Subclavius

Subclavius er en liten, trekantet muskel som befinner seg i den fremre øvre del av brystkassen, rett under kragebenet (clavicula). Muskelen spiller en viktig rolle ved stabilisering av kragebenet og skulderbeltet, og bidrar til å beskytte viktige kar- og nervestrukturer ved skader og belastning.

Utspring

Subclavius har sitt utspring på den øvre flaten av første ribben og dets tilhørende ribbebrusk. Dette utspringet ligger tett inntil sternoklavikulærleddet (leddet mellom brystbenet og kragebenet). Muskelen starter med en kraftig sene som raskt går over i en bred, flat muskelbuk.

Feste

Muskelen forløper lateralt og skrått oppover, og fester seg på undersiden (inferiore flate) av den midtre tredjedelen av clavicula. Festeområdet på clavicula ligger i en tydelig anatomisk fure, kalt sulcus musculi subclavii, som er spesielt utformet for subclavius-muskelens sene.

Beliggenhet og relasjoner

Subclavius-muskelen ligger godt beskyttet under kragebenet. Den anatomiske plasseringen gjør at muskelen har flere viktige relasjoner:

• Overfladisk

  Over muskelen ligger pectoralis major, en større muskel som dekker og beskytter subclavius. Mellom subclavius og pectoralis major finner vi også clavipectoral fascien, en kraftig bindevevshinne som omslutter subclavius og flere nærliggende muskler.

• Dypt

  Bak (dypt for) subclavius passerer sentrale strukturer som brachialplexus (nervefletningen som forsyner armen), subclavia-arterien og subclavia-venen. Disse strukturene går gjennom det smale rommet mellom clavicula og første ribbe, og beskyttes av subclavius-muskelen.

• Lateralt og medialt

  Lateralt grenser muskelen mot skulderleddet og acromioclavicular-leddet, mens medialt grenser den mot sternoklavikulærleddet, som er et viktig ledd i skulderbeltets funksjon.

Denne anatomiske plasseringen gjør muskelen viktig i kliniske sammenhenger som involverer nerve- og karsystemet, spesielt ved skade eller kompresjon.

Form og fiberretning

Subclavius har en trekantet form, og fibrene forløper fra medialt og nedover ved første ribbe, og lateralt oppover til clavicula. Muskelen er forholdsvis liten, og formen tillater effektiv stabilisering og kontroll av clavicula uten betydelig kraftbruk. Den spesifikke skrå fiberretningen gjør at muskelen effektivt kan trekke clavicula nedover og litt medialt, noe som hjelper å stabilisere sternoklavikulærleddet under armens bevegelser.

Innervasjon

Subclavius innerveres av en spesifikk gren fra brachialplexus, kalt nervus subclavius. Denne nerven har sitt opphav i nerverøttene C5 og C6 fra den superiore stammen av brachialplexus. Den unike nerveforsyningen antyder at muskelen også kan ha en proprioseptiv funksjon, det vil si at den sender viktig informasjon om claviculas posisjon og bevegelser tilbake til nervesystemet.

Blodforsyning

Subclavius får sin blodtilførsel primært fra clavicular-grenen av arteria thoracoacromialis, en gren fra arteria axillaris. I tillegg suppleres muskelen med blod fra arteria suprascapularis. Disse arteriene sikrer stabil blodforsyning til muskelen, noe som er viktig for god muskulær utholdenhet og rask restitusjon etter aktivitet eller skade.

Funksjon

Subclavius-muskelens hovedfunksjon er stabilisering og depresjon (nedoverføring) av clavicula. Ved aktiv kontraksjon trekker muskelen clavicula mot første ribbe, noe som sikrer stabilitet i sternoklavikulærleddet, særlig under bevegelser som involverer skulderleddet eller når armen løftes over hodet. Denne stabiliserende rollen er spesielt viktig under aktiviteter med repetitiv belastning eller store utslag av armen, som kast- og racketsporter eller styrketrening med tunge løft.

I tillegg har subclavius en beskyttende funksjon; den forhindrer at clavicula disloserer oppover ved direkte traumer, og beskytter dermed de dypereliggende nervene og karene (subclavia-karene og brachialplexus).

Funksjon i detalj

Subclavius-muskelen har en viktig og spesifikk funksjon som stabilisator av clavicula. Til tross for sin beskjedne størrelse, er muskelen vesentlig for å opprettholde integriteten og den mekaniske funksjonen i skulderbeltet. Den viktigste oppgaven til subclavius er å stabilisere sternoklavikulærleddet (SC-leddet), og dermed indirekte hele skulderbeltet, under armens bevegelser.

Når muskelen kontraherer, trekker den clavicula svakt nedover og medialt (mot sternum og første ribbe), og dette gir en økt kompresjon og stabilitet i sternoklavikulærleddet. Stabiliteten er essensiell for å muliggjøre effektive bevegelser i skulderleddet, særlig ved aktiviteter der armen brukes over skuldernivå, som kast, løft og bæring. Uten subclavius ville clavicula lettere bevege seg ukontrollert, med påfølgende ustabilitet og redusert kraftutvikling i skulderen.

Hvilke bevegelser bidrar muskelen til?

Subclavius bidrar spesifikt til følgende bevegelser og funksjoner:

• Depresjon (senking) av clavicula

  Muskelen trekker clavicula nedover, noe som stabiliserer SC-leddet og reduserer risikoen for dislokasjon eller forskyvning av clavicula, særlig ved bevegelser som involverer kraftutvikling i armene.

• Stabilisering under elevasjon av armen

  Når armen løftes over skulderhøyde, blir belastningen på sternoklavikulærleddet økt betraktelig. Subclavius kontraherer reflektorisk for å stabilisere clavicula, slik at skulderbeltet holder en trygg posisjon, og kraften fra bevegelsene kan distribueres effektivt uten skader.

• Bidrag til posisjonering av scapula

  Nyere forskning viser at subclavius også påvirker scapulas posisjon og stabilitet gjennom en fascial og aponeurotisk forbindelse med skulderbeltets øvrige muskler. På denne måten bidrar subclavius indirekte til å kontrollere scapulas bevegelse langs brystveggen under komplekse bevegelser.

Samspill med andre muskler

For å oppnå optimal funksjon og stabilitet i skulderbeltet, arbeider subclavius tett sammen med flere muskler og muskelgrupper:

• Pectoralis minor og major

  Sammen med disse musklene bidrar subclavius til en stabil base for skuldrene. Mens pectoralis minor trekker scapula fremover og nedover, komplementerer subclavius denne bevegelsen ved å stabilisere clavicula i samme plan.

• Serratus anterior

  Subclavius og serratus anterior samarbeider indirekte ved å stabilisere scapula og clavicula sammen. Serratus anterior kontrollerer scapulas bevegelse mot brystveggen, mens subclavius sikrer claviculas stabile forankring mot thorax, slik at scapula kan bevege seg fritt og stabilt.

• Trapezius og levator scapulae

  Disse musklene hever og stabiliserer scapula, og subclavius støtter indirekte deres funksjon ved å sikre en stabil clavicula-posisjon. Dermed reduseres overdreven belastning på muskler og ligamenter i skulderbeltet.

Dette komplekse samspillet med omkringliggende muskulatur gjør subclavius til en viktig aktør for stabilitet, optimal bevegelseskontroll og skadeforebygging i skuldrene og nakken.

Stabiliserende versus mobiliserende funksjon

Subclavius-muskelens primære funksjon er stabiliserende heller enn mobiliserende. Selv om muskelen teknisk sett kan bevege clavicula nedover, er disse bevegelsene relativt små. Hovedrollen til muskelen er å opprettholde stabilitet og riktig posisjonering av clavicula under belastning og bevegelse. Denne stabiliteten er essensiell for å sikre optimal biomekanisk effektivitet i skulderleddet, og forebygger både akutte og kroniske skulderrelaterte plager.

Bevegelser under belastning og daglig aktivitet

Subclavius-muskelen er særlig aktiv ved aktiviteter som stiller krav til stabilitet og kraft i skulderregionen, slik som:

• Løfting og bæring

  Under tunge løft, bæring av vesker eller sekker, sørger subclavius for å stabilisere clavicula slik at skuldrene tåler belastningen uten å bli overbelastet.

• Kast og idrettsbevegelser

  Ved idretter som baseball, volleyball og håndball, hvor armen gjentatte ganger løftes over hodet, stabiliserer subclavius clavicula og reduserer dermed risikoen for skulderskader.

• Statisk belastning

  Ved kontorarbeid, databruk eller annen aktivitet som medfører foroverroterte skuldre og statisk holdning over tid, kan muskelen bli overbelastet. Subclavius stabiliserer da clavicula kontinuerlig, noe som kan føre til tretthet, spenninger og smerter dersom ikke ergonomien er optimal.

Kompensasjoner ved svakhet eller dysfunksjon

Ved svakhet eller dysfunksjon i subclavius, kan følgende kompensasjoner og biomekaniske forstyrrelser oppstå:

• Økt aktivitet i pectoralis minor og levator scapulae, som kan gi økt muskelspenning, nakkesmerter og holdningsendringer som avrundede skuldre og fremoverrettet hodeposisjon.

• Økt belastning på sternoklavikulær- og acromioclavicular-leddene, med risiko for skader og degenerative forandringer.

• Økt risiko for utvikling av thoracic outlet syndrome på grunn av kompresjon av nerve- og karstrukturer under clavicula.

Klinisk relevans

Subclavius-muskelen har betydelig klinisk relevans, og kan være involvert i flere patologiske tilstander og symptombilder:

• Thoracic outlet syndrome (TOS):

  Kompresjon av brachialplexus eller subclavia-kar kan skje dersom subclavius-muskelen er stram, hypertrofisk eller i krampe, spesielt ved overdreven bruk av armen over hodenivå (f.eks. i idrett eller tungt arbeid).

• Clavicula-frakturer:

  Ved brudd i kragebenet bidrar subclavius-muskelen til å holde de frakturerte endene stabilisert og forhindrer ytterligere dislokasjon. Den reduserer dermed risikoen for skade på underliggende blodkar og nerver.

• Myofasciale smerter og triggerpunkter:

  Overbelastning av subclavius (ved tung ryggsekkbruk, skuldervesker, tungt manuelt arbeid eller dårlig holdning med fremoverroterte skuldre) kan gi typiske smertemønstre som stråler ut langs clavicula, inn mot skulderen eller nedover i armen.

Disse tilstandene gjør subclavius til en viktig muskel å undersøke klinisk ved skulder-, nakke- og armsmerter, særlig når andre årsaker er utelukket.

Kliniske funn og typiske symptomer ved dysfunksjon

Ved dysfunksjon i subclavius, enten på grunn av overbelastning, traume eller kronisk dårlig holdning, oppstår typiske symptomer og kliniske funn:

• Smerte og ømhet under kragebenet:

  Pasienter beskriver ofte smerter som er lokalisert langs undersiden av clavicula, og disse smertene kan stråle ut mot skulderen, sternum, eller nedover i armen.

• Strålende smerter og parestesier i armen:

  Subclavius kan ved økt spenning eller hypertrofi komprimere brachialplexus eller subclavia-karene, noe som kan gi diffuse, strålende smerter, prikking eller nummenhet i armen, hendene eller fingrene. Disse symptomene forverres gjerne når armen løftes over skulderhøyde.

• Redusert skulderfunksjon:

  Pasienter kan oppleve nedsatt bevegelighet, redusert evne til å løfte armen uten smerter, og generell svakhet og utmattelse i skulderen.

• Posturale forandringer:

  Pasienter med kronisk dysfunksjon i subclavius utvikler ofte en holdning preget av avrundede skuldre, fremoverlent hode og redusert bevegelighet i thorakal columna.

Palpasjon, undersøkelse og smerter

En grundig klinisk undersøkelse av subclavius inkluderer både palpasjon og funksjonstesting:

• Palpasjon: Subclavius palperes med pasienten sittende eller liggende. Terapeuten plasserer fingrene under midtre del av clavicula og palperer dypt, mens pasienten rolig beveger skulderen opp og ned eller trekker armen bakover. Ømhet, smerte eller økt muskelspenning kan indikere dysfunksjon eller triggerpunkter.

• Triggerpunktundersøkelse: Triggerpunkter i subclavius kan gi utstrålende smerter nedover armen, inn mot brystet og sternum, og palpasjon vil kunne utløse pasientens kjente smerter. Identifisering av triggerpunkter er viktig for å velge riktig behandlingstilnærming.

• Funksjonell testing: Pasienten kan bes om å løfte armen oppover, utføre horisontal adduksjon eller abduksjon av skulderen mens terapeuten palperer subclavius. Smerter eller svakhet i disse bevegelsene kan være tegn på subclavius-dysfunksjon.

• Wartenbergs test (tilpasset): Ved mistanke om kompresjon av brachialplexus utføres provokasjonstester som løfting av armen over hodet eller retraksjon av scapula og clavicula. Forverring av symptomer som prikking, smerter eller nummenhet kan indikere muskelens involvering i thoracic outlet syndrome.

Relevans for idrett, rehabilitering og fysioterapi

Subclavius spiller en viktig rolle innen idrett, rehabilitering og fysioterapi, spesielt ved skulder- og nakkesmerter, samt ved idrettsskader og kroniske belastningslidelser:

• Forebygging av skulderskader: Styrking og tøyning av subclavius inngår ofte i forebyggende treningsprogrammer hos idrettsutøvere som driver med aktiviteter med høyt skulderelement (tennis, håndball, svømming, volleyball). Økt muskelkontroll og styrke gir bedre stabilitet og reduserer skaderisiko.

• Rehabilitering etter claviculafrakturer og skulderskader: Etter brudd i clavicula eller skulderskader er det viktig å rehabilitere subclavius for å gjenopprette normal funksjon og stabilitet. Øvelser for spesifikk styrke, koordinasjon og utholdenhet i subclavius sikrer god restitusjon og forebygger kroniske smerter.

• Behandling av thoracic outlet syndrome (TOS): Fysioterapeutiske tiltak som triggerpunktbehandling, myofascial frigjøring, tøyninger og øvelser rettet mot subclavius bidrar til å redusere kompresjon av nerve- og karstrukturer, og dermed reduseres symptomer ved TOS.

• Postural rehabilitering: Hos pasienter med dårlig holdning (avrundede skuldre, fremoverlent hodeposisjon) er subclavius ofte spent og forkortet. Holdningskorrigerende øvelser, tøyninger og myofasciale teknikker på subclavius hjelper med å gjenopprette normal postur og redusere belastning i skuldre og nakke.

Postural funksjon

Subclavius er en viktig del av den funksjonelle muskelgruppen som påvirker skuldrenes og brystkassens posisjon. Ved korrekt funksjon stabiliserer muskelen clavicula i en optimal posisjon, noe som muliggjør naturlig og balansert holdning av skuldre og nakke. Kronisk spenning eller svakhet i muskelen bidrar derimot til forstyrrede bevegelsesmønstre og posturale avvik, noe som igjen gir økt risiko for skulder-, nakke- og hodepineplager.

Relasjon til bevegelsesmønstre, feilbelastning og kompensasjoner

Ved dysfunksjon eller skade i subclavius utvikles typiske kompensasjonsmønstre og feilbelastninger:

• Overaktivering av øvre trapezius og levator scapulae: Disse musklene forsøker å kompensere ved å stabilisere clavicula og scapula, noe som kan føre til nakkesmerter, hodepine og muskelspenninger.

• Overbelastning av sternoklavikulær- og acromioclavicular-leddene: Svekket subclavius-funksjon kan føre til økt mobilitet og belastning på disse leddene, noe som over tid kan gi degenerative forandringer og kroniske smerter.

• Thoracic outlet syndrome (TOS): Forkortet og spent subclavius kan skape vedvarende kompresjon av nerve- og karstrukturer i området, som gir kroniske symptomer.

Terapeutiske tiltak

For å behandle og rehabilitere subclavius-dysfunksjon anbefales følgende tiltak:

• Triggerpunktbehandling og myofascial frigjøring: For å redusere smerter og spenning.

• Spesifikke tøyninger og bevegelighetsøvelser: For å normalisere muskelens lengde og fleksibilitet.

• Holdningskorrigering og styrkeøvelser: For å gjenopprette optimal funksjon og forhindre tilbakefall.

• Korrigering av ergonomiske faktorer: For å redusere kronisk belastning og muskelspenning.

En systematisk tilnærming med disse tiltakene sikrer optimal rehabilitering, forebygging av tilbakefall, og bedre funksjon og livskvalitet for pasienten.

Øvelser for Subclavius

Subclavius er en liten, men viktig stabiliseringsmuskel i skulderregionen. Riktige øvelser, støttet av forskning, hjelper med å redusere smerter, bedre skulderfunksjon og forhindre kroniske plager. Her følger et utvalg forskningsbaserte øvelser for subclavius.

1. Scapula retraksjon («shoulder blade squeeze»)

Hva den trener: Øvelsen aktiverer subclavius sammen med scapulas stabiliserende muskler, forbedrer skulderholdning og reduserer fremoverlent skulderposisjon.

Utførelse:

• Sitt eller stå med armene avslappet ned langs siden.

• Trekk skulderbladene sammen og lett nedover mot ryggraden, uten å heve skuldrene oppover.

• Hold i 5–10 sekunder, slipp rolig og gjenta.

Dosering: 3 sett à 10 repetisjoner, 1–2 ganger daglig.

Effekt (evidens): Studier viser at scapula retraksjon reduserer smerte og forbedrer skulderfunksjon hos personer med fremoverroterte skuldre og kroniske nakkesmerter (Cools et al., 2007).

Bruk i rehabilitering: God som forebyggende øvelse og ved rehabilitering etter skulder- og nakkesmerter, spesielt ved posturale problemer.

2. Aktiv depressjon av clavicula

Hva den trener: Direkte aktivering og styrking av subclavius gjennom bevisst depresjon av clavicula.

Utførelse:

• Stå eller sitt med en god holdning.

• Plasser fingrene på midten av kragebenet.

• Aktivt press clavicula nedover mot ribbekassen, samtidig som du holder skulderen stabil.

• Hold i 5 sekunder, slipp langsomt.

Dosering: 2–3 sett à 10 repetisjoner daglig.

Effekt (evidens): Aktiv isolert trening av subclavius har vist seg å forbedre kontrollen av clavicula og redusere symptomer knyttet til thoracic outlet syndrome (Hooper et al., 2010).

Bruk i rehabilitering: Egner seg godt til rehabilitering etter skulder- og claviculaskader, og som forebygging av thoracic outlet syndrome.

3. Dyp tøyning av subclavius (manual release)

Hva den trener: Myofascial tøyning av subclavius-muskelen for å redusere spenning, smerte og forbedre bevegelighet.

Utførelse:

• Plasser fingrene under clavicula og finn ømme punkter i subclavius.

• Utfør et forsiktig, jevnt trykk på punktene samtidig som du rolig beveger armen bakover eller løfter skuldrene opp og ned.

• Hold trykket i ca. 30–60 sekunder til spenningen slipper.

Dosering: Utfør daglig eller annenhver dag ved behov.

Effekt (evidens): Forskning har vist at myofascial frigjøring av subclavius reduserer smerter og øker bevegeligheten ved thoracic outlet syndrome og kroniske skulderplager (Simons et al., 1999; Dommerholt et al., 2006).

Bruk i rehabilitering: Spesielt nyttig ved kroniske smerter, myofasciale plager og holdningsproblematikk.

4. «Doorway stretch» – spesifikk subclavius tøyning

Hva den trener: Tøyning av subclavius, pectoralis minor og major for å bedre holdning og redusere smerter i skuldre og bryst.

Utførelse:

• Stå i en døråpning med underarmen plassert mot dørkarmen, albuen i 90 grader.

• Ta et lite skritt frem og la brystkassen bevege seg rolig fremover, slik at du kjenner en dyp tøyning under clavicula og brystet.

• Hold i ca. 30 sekunder, slipp langsomt opp.

Dosering: 2–3 repetisjoner, 2 ganger daglig.

Effekt (evidens): Tøyning av subclavius sammen med brystmuskulaturen har vist seg effektiv for å redusere fremoverlent skulderposisjon og symptomer på thoracic outlet syndrome (Hooper et al., 2010).

Bruk i rehabilitering: God som forebyggende tiltak og ved kronisk posturale smerter og plager.

5. Resistance band retraksjon og depresjon

Hva den trener: Spesifikk trening av subclavius, serratus anterior og nedre trapezius ved hjelp av elastisk motstand.

Utførelse:

• Fest en treningsstrikk foran deg i skulderhøyde.

• Hold armene rette og trekk skuldrene bakover og nedover mens du trekker strikken mot deg.

• Hold slutposisjonen i 3–5 sekunder og returner langsomt.

Dosering: 3 sett à 12–15 repetisjoner, 3 ganger ukentlig.

Effekt (evidens): Øvelsen har dokumentert effekt på å styrke subclavius og andre stabiliseringsmuskler, noe som forebygger skulderskader og forbedrer generell skulderfunksjon (Cools et al., 2007).

Bruk i rehabilitering: Velegnet ved rehabilitering etter skulderskader og som skadeforebyggende tiltak for aktive personer.

6. Liggende bryståpning («supine chest opener»)

Hva den trener: Avslappende tøyning av subclavius, pectoralis major og minor, reduserer muskelspenning og smerter.

Utførelse:

• Ligg på ryggen med en sammenrullet håndduk plassert langs ryggsøylen.

• La armene hvile ut til sidene, gjerne med håndflatene opp.

• Hold stillingen i 1–3 minutter mens du puster dypt og rolig.

Dosering: Utføres 1–2 ganger daglig etter behov.

Effekt (evidens): Tøyning og avspenning av subclavius og omkringliggende muskulatur gir redusert smerte og bedre skuldermobilitet hos pasienter med kronisk smerteproblematikk i skuldrene og brystet (Dommerholt et al., 2006).

Bruk i rehabilitering: Passer spesielt godt ved kroniske smerter, langvarige muskelspenninger og posturale plager.

Oppsummering: Disse forskningsbaserte øvelsene sikrer effektiv rehabilitering og forebygging av plager relatert til subclavius-muskelen. Regelmessig utførelse av disse øvelsene vil forbedre skulderfunksjon, redusere smerter og gi bedre postural holdning.

Kilder:

• Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

• Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.

• Netter, F. (2014). Atlas of Human Anatomy (6th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.

• Sinnatamby, C. S., & Last, R. J. (2011). Last's anatomy: Regional and applied. (12th edition). Edinburgh: Churchill Livingstone.