Slik kan matvaner påvirke hjertet ditt uten at du vet det

Hjertesykdom er fortsatt en av de vanligste dødsårsakene i Norge, og mange tenker først og fremst på røyking, kolesterol og blodtrykk når de vurderer risiko. Men det mange ikke vet, er at matvanene du har i hverdagen påvirker hjertehelsen din mer enn du tror – og ofte uten at du merker det før skaden er skjedd. Det handler ikke bare om fett og salt – men også om sukker, fiber, timing og næringsbalanse. Her får du en grundig forklaring på hvordan maten du spiser påvirker hjertet – på godt og vondt.

Skjult sukker – en stille trussel for blodårene

Sukker finnes i langt flere matvarer enn folk flest er klar over. Brus, frokostblandinger, yoghurt, ferdigretter og til og med salatdressinger kan inneholde store mengder tilsatt sukker. Et høyt sukkerinntak bidrar til økt fettlagring i leveren, insulinresistens og lavgradig betennelse – som igjen er knyttet til økt risiko for åreforkalkning og hjertesykdom¹. I tillegg kan sukker bidra til høyt blodtrykk og ugunstig fettprofil i blodet, selv hos normalvektige.

Mettet fett – mer enn bare kolesterol

Mettet fett finnes i rødt kjøtt, smør, fete oster, prosesserte kjøttprodukter og enkelte bakervarer. Selv om det er nyanser i debatten om mettet fett, viser en stor mengde forskning at høyt inntak av mettet fett fortsatt er forbundet med økt LDL-kolesterol, som bidrar til plakkdannelse i blodårene². Det betyr ikke at alt fett er farlig – tvert imot er umettet fett fra nøtter, frø, avokado og fet fisk knyttet til redusert risiko for hjerteinfarkt og slag. Det er forholdet mellom ulike typer fett som avgjør den helsemessige effekten.

Fiber – hjertets beskyttende barriere

Kostfiber, spesielt fra fullkorn, belgfrukter, frukt og grønnsaker, har en dokumentert beskyttende effekt på hjertet³. Fiber bidrar til lavere LDL-kolesterol, bedre blodsukkerregulering og økt metthetsfølelse. Det fremmer også en sunn tarmflora, som i økende grad knyttes til betennelsesregulering og kardiovaskulær helse. Mange spiser altfor lite fiber i forhold til anbefalingene, og det er en oversett risikofaktor som øker i betydning ved et ellers stillesittende liv og dårlig kosthold.

Saltinntak – høyt trykk i det stille

Salt er nødvendig for kroppens væskebalanse, men det norske kostholdet inneholder ofte dobbelt så mye salt som anbefalt, særlig fra ferdigmat, brød, kjøttpålegg og restaurantmat⁴. For høyt saltinntak er direkte knyttet til økt blodtrykk, som igjen er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Det som gjør salt spesielt farlig, er at det ikke gir noen symptomer før det er for sent – høyt blodtrykk merkes ofte ikke før det fører til hjerneslag, hjerteinfarkt eller hjertesvikt.

Uregelmessige måltider og nattspising

Det er ikke bare hva du spiser, men når du spiser, som påvirker hjertet. Studier viser at personer som hopper over frokost, spiser sent på kvelden eller har uregelmessige måltider, har høyere risiko for overvekt, insulinresistens og høyt blodtrykk⁵. Dette kan skyldes at kroppen får mindre tid til å hvile og regulere metabolismen, og at appetittreguleringen blir forstyrret. Regelmessige måltider og et døgnrytmetilpasset kosthold er derfor ikke bare gunstig for fordøyelsen – men også for kardiovaskulær balanse.

Kilder:

1. tanhope KL. “Sugar consumption, metabolic disease and obesity: The state of the controversy.” Critical Reviews in Clinical Laboratory Sciences, 2016.

2. Mensink RP, Zock PL, Kester AD, Katan MB. “Effects of dietary fatty acids and carbohydrates on the ratio of serum total to HDL cholesterol and on serum lipids and apolipoproteins.” American Journal of Clinical Nutrition, 2003.

3. Threapleton DE, et al. “Dietary fibre intake and risk of cardiovascular disease.” BMJ, 2013.

4. He FJ, MacGregor GA. “A comprehensive review on salt and health and current experience of worldwide salt reduction programmes.” Journal of Human Hypertension, 2009.

5. Cahill LE, et al. “Breakfast habits and risk of heart disease in men.” Circulation, 2013.