Teres Minor

Teres minor er en liten, men viktig muskel som ligger på baksiden av skulderen. Den er en del av rotatorcuffen – en gruppe muskler som stabiliserer skulderleddet og gjør presise bevegelser mulig. Muskelen går fra skulderbladet og fester på overarmsbenet.

Teres Minor - Detaljert Tabell

Utspring og Feste

Utspringet til teres minor er:

• Øvre to tredjedeler av den laterale kanten på baksiden av scapula (skulderbladet), kjent som margo lateralis scapulae.

• Dette området er grovt og avlangt, og selve utspringet er delt i to av et lite karspor hvor arteria circumflexa scapula passerer.

• De to separate delene av muskelen smelter raskt sammen til én samlet muskelbuk som løper i en superolateral retning – altså skrått oppover og utover – mot overarmen.

Festeområdet er:

• Øvre delen av tuberculum majus på humerus (overarmsbenet), nærmere bestemt den nedre fasetten på denne benknuten.

• Muskelfibrene øverst ender i en tydelig sene som fester i denne fasetten.

• De nederste muskelfibrene fester seg like nedenfor, rett på beinet, på det proksimale skaftet av humerus, mellom senefestet og utspringet til triceps brachiis laterale hode.

Denne doble festemåten gir en sterk forankring til humerus og gjør at teres minor effektivt kan overføre kraft og bidra til presise bevegelser i skulderen.

Nerveforsyning

Teres minor får sin nerveforsyning fra:

• Nervus axillaris – også kjent som aksillærnerven.

• Denne nerven stammer fra bakre fascikkel i plexus brachialis og inneholder nervefibre fra ryggmargsnivå C5 og C6.

• Etter å ha passert gjennom det firkantede rommet (spatium quadrilaterum), sender den grener til både deltoideus og teres minor.

Nervens plassering i forhold til muskelen gjør at skade på nervus axillaris – for eksempel ved luksasjon av skulderen – ofte kan føre til funksjonssvikt i teres minor. Klinisk kan dette merkes som svakhet i utadrotasjon eller ved positiv Hornblower’s sign.

Blodforsyning

Blodtilførselen til teres minor kommer hovedsakelig fra:

• Arteria circumflexa scapula – en gren fra arteria subscapularis.

• Arteria circumflexa humeri posterior – en gren fra tredje del av arteria axillaris.

Disse to arteriene danner anastomoser rundt scapula og bakre skulderregion, og sikrer rikelig blodtilførsel selv ved visse hindringer i én av forsyningsgrenene.

Noe variasjon forekommer: hos enkelte individer kan også mindre grener fra arteria suprascapularis bidra til kapillærsirkulasjonen i muskelen. Denne overlappende blodforsyningen har klinisk betydning ved kirurgiske inngrep i bakre skulderregion eller ved vurdering av rotatorcuffens helingsevne etter ruptur.

Funksjon og rolle i skulderleddet

Teres minor er en av de fire musklene i rotatorcuffen, og selv om den er mindre enn de andre, spiller den en helt avgjørende rolle i skulderens stabilitet og presise bevegelser. Muskelen ligger posteriort (baktil) og gir mekanisk støtte til leddkapselen i det bakre aspektet av glenohumeralleddet.

Dens viktigste funksjoner er:

• Utadrotasjon (ekstern rotasjon) av overarmen, særlig når armen er langs kroppen.

• Adduksjon av overarmen, spesielt fra en elevert posisjon (altså når armen senkes fra over hodet).

• Leddstabilisering: Sammen med resten av rotatorcuffen presser teres minor caput humeri (overarmsbeinet) inn mot cavitas glenoidalis (skulderleddskålen), og hindrer dermed glidning eller luksasjon – særlig ved raske eller kraftige armbevegelser.

Disse funksjonene gjør teres minor spesielt viktig under aktiviteter som krever presis kraftutvikling i ytterstillinger – som kast, svømming, klatring eller tyngre arbeid med armene bak kroppen.

Samarbeid med andre muskler

Teres minor arbeider ofte i tett samarbeid med infraspinatus, som også er en utadrotator. Men der infraspinatus dekker et større område og gir mer kraft, står teres minor for mer finjustert kontroll. I enkelte tilfeller – for eksempel ved skade på infraspinatus – kan teres minor delvis kompensere, selv om den har begrenset kapasitet til det alene.

Den samarbeider også med:

• Teres major, latissimus dorsi og pectoralis major ved adduksjon av armen.

• Subscapularis og deltoideus i dynamisk balanse og rotatorcuff-synergier.

Relasjoner og plassering

Teres minor ligger tett mellom flere strukturer og muskler, og dens anatomiske plassering er viktig for både funksjon og diagnostikk.

Viktige relasjoner:

• Superiort: Infraspinatus

• Inferiort: Teres major

• Medialt: Triceps brachiis lange hode

• Lateralt og anteriort: Humerus og leddkapselen

• Overliggende: Deltoideus

• Dypere (mot thoraxveggen): Trapezius og deler av scapula

Muskelen danner også viktige grenser i bakre aksilleregion:

• Spatium quadrilaterum (firkantede rom): Teres minor danner øvre kant. Dette rommet leder aksillærnerven og arteria circumflexa humeri posterior fra forsiden til baksiden av skulderen.

• Spatium triangulare (trekantede rom): Teres minor danner øvre kant, og dette rommet inneholder arteria circumflexa scapula.

Forståelse av disse anatomiske forholdene er klinisk viktig ved:

• Nerveavklemming (som ved quadrilateral space syndrome)

• Kirurgiske tilganger bak skulderen

• Diagnostikk av seneskader eller avklemmingssyndrom

Spesifikke forhold ved belastning og bevegelse

Når armen heves og roteres (for eksempel i kast eller over-hodet arbeid), jobber teres minor eksentrisk etter at belastningen er utført. Det vil si at den bremser bevegelsen kontrollert, noe som reduserer risikoen for overstrekking eller skade på leddkapsel og sener.

Dette gjør at teres minor også er svært utsatt for overbelastning og mikroskader – særlig hos idrettsutøvere som bruker mye overhead-bevegelser.

Skader og belastningsrelaterte plager

Selv om teres minor sjeldnere skades isolert, kan den påvirkes i flere kliniske tilstander – enten som en del av en større rotatorcuff-skade eller som følge av overbelastning, nervepåvirkning eller degenerasjon.

De vanligste kliniske utfordringene:

• Rotatorcuffrupturer: Ved totale rupturer av cuffen kan teres minor ofte være den eneste intakte muskelen som bidrar til utadrotasjon. Hos eldre personer kan det også forekomme isolert degenerasjon av teres minor, spesielt ved langvarig inaktivitet.

• Quadrilateral space syndrome: En sjelden tilstand der nerver og kar (særlig nervus axillaris og arteria circumflexa humeri posterior) blir komprimert i det firkantede rommet bak skulderen. Dette kan gi smerter, prikking og svakhet – særlig i deltoideus og teres minor.

• Fettinfiltrasjon og atrofi: Ved langvarig inaktivitet eller nerveskade (som ved axillaris-affeksjon etter traume eller kirurgi) kan teres minor gjennomgå fettinfiltrasjon, noe som ses tydelig på MR og gir funksjonstap.

• Tendinopati: Langvarig bruk i utadrotasjon og overhead-aktiviteter (f.eks. tennis, volleyball, svømming, kasting) kan føre til kronisk senebelastning, selv uten ruptur. Dette gir ofte diffus, dyp smerte bak på skulderen.

Typiske symptomer ved teres minor-affeksjon

• Svekket utadrotasjon av skulderen, spesielt med armen i 90° abduksjon

• Dyp, verkende smerte posteriort i skulderen

• Nedsatt kraft i spesifikke kastbevegelser

• Manglende evne til å stabilisere armen ved utadrotasjon og løft

Undersøkelse og testing

Den mest anerkjente testen for teres minor-funksjon er Hornblower’s sign (også kalt Patte-testen):

Hornblower’s sign

• Formål: Undersøke funksjon i teres minor (og delvis infraspinatus)

• Utførelse: Pasienten løfter armen til 90° abduksjon i scapulaplan med albuen bøyd 90°. Undersøkeren påfører motstand mot utadrotasjon.

• Tolkning: Klarer ikke pasienten å opprettholde eller produsere utadrotasjon (armen faller inn i innoverrotasjon), regnes testen som positiv – noe som kan indikere svakhet eller ruptur i teres minor.

Differensialdiagnoser

• Infraspinatus-ruptur

• Supraspinatus- eller subscapularis-lesjoner

• Cervikal radikulopati (C5/C6)

• Impingement i bakre del av skulderen (posterosuperior impingement)

• Glatt kapsulitt (frossen skulder)

Behandling og rehabilitering

Behandling av teres minor-relaterte plager følger ofte prinsippene for rotatorcuff-rehabilitering:

1. Avlastning og smertelindring – ved akutte plager.

2. Spesifikk opptrening av utadrotatorene – med vekt på isolert styrking og kontroll i scapulaplan.

3. Nevromuskulær kontroll – gjennom øvelser med lav belastning men høy repetisjon, som stiller krav til koordinasjon og stabilitet.

4. Manuell behandling og mobilisering – ved sekundær stivhet eller kapselproblemer.

Ved ruptur av teres minor vurderes kirurgisk rekonstruksjon kun hvis funksjonstapet er markant og pasienten har høyt aktivitetsnivå. I de fleste tilfeller kompenserer infraspinatus og omkringliggende strukturer.

Øvelser for teres minor

Teres minor er en liten, men viktig muskel for stabilitet og utadrotasjon i skulderleddet. Den samarbeider tett med infraspinatus, men kan isoleres mer effektivt gjennom målrettet posisjonering og belastning. Trening av teres minor er særlig relevant ved rehabilitering av rotatorcuff-skader, ved forebygging av skulderplager og hos idrettsutøvere som krever god utadrotasjonskontroll (f.eks. kastidretter, svømming, klatring).

Hva sier forskningen?

EMG-studier har vist at det er utfordrende å isolere teres minor helt fra infraspinatus, men visse øvelser gir likevel høyere aktivering i den distale og laterale delen av rotatorcuffen – der teres minor ligger. I en studie av Reinold et al. (2004) ble utadrotasjon med abduksjon, samt øvelser i prone (liggende på magen), funnet å gi signifikant aktivering av teres minor sammenlignet med mer generelle skulderøvelser.

Mål for treningen

• Øke styrke og utholdenhet i skulderens utadrotatorer

• Forbedre finmotorisk kontroll og dynamisk stabilitet

• Motvirke dominans av store muskler som deltoideus og latissimus dorsi

• Styrke teres minor i funksjonelle posisjoner (abduksjon og overhead)

Effektive øvelser for teres minor

1. Utadrotasjon i sideleie (sideliggende rotator cuff-øvelse)

• Utførelse: Ligg på siden med albuen i 90° vinkel og press en lett manual opp i utadrotasjon.

• Fokus: Dette er en klassisk rotatorcuff-øvelse som rekrutterer både infraspinatus og teres minor. For å øke aktivering i teres minor bør albuen holdes litt høyere enn torso.

• Varianter: Bruk motstandsbånd for jevnere belastning gjennom hele bevegelsen.

2. Prone horizontal abduction med utadrotasjon (T-øvelse)

• Utførelse: Ligg på magen med armene ut til siden i 90° abduksjon. Tomlene skal peke opp. Løft armene lett mens du holder utadrotasjon.

• Forskning: Høy EMG-aktivering av både infraspinatus og teres minor når utgangsstillingen justeres for å unngå deltoideus-dominans.

• Tips: Start uten vekter og legg til vektskive på 0,5–1 kg etter behov.

3. Kabel utadrotasjon i 90° abduksjon

• Utførelse: Stå eller sitt med overarmen i 90° abduksjon, albue bøyd 90°, og roter underarmen bakover mot motstand fra kabel eller strikk.

• Fordel: Denne posisjonen aktiverer teres minor mer effektivt enn når armen henger langs siden.

• Progressjon: Øk belastning gradvis og sørg for at scapula er stabil.

4. Wall slides med utadrotasjon

• Utførelse: Stå mot veggen med underarmene mot veggen og albuene i 90°. Gli armene oppover mens du samtidig presser håndleddene lett bakover (utadrotasjon).

• Effekt: Aktiverer stabiliserende muskler og øker propriosepsjon, samt kontroll i teres minor og infraspinatus.

• Bruksområde: Flott som oppvarming før skulderbelastning i idrett eller styrketrening.

5. Cuban press

• Utførelse: Start med hantler i frontal posisjon, løft til 90° abduksjon og rotér oppover i en kontrollert utadrotasjon, før du presser over hodet.

• Fordel: Kombinerer flere leddstillinger der teres minor må stabilisere.

• NB: Krever god skuldermobilitet – unngå ved impingement eller smerte.

Tips for optimal effekt

• Kjør høyfrekvent, lav belastning først: Mange pasienter og utøvere har nedsatt kontroll eller tendens til overdominans av deltoideus – da bør man først trene med lav vekt og høy repetisjon (12–20 reps).

• Fokus på teknikk: Feil vinkel eller kompensering med trapezius reduserer aktivering av teres minor.

• Bilateral variasjon: Utfør både ensidige og tosidige øvelser – og bruk gjerne speil for biofeedback.

Oppsummering av klinisk betydning

• Teres minor er liten, men svært viktig for skulderens bakre stabilitet og finmotoriske kontroll.

• Den er spesielt utsatt ved idrett med kast og ved traumer mot skulderen.

• Isolerte skader er sjeldne, men klinisk viktige ved langvarig skulderdysfunksjon.

• Hornblower’s sign er en enkel og sensitiv test for svekket funksjon i muskelen.

Kilder:

• Cael, C. (2010). Functional anatomy: Musculoskeletal anatomy, kinesiology, and palpation for manual therapists. Philadelphia, PA: Wolters Kluwer Health/Lippincott, Williams & Wilkins.

• Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

• Netter, F. (2019). Atlas of Human Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.

• Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.