “SALT = Serratus Anterior – Long Thoracic”

• Klinisk huskeregel: “C5, 6, 7 – raise your arms to heaven”

Nerven løper utenpå selve muskelen, noe som gjør den utsatt for skade ved kirurgi (f.eks. axillær lymfeknutedisseksjon) eller belastning (f.eks. tung sekk, traume mot flankene).

Blodforsyning

Muskelen forsynes rikelig via flere kilder:

• A. thoracica lateralis (hovedkilde)

• A. thoracica superior

• A. thoracodorsalis (gren fra a. subscapularis)

Disse arteriene sikrer god perfusjon selv ved store scapulabevegelser og ved bruk som inspirasjonsmuskel under pustebelastning.

Strukturelle relasjoner

• Overliggende: Pectoralis major og minor

• Baktil: Scapula (hele mediale og nedre kant)

• Lateralt og anteriort: Ribbene 1–9

• Inferiort: Ekstern skrå bukmuskel

Ved palpasjon finnes muskelen best mellom pectoralis major og latissimus dorsi – rett bak og litt under armhulen.

Funksjon:

Primærfunksjoner

Serratus anterior har tre hovedroller i scapulothorakal mekanikk:

• Protraksjon av scapula– Trekker scapula fremover og rundt thoraxveggen (f.eks. ved punching)

• Utoverrotasjon av scapula– Drar angulus inferior lateralt og oppover– Nødvendig for armhevning >90°, sammen med trapezius

• Scapulastabilisering mot thorax– Hindrer scapula-winging– Opprettholder kontakt med ribbena under dynamisk bevegelse

Sekundærfunksjoner

• Skulderbladssuspensjon– Holder scapula “flytende” og i riktig vinkel for glenohumeral artikulasjon

• Antagonist til retraksjon– Balanserer rhomboideus og midtre trapezius ved dynamisk bevegelse

• Aksessorisk inspirasjonsmuskel– Aktiveres ved fiksert scapula (f.eks. ved pustevansker, astma, idrettsutøvelse)– Hever costae lateralt og øker thorakal ekspansjon

Synergistiske forhold

• Samarbeid med trapezius (force couple)– Øvre + nedre trapezius og nedre serratus anterior roterer scapula effektivt oppover– Kritisk for full overhead-funksjon

• Samarbeid med pectoralis minor/major og latissimus dorsi– Ved trekkbevegelser, rotasjon og fiksering av skulderbuen

Klinisk betydning

Serratus anterior er helt essensiell for normal skulderfunksjon. Svikt i muskelen gir umiddelbart:

• Tap av scapulær kontroll

• Redusert ROM over 90°

• Økt risiko for impingement og rotatorcuff-affeksjon

• Svekket push-bevegelser (f.eks. benkpress, push-up, kast)

Vanlige kliniske problemer

1. Scapula alata (medial winging)– Årsak: skade på n. thoracicus longus– Typisk etter kirurgi i axillen, fall på flanke, tung ryggsekk– Symptomer: scapula “stikker ut” ved press mot vegg, nedsatt armhevning

2. Serratus anterior-myopati / overbelastning– Vanlig hos: svømmere, boksere, tennisspillere– Symptomer: diffus smerte langs laterale ribber, nedsatt scapulakontroll

3. Skulderdysfunksjon pga. underaktivitet– Nedsatt oppoverrotasjon → subakromialt impingement– Redusert stabilisering → overbruk av levator scapulae og øvre trapezius

Funksjonsbasert observasjon

• Push-up plus: manglende scapulær protraksjon → svakhet

• Scapular assistance test (SAT): symptomlindring ved manuell hjelp til scapularotasjon tyder på underaktiv SA

• Wall push test: synlig vingedannelse → klar indikasjon på SA-svikt

Kliniske tester

Punch out test

• Punch-out test: pasienten presser hånd mot vegg → medial kant av scapula vinger ut

• Motstandstest i protraksjon (90–100° fleksjon, albue rett): ved svakhet skyves scapula tilbake

• Skulderabduksjon med motstand i scapulaplan: scapula kollapser hvis SA er svak

Prinsipper for trening av serratus anterior

Serratus anterior skal trenes med fokus på proksimal kontroll, scapulastabilitet og funksjonell samhandling med resten av skulderbuen. På grunn av dens anatomiske plassering og funksjon må øvelser:

• Fremme protraksjon og utoverrotasjon av scapula

• Forhindre winging ved å styrke kontakt mot thoraxveggen

• Isolere nedre fibre, som er mest utsatt for inaktivitet

EMG-basert aktiveringshierarki

Studier (Neumann & Camargo, 2019; Ekstrom et al., 2003) viser at følgende øvelser gir høyest EMG-aktivitet i serratus anterior:

Øvelse	% av maks EMG (nedre SA)
Push-up plus (standard)	90–100 %
Dynamic hug	85–95 %
Wall slide med utadrotasjon	80–90 %
Serratus punch (stående)	70–85 %
Overhead shrug	60–75 %

Fase 1 – Aktivering og isolasjon

(Ved smerte, winging, eller postoperativ fase)

1. Wall press + protraksjon– Press håndflatene mot veggen og skyv kroppen vekk uten å bøye albuene– Fokuser på at scapula glir fremover→ Tidlig aktivering og propriosepsjon

2. Skulderprotraksjon i ryggliggende med strikk– Armen rett opp, strikk festet i gulv – skyv hånden mot taket→ Minimal vekt, høy kontroll

3. Isometrisk protraksjon mot vegg i 90° fleksjon– Press lett i 10–15 sek, 5–10 reps→ Nevral reaktivering uten bevegelse

Fase 2 – Motorisk kontroll og progresjon

4. Push-up plus (modifisert)– Start på knær eller skråplan– Før brystet ned og fullfør med ekstra protraksjon i toppen→ Meget høy SA-aktivitet, god progresjonskontroll

5. Dynamic hug med strikk– Strikk bak ryggen → armene trekkes fremover i klemmetak rundt ribbekassen– Hold albuene 90°→ Tverrfaglig brukt øvelse i scapulastabiliseringsrehab

6. Wall slides med utadrotasjon– Albuer og underarmer mot vegg, gli sakte oppover mens håndleddene roteres utover→ Trener både SA og nedre trapezius – viktig for scapulært "force couple"

Fase 3 – Funksjonell styrke og eksentrisk kontroll

7. Standing serratus punch med manual– Løft arm rett frem i 120°, punch bevegelse med scapula– Hold tilbake eksentrisk→ Spesielt nyttig for overhead-idretter

8. Overhead shrug med lett vekt– Armen rett over hodet (skapulaplan), trekk scapula opp og ned→ Aktiverer både serratus og levator scapulae med stabil scapulastilling

9. Bear crawl på alle fire med scapulakontroll– Gå sakte fremover, unngå winging og fokuser på kontakt med thorax→ Høy funksjonell overføringsverdi

10. Planke med skuldertaps (shoulder taps)– Dynamisk kontroll under vektbærende belastning– Krever stabil scapulafiksasjon på motsatt side→ Tester og trener samtidige rotasjonskrefter

Avlastning og restitusjon

Ved overaktivitet eller smerte bør følgende brukes som del av deload eller støtteprogram:

• Pustefokusert avspenning i sideliggende → fremmer ribbevegelighet og myofasciell avlastning

• Lett dynamisk bevegelse av scapula med strikk bak rygg

• Serratus foam roll mellom scapula og thorax (uten trykk på ribbein)

Typiske feil og kompensasjoner

• Overdominans fra pectoralis minor og øvre trapezius→ Resultat: scapula trekkes ned/inn og mister lateral glide

• Albuebøyning i protraksjonsøvelser→ Resultat: redusert SA-aktivitet – latissimus dorsi tar over

• Ingen aktiv kontroll i eksentrisk fase→ Resultat: scapula-winging og dårlig motorisk overføring

Progressjonsstrategi

Fase	Mål	Volum	Intensitet
Aktivering	Nevromuskulær kontakt	2–3 sett x 10–15 reps	Lav
Kontroll	Dynamisk stabilisering	3–4 sett x 12–15 reps	Moderat
Styrke	Funksjonell belastning	3–5 sett x 8–12 reps	Moderat til høy
Eksentrisk/funksjonell	Sportsspesifikk kontroll	3–4 sett x 5–8 reps	Høy, med senkefase 3–4 sek

Oppsummering

• Serratus anterior er essensiell for scapulær kontroll, armhevning og rotasjonsstabilitet.

• Underaktivitet gir scapula-winging, impingement og redusert armstyrke.

• EMG viser høyest aktivering ved push-up plus, dynamic hug og wall slides.

• Trening bør kombineres med kontroll, styrke og funksjonell overføring – alltid med fokus på scapulas bevegelse.

Kilder:

• M. Schünke/E. Schulte/U. Schumacher: Prometheus – LernAtlas der Anatomie – Allgemeine Anatomie und Bewegungssystem, 2.Auflage, Thieme Verlag (2007), S.294-295

• J. E. Muscolino: The muscular system manual – The skeletal muscles of the human body, 2.Auflage, Elsevier Mosby (2005), S.214-217

• P. Berlit: Klinische Neurologie, 3.Auflage, Springer Verlag (2011), S.345

• S. Standring (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.