Autoimmune sykdommer

Immunsystemet beskytter kroppen mot sykdommer og infeksjoner, men noen ganger kan immunsystemet produsere autoantistoffer som angriper friske celler, vev og organer. Dette kan føre til autoimmune sykdommer. Autoimmune sykdommer (AID) er en gruppe komplekse sykdommer med ukjent årsak som resulterer i immunsystemets respons på selv-antigener. Man antar at autoimmune sykdommer skyldes interaksjoner mellom genetiske og miljømessige faktorer¹. Autoimmunitet bidrar til mer enn 100 alvorlige kroniske sykdommer som involverer nesten alle organsystemene i kroppen. Nesten alle autoimmune sykdommer rammer kvinner oftere enn menn. Noen av disse sykdommene er blant de ti ledende dødsårsakene blant kvinner under 65 år, og til sammen representerer de den fjerde største årsaken til funksjonshemming blant kvinner i USA².

Uploaded a work by Katie Glover, Deepakkumar Mishra, and Thakur Raghu Raj Singh from Glover K, Mishra D and Singh TRR (2021) Epidemiology of Ocular Manifestations in Autoimmune Disease. Front. Immunol. 12:744396. doi: 10.3389/fimmu.2021.744396 with UploadWizard

En kort historie

På 1900-tallet begynte ideen om autoimmunitet å dukke opp. På 1940-tallet ble det ansett som en rimelig årsak til sykdom. I 1992 var det kun 67 autoimmune sykdommer som var identifisert. I dag er det mer enn 100, og man antar at rundt 50 millioner amerikanere lever med autoimmunitet, hvorav 30 millioner er kvinner. I løpet av det siste tiåret har tallene økt igjen². Mange av disse sykdommene er økende i hyppighet i industrialiserte land. Behandlingen av autoimmune sykdommer har forbedret seg betraktelig i løpet av andre halvdel av det 20. århundre, men har vært hemmet av at sykdommene ofte utvikler seg før en klinisk diagnose er mulig. Det ser ut til at et nært samspill mellom miljømessige triggere og genetiske faktorer er ansvarlig for tap av immunologisk toleranse og autoimmunitet. Fremtidige retninger prøver å avdekke forbindelsene mellom genetisk disposisjon og miljømessige triggere.

Livstruende og invalidiserende sykdommer

Noen autoimmune sykdommer er livstruende, og de fleste er invalidiserende og krever livslang behandling. Det finnes behandlinger som kan redusere symptomer og effekter fra mange autoimmune sykdommer, men det er ennå ikke funnet noen kur. Siden de fleste autoimmune sykdommer er sjeldne, kan pasienter ofte bruke mange år på å få en riktig diagnose.

Miljømessige og livsstilsrisikoer ved autoimmune sykdommer

Fysisk aktivitet

En rapport fra 2018 om påvirkningen av fysisk aktivitet fant at det er et trygt alternativ for de fleste autoimmune sykdommer, inkludert systemisk lupus erythematosus (SLE), revmatoid artritt (RA), multippel sklerose (MS), inflammatoriske tarmsykdommer (IBD), samt andre. I tillegg har forekomsten av RA, MS, IBD og psoriasis vist seg å være høyere hos pasienter som er mindre fysisk aktive. Generelt er pasienter med autoimmune sykdommer mer stillesittende enn den generelle befolkningen. Fysisk aktive pasienter med RA har et mildere sykdomsforløp, en bedre hjerte- og karsykdomprofil, og forbedret leddmobilitet. Fysisk aktivitet reduserer tretthet, forbedrer humøret, kognitive evner og mobilitet hos MS-pasienter. Hos SLE-pasienter er det dokumentert at mer fysisk aktivitet fører til bedre livskvalitet og en bedre kardiovaskulær profil. Fysisk aktive pasienter med type 1-diabetes mellitus har en redusert risiko for autonom neuropati og hjerte- og karsykdommer (CVD). Pasienter med fibromyalgi og systemisk sklerose rapporterer om redusert sykdomsforløp, mindre smerte og bedre livskvalitet med mer fysisk aktivitet[4]. En ortopedisk rapport fra 2015 fremhevet at inaktivitet hos pasienter med revmatiske sykdommer er svært skadelig både fysisk (redusert muskelstyrke, dårligere kondisjon, økt stivhet) og psykisk (bevegelsesangst, depresjon, tap av selvtillit). Fysisk trening kan spille en avgjørende rolle i behandlingen av revmatiske sykdommer ved å optimalisere både fysisk og mental helse, øke energinivået, redusere tretthet og forbedre søvnen[5].

Fedme

Fedme er en stor miljøfaktor som ser ut til å bidra til både utvikling og progresjon av autoimmune sykdommer. Fettvev har blitt funnet å produsere en rekke "adipokiner" som er involvert i reguleringen av mange fysiologiske funksjoner, inkludert immunsystemet. Det finnes sterke bevis for at personer med fedme har økt risiko for sykdommer som RA, MS, psoriasis og psoriatisk artritt (PsA). Det er også antydet at personer med fedme har høyere risiko for inflammatoriske tarmsykdommer (IBD), type 1-diabetes (T1D) og skjoldbruskkjertelautoimmunitet (TAI). I tillegg forverrer fedme forløpet av sykdommene RA, SLE, IBD, psoriasis og PsA, og svekker behandlingsresponsen for disse sykdommene[6].

Stress

Stresshåndtering bør være en del av behandlingen for autoimmune sykdommer, ettersom stress trolig er en medvirkende faktor. Mange pasienter med autoimmune sykdommer rapporterer om unormalt høyt stressnivå før sykdomsutbrudd eller sykdomsforverring[7].

Røyking

Røyking er klart knyttet til utvikling av flere autoimmune sykdommer, inkludert revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, multippel sklerose, Graves' hypertyreose og primær biliær cirrhose, blant flere[8].

Toksiner

En studie fra 2012 om miljøeksponering og autoimmune sykdommer konkluderte med at:

• Eksponering for krystallinsk silika kan bidra til utviklingen av flere autoimmune sykdommer, for eksempel ved arbeid med glass, granitt og steinskjæring som eksponerer arbeidere for silikastaus.

• Eksponering for løsemidler kan bidra til utvikling av systemisk sklerose.

• Røyking kan bidra til utvikling av seropositive revmatoid artritt.

• Det er en invers sammenheng mellom eksponering for ultrafiolett stråling og risikoen for å utvikle multippel sklerose.

Medikamentinduserte autoimmune syndromer

Antallet og kompleksiteten av medikamentinduserte autoimmune syndromer har økt, og mange er nå knyttet til autoantistoffer som tidligere ble ansett som begrenset til idiopatiske sykdomstilstander[9].

Kosthold

Kosthold, ernæring, munnhygiene, trening og BMI spiller også en rolle i utviklingen av autoimmune sykdommer. En studie fra 2019 fant en potensiell kobling mellom svinekjøttforbruk og autoimmunitet hos mennesker[10].

Munnmanifestasjoner

Autoimmune sykdommer kan ofte manifestere seg i munnen, og tannleger kan derfor spille en viktig rolle i å oppdage disse sykdommene og bidra til videre tverrfaglig behandling[11].

Fysioterapi

Som fysioterapeuter er vi ideelt plassert til å håndtere mange av de årsakene og nåværende problemene pasienter har med autoimmune sykdommer. Legemidler gir lite på dette området.

Fysisk aktivitet: Planlegging, gjennomføring og oppfølging av treningsprogrammer; oppmuntring til riktige valg, for eksempel å sikte på 30 minutters gåing tre ganger i uken og jobbe mot dette målet; utdanning om at resultatene kan komme langsomt, men at det er verdt det.

Kosthold: Råd og utdanning om sunne matvalg og mengder, samt henvisning ved behov.

Toksin unngåelse: Røyking er et åpenbart eksempel, og det er viktig å være oppmerksom på risikoen ved passiv røyking.

Stress: Hvis mulig, lær bort stressreduserende teknikker som yoga, kognitiv atferdsterapi (CBT), Tai Chi, pustekontroll og meditasjon.

Kilder:

1. Miller FW, Alfredsson L, Costenbader KH, Kamen DL, Nelson LM, Norris JM, De Roos AJ. Epidemiology of environmental exposures and human autoimmune diseases: findings from a National Institute of Environmental Health Sciences Expert Panel Workshop. Journal of autoimmunity. 2012 Dec 1;39(4):259-71. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22739348 (

2. Amy Scanlin, MS. Autoimmune disease: The growing impact.BioSupply Trends Quarterly April 2014 p47 : http://www.bstquarterly.com/Assets/downloads/BSTQ/Articles/BSTQ_2014-04_AR_Autoimmune-Disease-The-Growing-Impact.pdf

3. Sharif K, Watad A, Bragazzi NL, Lichtbroun M, Amital H, Shoenfeld Y. Physical activity and autoimmune diseases: Get moving and manage the disease. Autoimmunity reviews. 2018 Jan 1;17(1):53-72.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29108826

4. Sharif K, Watad A, Bragazzi NL, Lichtbroun M, Amital H, Shoenfeld Y. Physical activity and autoimmune diseases: Get moving and manage the disease. Autoimmunity reviews. 2018 Jan 1;17(1):53-72.: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29108826 ↑ Musumeci G. Effects of exercise on physical limitations and fatigue in rheumatic diseases. World journal of orthopedics. 2015 Nov 18;6(10):762.: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4644863/

5. Lago F, Dieguez C, Gómez-Reino J, Gualillo O. The emerging role of adipokines as mediators of inflammation and immune responses. Cytokine & growth factor reviews. 2007 Jun 1;18(3-4):313-25. : https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25092612

6. Stojanovich L. Stress and autoimmunity. Autoimmunity reviews. 2010 Mar 1;9(5):A271-6. : https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23182292

7. Costenbader KH, Karlson EW. Cigarette smoking and autoimmune disease: what can we learn from epidemiology?. Lupus. 2006 Nov;15(11):737-45. Available from: https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0961203306069344 (last accessed 29.9.2019)

8. Olsen NJ. Drug-induced autoimmunity. Best Practice & Research Clinical Rheumatology. 2004 Oct 1;18(5):677-88. Available from:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15454126 (last accessed 30.9.2019)

9. Gershteyn IM, Ferreira LM. Immunodietica: A data-driven approach to investigate interactions between diet and autoimmune disorders. Journal of Translational Autoimmunity. 2019 Jun 6:100003. om: https://www.biorxiv.org/content/10.1101/619700v1

10. Saccucci M, Di Carlo G, Bossù M, Giovarruscio F, Salucci A, Polimeni A. Autoimmune diseases and their manifestations on oral cavity: diagnosis and clinical management. Journal of immunology research. 2018;2018. : https://www.hindawi.com/journals/jir/2018/6061825/