Trendelenburg tegn

Trendelenburgs test brukes for å identifisere svakhet i hofteabduktorene (gluteus medius og gluteus minimus). En positiv Trendelenburgs test kan indikere hoftedysfunksjon som:

• Gluteus medius/minimus-svakhet

• Hoftesubluksasjon eller instabilitet

• Hofteartrose (OA)

• Total hofteprotese (postoperativ svekkelse av abduktorene)

• Superior gluteal nerve-parese

• Legg-Calvé-Perthes sykdom

• Kongenitt hofteleddsdysplasi[1][2][5][8][9].

Klinisk relevant anatomi

Gluteus medius og minimus er primære hofteabduktorer, som:

• Stabiliserer bekkenet ved enbensbelastning.

• Forhindrer at bekkenet synker på motsatt side under gang.

• Innerveres av n. gluteus superior (L4-S1).

Svakhet i disse musklene kan føre til:

• Trendelenburgs gangart (hofteadduksjon, bekkenfall på motsatt side, og kompensatorisk sidebøy av overkroppen mot den affiserte siden).

Utførelse av testen

Pasientens posisjon

• Pasienten står oppreist.

• Kan holde seg fast for balanse om nødvendig.

Testprosedyre

1. Pasienten løfter ett ben fra gulvet og balanserer på den testede foten i 30 sekunder.

2. Observasjon:

   • Normal test → Bekkenet holdes i horisontal stilling.

   • Positiv test → Bekkenet synker på den kontralaterale (ikke-vektbærende) siden.

Klinisk tolkning

• Positiv Trendelenburgs test → Indikerer svakhet i hofteabduktorene på vektbærende side.

• Negativ Trendelenburgs test → Indikerer normal hofteabduktorkapasitet.

Trendelenburgs gangart

Hos pasienter med alvorlig abduktorsvakhet kan man observere:

• Pelvic drop på motsatt side i svingfasen.

• Sidebøying av overkroppen mot den affiserte hoften for å kompensere.

Differensialdiagnoser

Trendelenburgs test kan være positiv ved:

• Gluteus medius/minimus-svakhet

• Hofteartrose

• Superior gluteal nerve-parese

• Hofteinstabilitet eller postoperativ tilstand (f.eks. etter THA)

• Kongenital hofteleddsdysplasi

• Nevrologiske lidelser som påvirker hofteabduksjon[5][7][8][9].

Diagnostisk validitet og evidens

Parameter	Sensitivitet	Spesifisitet
Trendelenburgs test for hofteartrose	55%	70%
Trendelenburgs test for hofteinstabilitet	Moderat	Moderat
Inter-rater pålitelighet	God	God

• Testen alene er ikke diagnostisk for spesifikke hoftepatologier[8].

• Må kombineres med andre tester (f.eks. hånddynamometri, observasjon av gangart)[13].

Klinisk relevans

• Hurtig og enkel screeningtest for hofteabduktorsvakhet.

• Kan ikke alene diagnostisere hoftepatologi, men kan være en indikator på behov for videre utredning.

• Brukes ofte postoperativt etter hofteprotese for å vurdere abduktorsvakhet.

Konklusjon

Trendelenburgs test er en rask og enkel klinisk test for å identifisere hofteabduktorsvakhet. En positiv test indikerer svakhet i gluteus medius og minimus, men testen alene har begrenset spesifisitet og bør kombineres med andre vurderinger

Kilder:

1. Hardcastle PH, Nade SY. The significance of the Trendelenburg test. The Journal of bone and joint surgery. British volume. 1985 Nov;67(5):741-6.

2. Macnicol MF, Makris D. Distal transfer of the greater trochanter. The Journal of bone and joint surgery. British volume. 1991 Sep;73(5):838-41.

3. Krishnan S, Nicholls SC. Chronic venous insufficiency: clinical assessment and patient selection. InSeminars in Interventional Radiology 2005 Sep (Vol. 22, No. 03, pp. 169-177). Copyright© 2005 by Thieme Medical Publishers, Inc., 333 Seventh Avenue, New York, NY 10001, USA..

4.  Rang M. Anthology of orthopaedics. Edinburgh. E&S Livingstone, 1966; 139-43. [1]

5. Windhager RE, Pongracz NI, Schonecker WO, Kotz RA. Chiari osteotomy for congenital dislocation and subluxation of the hip. Results after 20 to 34 years follow-up. The Journal of bone and joint surgery. British volume. 1991 Nov;73(6):890-5.

6. Palastanga N, Soames R. Anatomy and Human Movement: Structure and Function. 6th ed. London, United Kingdom: Churchill Livingstone; 2012.

7. Dutton M. Orthopaedic: Examination, evaluation, and intervention. 2nd ed. New York: The McGraw-Hill Companies, Inc; 2008.

8.  Youdas JW, Madson TJ, Hollman JH. Usefulness of the Trendelenburg test for identification of patients with hip joint osteoarthritis. Physiotherapy theory and practice. 2010 Jan 1;26(3):184-94.

9.  Odak S, Ivory J. Management of abductor mechanism deficiency following total hip replacement. The bone & joint journal. 2013 Mar;95(3):343-7.

10. Roussel NA, Nijs J, Truijen S, Smeuninx L, Stassijns G. Low back pain: clinimetric properties of the Trendelenburg test, active straight leg raise test, and breathing pattern during active straight leg raising. Journal of manipulative and physiological therapeutics. 2007 May 1;30(4):270-8.

11.  Kline PW, Christiansen CL, Judd DL, Mañago MM. Clinical utility of the Trendelenburg Test in people with multiple sclerosis. Physiotherapy theory and practice. 2023 May 4;39(5):1016-23.

12. McCarney L, Andrews A, Henry P, Fazalbhoy A, Selva Raj I, Lythgo N, Kendall JC. Determining Trendelenburg test validity and reliability using 3-dimensional motion analysis and muscle dynamometry. Chiropractic & Manual Therapies. 2020 Dec;28:1-0.

13.  Grimaldi A. Assessing lateral stability of the hip and pelvis. Manual therapy. 2011 Feb 1;16(1):26-32.