Aconeus

Anconeus er en liten, trekantet muskel som ligger overfladisk på baksiden av albuen. Den utgjør en naturlig forlengelse av triceps brachii-muskelen, og de to musklene er ofte delvis eller helt sammenvokst. Selv om anconeus spiller en mindre rolle i selve bevegelsen av albuen, bidrar den vesentlig til stabiliteten og funksjonen i albueleddet, spesielt ved å støtte opp om albuekapselen og ulna (albuebenet). Muskelen er enkel å palpere lateralt ved albuen, særlig under rotasjonsbevegelser som pronasjon og supinasjon.

Anconeus - Detaljert Tabell

Tema	Forklaring
Navn	Anconaeus
Plassering	Liten trekantet muskel på baksiden av albuen, mellom humerus og ulna
Utspring	Laterale epikondyl på humerus
Feste	Laterale del av olecranon og øvre fjerdedel av dorsale flate på ulna
Form	Kort, trekantet muskel som danner en skrå linje fra utspring til feste
Struktur	Består hovedsakelig av type I-fibre (utholdenhetsfibre), tilpasset stabiliserende funksjon
Innervasjon	Radialisnerven (C6, C7, C8) – samme hovednerve som triceps
Blodforsyning	Arteria recurrens interossea (bakre), med tilskudd fra arteria profunda brachii
Hovedfunksjon	Ekstenderer albueleddet i samarbeid med triceps, særlig ved små og raske bevegelser
Ekstrafunksjoner	Stabiliserer albueleddet, særlig posterolateralt, og bidrar til leddkapselspenning
Arbeidstype	Virker mest i statiske og stabiliserende situasjoner, men deltar også i dynamisk ekstensjon
Samarbeidende muskler	Triceps brachii, spesielt det laterale hodet
Relasjoner	Ligger over kapselen til albueleddet og dekker deler av ligamentstrukturen på baksiden
Palpasjon	Vanskelig å palpere isolert, men kan føles som en stramning ved aktiv ekstensjon
Aktivering i øvelser	Svakt aktiv ved tunge pressøvelser (benkpress, push-ups), men først og fremst aktiv ved hurtige bevegelser som kasting
Skadepotensial	Sjelden isolert skade, men kan bli overbelastet ved repetitiv bruk av albueekstensjon (f.eks. hos kastutøvere)
Vanlige symptomer ved skade	Lett lokal smerte bak albuen, særlig ved overstrekking eller repetitiv bruk
Klinisk betydning	Viktig i vurdering av posterior albuesmerte og ved differensialdiagnose mot tricepsruptur eller kapsulitt
Undersøkelse	Ingen spesifikk test for anconaeus isolert, men kan vurderes sammen med triceps under ekstensjonstesting
Behandling	Ved overbelastning: avlastning, eksentrisk trening og bløtvevsbehandling. Ved akutt traume: POLICE og videre opptrening
Anatomi i praksis	Anconaeus er spesielt viktig i hurtige albuebevegelser, som ved å kaste, slå eller skyve med kraft – selv om den er liten, bidrar den til presisjon og stabilitet

Utspring

Anconeus-muskelen har sitt utspring på den dorsale (bakre) siden av den laterale epikondylen på humerus (overarmsbenet). Dette punktet befinner seg like ovenfor felles utspring for mange av underarmens strekkemuskler (ekstensorgruppen). Anconeus starter med en sene som ligger dypt under muskelen extensor carpi radialis longus. Denne senen er delvis festet inn i den bakre kapselen i humeroulnar-leddet (leddet mellom humerus og ulna), noe som gir muskelen en ekstra stabiliserende funksjon.

Utspringet ligger strategisk til for å bidra til stabilisering av leddkapselen ved bevegelser og forhindrer potensielt skadelige bevegelser som hyper-ekstensjon av albuen. Musklens plassering og tette forbindelse med albueleddkapselen gjør at den også beskytter kapselen mot klem- eller rivskader under raske og kraftfulle armbevegelser.

Feste

Fra utspringet sprer anconeus-muskelen seg skrått og medialt, og blir gradvis bredere og flatere. Muskelfibrene ender i et bredt festeområde på den laterale flaten av olecranon (albueknoken) på ulna, og videre langs den proksimale (øverste) tredjedelen av ulnas bakside. Denne brede festeflaten gir anconeus betydelig evne til å stabilisere albuebenet, noe som er spesielt viktig under rotasjonsbevegelser av underarmen.

Festeområdet bidrar til å fordele muskelens kraft jevnt over ulna, noe som er nødvendig for effektiv kraftoverføring og stabilisering, særlig under belastning og bevegelser som pronasjon (vridning av håndflaten nedover).

Nerveforsyning

Anconeus forsynes av en motorisk grein fra nervus radialis (radialisnerven), med opprinnelse fra nervefibrene C6 til C8 i nakkeregionen. Denne motoriske greinen springer ut fra radialisnerven i høyde med radialis-sulcus, en fure langs overarmsbenet hvor nerven løper. Derfra går nervegreinen gjennom det mediale hodet av triceps brachii og når anconeus-muskelen distalt.

Den nære forbindelsen mellom anconeus og triceps brachii avspeiles også i at de deler nerveforsyning. Dette forklarer hvorfor disse to musklene ofte fungerer synkronisert og hvorfor skade eller irritasjon av radialisnerven kan påvirke begge musklene samtidig.

Blodtilførsel

Anconeus mottar sin blodforsyning fra arteria interossea recurrens posterior, som er en grein fra arteria interossea posterior, igjen en grein fra arteria ulnaris. Denne arterien gir en stabil blodtilførsel som er avgjørende for rask reparasjon og heling ved skader eller betennelsestilstander i muskulaturen.

På grunn av muskelenes lille størrelse og overfladiske beliggenhet har anconeus generelt god blodtilførsel. Dette sikrer at mindre skader i muskelen raskt kan tilhele ved optimalisert fysioterapeutisk behandling, som massasje og vevsfrigjøringsteknikker.

Funksjon i albuen

Selv om anconeus er en liten muskel, spiller den en viktig rolle i den generelle funksjonen til albuen. Muskelen bistår triceps brachii i å strekke ut underarmen ved albueleddet, selv om bidrage i selve bevegelsen er relativt beskjedent sammenlignet med den langt kraftigere triceps-muskelen. Den primære oppgaven til anconeus ligger i stabilisering av albuen, spesielt ved bevegelser som involverer rotasjon av underarmen, slik som pronasjon og supinasjon.

Når albuen strekkes helt ut, holder anconeus også bakre del av leddkapselen stram. Dette hindrer kapselen fra å bli klemt eller skadet ved overdreven utstrekning (hyper-ekstensjon). Muskelen fungerer som en dynamisk stabilisator av albueleddet, noe som gir albuen en høy grad av presisjon og kontroll i finmotoriske aktiviteter.

I tillegg til stabilisering av albueleddet, er det antatt at anconeus bidrar til å opprettholde optimal plassering av ulna under rotasjonsbevegelser. Når underarmen roteres, særlig ved pronasjon (når håndflaten vris nedover), vil anconeus sikre at ulna beveger seg kontrollert lateralt, noe som reduserer risikoen for irritasjon eller skade på andre strukturer i leddområdet.

Kliniske forhold og skader

Anconeus er normalt en lite plaget muskel, men kan i enkelte tilfeller være opphav til smerter og dysfunksjon i albueområdet. Det finnes anatomiske variasjoner av muskelen hos om lag en tredjedel av befolkningen. En spesiell variant kalt anconeus epitrochlearis kan føre til klinisk viktige problemer. Denne varianten har sitt utspring på mediale epikondyl (innsiden av albuen) i stedet for laterale epikondyl, og krysser dermed området hvor ulnarisnerven passerer gjennom cubital-tunnelen.

Ved hypertrofi (forstørrelse) av anconeus epitrochlearis, som typisk sees hos vektløftere og personer med intens styrketrening, kan muskelen komprimere ulnarisnerven og føre til symptomer på cubitaltunnelsyndrom. Dette gir ofte smerter, nummenhet eller prikking langs innsiden av underarmen, håndflaten, lillefingeren og ringfingeren. Langvarig kompresjon kan også føre til svakhet og muskelatrofi i hånden.

En annen klinisk relevant problemstilling relatert til anconeus er triggerpunkter, som kan oppstå ved kronisk overbelastning eller ensidig bruk av muskelen. Triggerpunkter i anconeus gir gjerne smerter lokalisert på baksiden og lateralsiden av albuen. Disse triggerpunktene kan bidra til smertebilde som ligner tennisalbue (lateral epikondylitt), noe som gjør diagnostikken mer utfordrende.

Diagnostisering av anconeus-relaterte plager

For å avklare om anconeus er involvert i albueproblematikk, er en grundig klinisk undersøkelse viktig. Palpasjon av anconeus foregår ved å identifisere den laterale epikondylen, og deretter bevege seg nedover mot ulna. Muskelen er tydeligere å palpere ved aktiv ekstensjon og rotasjon av underarmen. Ved palpasjon kan ømhet eller triggerpunkter avsløre anconeus som mulig smertegenerator.

Ved mistanke om cubitaltunnelsyndrom forårsaket av hypertrofiert anconeus epitrochlearis, bør spesifikke tester som Tinels tegn ved albuen, samt provokasjonstester for ulnarisnerven, utføres. Disse testene inkluderer albuefleksjonstest og sensorisk undersøkelse av ulnarisnerveområdet i hånden (særlig lillefinger og ringfinger). Kliniske funn bekreftes ofte med billeddiagnostikk som ultralyd eller MR, hvor hypertrofiert muskelvev og nervekompresjon tydelig kan avdekkes.

Ved mistanke om triggerpunkt i anconeus kan smerteprovokasjon ved direkte palpasjon og muskeltest (isometrisk kontraksjon) bekrefte diagnosen. Dette gjøres ved at terapeuten presser forsiktig på muskelen, samtidig som pasienten utfører rotasjonsbevegelser av underarmen mot motstand. Økt smerte under denne testen styrker mistanken om triggerpunkt i muskelen.

Behandling og rehabilitering ved anconeusplager

Når anconeus-muskelen er involvert i albueproblematikk, avhenger valg av behandling av den underliggende årsaken til smerten eller funksjonsnedsettelsen. Vanlige tilstander inkluderer triggerpunkter, muskeloverbelastning og nervekompresjon (cubitaltunnelsyndrom) forårsaket av muskelhypertrofi eller anatomiske varianter.

Behandling av triggerpunkter

Triggerpunkter i anconeus gir ofte lokal smerte rundt albuen, og kan være årsak til sekundære smerter som minner om tennisalbue. Ved triggerpunkter er følgende fysioterapeutiske tiltak effektive:

• Triggerpunktbehandling (myofascial release):Manuell behandling med dyp massasje og presise trykk på muskelens triggerpunkter kan redusere spenninger og forbedre blodsirkulasjonen lokalt. Triggerpunktbehandling gir ofte umiddelbar smertelindring og bedring i funksjon.

• Dry needling:Nålebehandling rettet spesifikt mot triggerpunktene i anconeus kan også være svært effektivt. Denne metoden hjelper muskelfibrene med å slappe av og reduserer smerte og muskelspenning.

• Aktiv avspenning og stretching:Pasienten instrueres i målrettede øvelser og tøyninger som strekker og avspenner anconeus. Øvelser som mild pronasjon og supinasjon med albuen lett bøyd er gunstige for å vedlikeholde muskellengden og redusere risikoen for tilbakefall.

Rehabilitering ved muskeloverbelastning

Ved overbelastning eller belastningsskader av anconeus bør rehabiliteringen tilpasses etter grad av skade og aktivitetsnivå hos pasienten. Tiltakene fokuserer på gradvis gjenoppbygging av styrke og funksjon:

• Avlastning og aktivitetsmodifisering:

  Ved akutte overbelastningsskader anbefales innledningsvis en periode med redusert belastning for å la muskelen restituere. Dette kan innebære midlertidig unngåelse av bevegelser og aktiviteter som trigger smerte, slik som tung løfting eller repetitive bevegelser i albuen.

• Øvelser for gradvis styrking:

  Når akuttfasen er over, bør rehabiliteringen inneholde styrkeøvelser med lav motstand, som gradvis økes. Øvelser med strikk og manualer, der albueleddet føres langsomt ut i ekstensjon og tilbake, er effektive for å gjenoppbygge muskelstyrken i anconeus.

• Nevromuskulær kontroll og stabilisering:

  Øvelser for å øke propriosepsjon og kontroll av albueleddet kan også være viktige. For eksempel kontrollert pronasjon og supinasjon med lav vekt eller treningsballer, noe som fremmer økt stabilitet og koordinasjon i albueleddet.

Behandling av nervekompresjon

Når anconeus epitrochlearis-muskelen forårsaker kompresjon av ulnarisnerven (cubitaltunnelsyndrom), er målet med behandlingen å avlaste nerven raskt og effektivt. Dette innebærer både konservative og eventuelt kirurgiske tiltak:

• Konservativ behandling:

  Innledningsvis anbefales konservativ behandling med fysioterapi. Tiltak inkluderer tøyninger, nevrodynamiske mobiliseringer av ulnarisnerven, og endring av treningsrutiner for å redusere hypertrofi i muskelen. Fysioterapeuten kan instruere i spesifikke nerveglideøvelser som forbedrer nervefunksjon og lindrer smerter.

• Ergonomiske tiltak:

  Pasienten bør også få veiledning i ergonomi og aktivitetsmodifisering, særlig ved tung styrketrening. Dette kan forebygge ytterligere muskelvekst og trykk på nerven. Bruk av albueskinne om natten kan redusere nervekompresjon ved å unngå full albuefleksjon under søvn.

• Kirurgisk intervensjon:

  Dersom konservative tiltak ikke fører frem og symptomene på cubitaltunnelsyndrom vedvarer, vurderes kirurgisk frigjøring av ulnarisnerven. Ved denne prosedyren fjernes eller løsnes anconeus epitrochlearis kirurgisk for å frigjøre nerven og redusere symptomer som nummenhet, smerter og krafttap.

Oppfølging og prognose

Uansett årsak til anconeus-plager, er tett oppfølging fra fysioterapeut avgjørende for en vellykket rehabilitering. Pasienten bør regelmessig evalueres for å sikre at øvelser og tiltak justeres etter fremgang og eventuelle tilbakeslag.

Prognosen er generelt god ved anconeus-relaterte plager, gitt at behandlingen igangsettes tidlig og følges konsekvent. Muskelen responderer godt på målrettede fysioterapeutiske tiltak, og de fleste pasienter gjenvinner full funksjon i albuen innen få uker til måneder, avhengig av alvorlighetsgrad og årsak til plagene.

Med riktig rehabilitering og forståelse av hvordan anconeus fungerer og påvirker albuefunksjonen, kan pasienter unngå langvarige problemer og gjenvinne optimal bruk av albueleddet i både hverdagsaktiviteter og trening.

Kilder:

• Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

• Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.

• Netter, F. (2014). Atlas of Human Anatomy (6th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.

• Sinnatamby, C. S., & Last, R. J. (2011). Last's anatomy: Regional and applied. (12th edition). Edinburgh: Churchill Livingstone.