Teres Major

Teres major er en tykk, avrundet muskel som ligger nederst på skulderbladets bakflate. Den regnes ikke som en del av rotatorcuffen, men samarbeider nært med latissimus dorsi og delvis subscapularis i bevegelse og stabilitet av overekstremiteten.

Teres Major - Detaljert Tabell

Utspring og feste

Teres major er en tykk, avrundet muskel som ligger nederst på skulderbladets bakflate. Den regnes ikke som en del av rotatorcuffen, men samarbeider nært med latissimus dorsi og delvis subscapularis i bevegelse og stabilitet av overekstremiteten.

Utspring:

Teres major har sitt utspring fra den nedre tredjedelen av den laterale (aksillære) kanten av scapula, også kalt margo lateralis scapulae. Det presise området ligger på baksiden, i nærheten av nedre hjørne (angulus inferior).

– Utspringet starter like over utspringet til latissimus dorsi og ligger rett under teres minor.– Det er festet direkte på den benete kanten, og muskelfibrene går i en superolateral retning – altså skrått oppover og litt til siden.

Feste:

Teres major fester på crista tuberculi minoris humeri, også kalt den mediale leppen av sulcus intertubercularis på overarmsbenet (humerus).

– Dette er det samme området som latissimus dorsi fester, men teres major ligger mer overfladisk og medialt.– Festet gjør at muskelen kan trekke humerus bakover og innover, og bidra til å rotere overarmen innover.

Kort sagt:

• Utspring: nedre del av margo lateralis scapulae

• Feste: crista tuberculi minoris på humerus

Nerveforsyning

Teres major innerveres av n. subscapularis inferior, som er en gren fra bakre fascikkel i plexus brachialis. Nerven har bidrag fra C5–C7, men oftest dominerer C6.

– Det er viktig å ikke forveksle denne nerven med n. thoracodorsalis, som går til latissimus dorsi.– Siden nerven kommer fra samme region (bakre fascikkel), har disse musklene likevel nært samarbeid både funksjonelt og anatomisk.

Klinisk: Skade på n. subscapularis (f.eks. etter kirurgi i aksillen) kan føre til svakhet i innoverrotasjon og ekstensjon av overarmen.

Blodforsyning

Blodforsyningen til teres major er sammensatt og kommer fra flere grener:

• A. circumflexa scapulae, som passerer gjennom det såkalte triangulære rommet sammen med vene og lymfekar.

• A. thoracodorsalis, som også forsyner latissimus dorsi og avgir grener til teres major.

• I noen tilfeller kan også a. subscapularis bidra med små grener.

Disse karene danner anastomoser (forbindelser) rundt scapula, noe som sikrer god blodtilførsel også ved bevegelse og strekk i skulderpartiet.

Plassering og relasjoner

Teres major er strategisk plassert nederst i skulderregionen, mellom skulderbladet og overarmsbeinet, og er en viktig strukturell og funksjonell komponent i overekstremiteten.

Overordnet plassering

Muskelen ligger på den dorsale (bakre) siden av scapula, og strekker seg superolateralt – fra nedre del av scapulas laterale kant til framsiden av humerus. Den ligger:

• Inferiort for teres minor, som er en del av rotatorcuffen.

• Superiort og lateralt for latissimus dorsi, men de to musklene går delvis sammen før de fester på humerus.

• Dorsalt for triceps brachiis lange hode, som den danner den laterale veggen av det triangulære rommet sammen med.

Anatomiske relasjoner

Teres major danner viktige grenser for anatomiske mellomrom i skulderregionen:

1. Det triangulære rommet:

• Overkant: teres minor

• Nederkant: teres major

• Medial kant: triceps brachiis lange hode

• Innhold: a. circumflexa scapulae

2. Det firkantede (quadrangulære) rommet:

• Overkant: teres minor

• Nederkant: teres major

• Medialt: triceps brachiis lange hode

• Lateralt: humerus

• Innhold: n. axillaris og a. circumflexa humeri posterior

Disse strukturene er klinisk viktige, ettersom nerveskade i dette området kan påvirke både motorisk og sensorisk funksjon i skulder og overarm.

Funksjon

Selv om teres major ikke inngår i rotatorcuffen, har den avgjørende betydning i kontrollerte bevegelser og kraftutvikling i skulderleddet.

Primære funksjoner:

• Innoverrotasjon (medial rotasjon) av overarmen

• Adduksjon av armen mot kroppen

• Ekstensjon av overarmen fra flektert posisjon

Sekundære roller:

• Stabilisering av humerus i skulderleddet, spesielt under tunge løft og trekkbevegelser

• Samarbeid med latissimus dorsi og pectoralis major i bevegelseskjeder, som ved klatring, roing eller svømming

Eksempler fra dagliglivet

Teres major aktiveres i en rekke funksjonelle bevegelser, som:

• Når du trekker en tung dør mot deg

• Når du drar deg opp i et tau eller stiger

• Når du senker armen kontrollert fra over hodet til langs siden av kroppen

Muskelen jobber særlig eksentrisk (bremsende) i den siste fasen av slike bevegelser, noe som krever høy grad av muskulær kontroll.

Skader og klinisk relevans

Teres major er en kraftig og robust muskel, og rene isolerte skader er relativt sjeldne. Likevel er muskelen involvert i mange bevegelseskjeder, og den kan bli påvirket ved overbelastning, feilbelastning eller ved indirekte skader i skulderregionen.

Vanlige problemstillinger

1. Myofascielle smerter og overbelastning:

Teres major er en kjent kilde til myofascielle triggerpunkter, særlig hos personer som:

• Gjentar innoverrotasjon og adduksjon av overarm (svømmere, klatrere, roere)

• Har statisk arbeidsstilling med armene foran kroppen

• Overkompenserer ved redusert funksjon i rotatorcuffen eller latissimus dorsi

Vanlige symptomer inkluderer:

• Lokalisert smerte i nedre del av skulderbladet og bakre del av aksillen

• Referert smerte til bakre skulder og nedover overarmen

• Stramhet og nedsatt bevegelighet ved ekstensjon og innoverrotasjon

2. Skille mellom teres major og latissimus dorsi-skader:

Disse musklene har nært funksjonelt samarbeid og felles feste, og skader i dette området omtales ofte samlet – som i tilfeller av:

• Avulsjon av festet på humerus hos idrettsutøvere som kaster eksplosivt (f.eks. baseballpitchere)

• Postoperativt ubehag etter kirurgiske inngrep i axillen (f.eks. lymfeknutedisseksjon)

Ved slike tilstander kan det være utfordrende å identifisere hvilken muskel som er mest affisert, men undersøkelse av isolert funksjon og palpasjon kan gi indikasjoner.

Klinisk undersøkelse

Det finnes ingen spesifikk test for teres major alene, men følgende metoder kan bidra til å evaluere funksjon og irritasjon:

Palpasjon:

• Teres major kan palperes langs nedre laterale kant av scapula, like over det bakre aksillære foldet.

• Ømhet, stramhet og lokal reproduksjon av smerte tyder på mulig muskelinvolvering.

Funksjonelle tester:

• Motstandsbasert innoverrotasjon og ekstensjon av skulderen kan fremprovosere symptomer.

• Sammenligning med kontralateral side kan avdekke svakhet eller asymmetri.

Differensialdiagnoser:

• Skade på latissimus dorsi

• Subscapularis-tendinopati

• Bakre skulderimpingement

• Nerveirritasjon i axillært eller thoracodorsalt område

Rehabiliteringsmessig betydning

Teres major bør alltid vurderes som en del av helheten ved skulderplager, særlig hos pasienter som:

• Har redusert innoverrotasjon

• Opplever nedsatt kraft i lukkebevegelser av armen mot kroppen

• Har trøblete trekkbevegelser i trening eller arbeid

Ved overaktivitet eller kompensasjon, kan det være nødvendig å redusere belastning, jobbe med avspenning og reaktivere svekkede synergister.

Trening av teres major

Teres major jobber tett med latissimus dorsi, og aktiveres mest ved bevegelser som kombinerer skulderekstensjon, innoverrotasjon og adduksjon. Musklens rolle som innoverrotator og ekstensor betyr at den særlig belastes ved trekkbevegelser med overarmen inntil kroppen, som i roing og nedtrekk.

Isolerende øvelser

Det er krevende å isolere teres major fullstendig grunnet dens nære samspill med latissimus dorsi og subscapularis. Likevel viser EMG-studier at enkelte øvelser aktiverer muskelen betydelig:

1. Straight-arm pulldown

• Utførelse: Stå foran kabelapparat med stang festet høyt. Med strake armer, trekk stangen ned foran kroppen mot hoftekammen.

• Mål: Kombinerer skulderekstensjon og innoverrotasjon, og gir høy rekruttering av teres major.

• Forskning: Aktiviteten i teres major er høyere her enn i vanlige ro- eller nedtrekksøvelser, ifølge studier med overflate-EMG¹.

2. Dumbbell pullover

• Utførelse: Ligg på rygg med en manual i begge hender. Start med vekten over brystet og senk den kontrollert bak hodet før du fører den tilbake.

• Fokus: Dynamisk strekk og sammentrekning over hele muskellengden.

• Tips: Unngå å bøye albuene for mye – målet er å arbeide i skulderledd, ikke albueledd.

Funksjonelle øvelser

For å trene teres major i naturlige bevegelsesmønstre bør du fokusere på øvelser som kombinerer trekk og kontrollert innoverrotasjon:

3. Enarms kabelroing med innoverrotasjon

• Beskrivelse: Start med armen utstrakt og håndflaten vendt mot gulvet. Trekk håndtaket mot kroppen mens du samtidig roterer underarmen innover (tommel peker innover ved slutten).

• Fordel: Trener ikke bare teres major, men også koordinasjonen med infraspinatus og rhomboideus.

4. Inverted row med pronert grep

• Utførelse: Trekk deg opp mot en stang med pronert (overhånds-) grep. Hold albuebanen tett inntil kroppen.

• Effekt: Øker aktivering i bakre aksillære kjede, inkludert teres major, særlig ved høyere repetisjonsantall og kontrollert eksentrisk fase.

Avlastning og aktivering

Ved overbelastning kan det være nyttig med lavintensiv, kontrollerte øvelser:

5. Sideliggende skulderadduksjon med strikk

• Beskrivelse: Ligg på siden, hold en lett strikk med hånden i nøytral posisjon og trekk armen kontrollert inntil kroppen.

• Bruk: Rehabiliteringsfase eller aktivering før tyngre trekkøvelser.

Oppsummering

Teres major trenes best i bevegelser som kombinerer:

• Skulderekstensjon (bakover)

• Innoverrotasjon

• Adduksjon (inntil kroppen)

Selv om det er vanskelig å isolere muskelen helt, kan du øke rekrutteringen ved å:

• Holde albuene tett inntil kroppen

• Begrense bevegelsen til skulderleddet

• Bruke strake armer eller minimal albuefleksjon

For idrettsutøvere med overhead-bevegelser (f.eks. kast, svømming), er eksentrisk kontroll viktig – teres major jobber her for å bremse armen etter akselerasjonsfasen, og bør trenes med dette i tankene.

Kilder:

• Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

• Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.

• Netter, F. (2014). Atlas of Human Anatomy (6th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.