Posturalt ortostatisk takykardisyndrom (POTS)

Posturalt ortostatisk takykardisyndrom (POTS) er en kronisk tilstand preget av intoleranse for endring fra liggende til stående stilling. Tilstanden kjennetegnes av en unormalt stor økning i hjertefrekvens ved oppreist stilling, uten samtidig blodtrykksfall¹. Mekanismen bak POTS antas å være en dysregulering av det autonome nervesystemet, med særlig svikt i evnen til å opprettholde tilstrekkelig cerebral blodgjennomstrømning.

POTS deles ofte inn i to hovedkategorier: primær (idiopatisk), der man ikke kjenner årsaken, og sekundær, som oppstår som følge av annen underliggende sykdom eller tilstand.

Forekomst

Forekomsten av POTS er foreløpig lite kartlagt i store befolkningsstudier, men klinisk erfaring tilsier at mellom 0,2 % og 1 % av befolkningen i USA er berørt, tilsvarende anslagsvis 1–3 millioner personer². Tilstanden forekommer langt oftere hos kvinner i tenårene og ung voksen alder, og sjeldnere hos menn og eldre³. En større spørreundersøkelse med over 4800 pasienter med POTS viste at debutalder oftest var rundt 14 år³.

Klinisk bilde

POTS er en kompleks, kronisk forstyrrelse i det autonome nervesystemet. Hovedsymptomet er ortostatisk intoleranse – det vil si symptomer som oppstår når pasienten står oppreist, men forsvinner ved retur til liggende. Det mest karakteristiske funnet er en vedvarende økning i hjertefrekvens på minst 30 slag/minutt (eller minst 40 hos ungdom) innen 10 minutter etter at pasienten har reist seg. Dette skjer uten samtidig blodtrykksfall³.

Vanlige symptomer inkluderer:– Svimmelhet– Palpitasjoner (hjertebank)– Skjelving og generell svakhet– Hodepine og konsentrasjonsvansker– Fatigue og utmattelse– Kvalme, magesmerter og annen gastrointestinalt ubehag– Synsforstyrrelser

Symptomene må ha vart i minst tre måneder, og det skal ikke foreligge annen forklaring på den høye hjertefrekvensen³.

Vanlige komorbiditeter

Selv om mange tilfeller av POTS er idiopatiske, er det også vanlig at tilstanden opptrer sammen med andre sykdommer. Den mest vanlige følgetilstanden er Myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Flere studier antyder at POTS kan være en utløsende faktor for CFS, og at behandling av POTS kan redusere den funksjonshemmende utmattelsen⁴.

Andre tilstander som ofte er assosiert med POTS inkluderer:– Vasovagal synkope (nevrocardiogen synkope)– Fibromyalgi (smertebedring er rapportert ved behandling av POTS)– Irritabel tarm-syndrom (IBS)– Ehlers-Danlos syndrom (EDS) – spesielt grunnet svakheter i bindevev i blodårer som gir blodopphopning i underekstremiteter⁵

Flere andre komorbiditeter er rapportert:– Addisons sykdom– Anemi– Diabetes– Guillain-Barré og systemisk lupus erythematosus– Kardiovaskulær atrofi– Tidligere gastric bypass-operasjon– Nevrologiske lesjoner– Syringomyeli– Hypertyreose eller annen endokrin sykdom– Tumorer som påvirker det autonome nervesystemet

Behandling og medisinsk håndtering

Medikamentell behandling ved POTS er ofte rettet mot å øke blodvolum og regulere hjertefrekvens.

Vanlige medisiner inkluderer:– Fludrokortison: Øker natriumretensjon og blodvolum, som igjen bedrer blodtrykket– Beta-blokkere: Reduserer den overdrevne hjertefrekvensen– Midodrin: Øker det perifere blodtrykket ved vasokonstriksjon, og brukes ofte sammen med beta-blokkere– SSRI-antidepressiva: Brukes i enkelte tilfeller for å regulere autonom funksjon og stabilisere blodtrykk

Behandlingen må ofte tilpasses individuelt, og det er ikke uvanlig å forsøke ulike medikamenter før man finner optimal effekt.

Diagnostikk og tester

POTS er en krevende diagnose å stille. Mange pasienter har hatt symptomer i over ett år før diagnosen stilles. En grundig utredning for å utelukke andre differensialdiagnoser er helt sentralt.

Tilt table-test er gullstandard:– Pasienten spennes fast til et motorisert bord som heves til ca. 60 graders vinkel– Puls og blodtrykk måles i ryggleie og etter oppreising– Testen varer i inntil 40 minutter, eller til pasienten eventuelt besvimer⁵– Ofte kombineres testen med transkraniell doppler-ultralyd for å vurdere endringer i cerebral blodstrøm

Det er viktig å utelukke alvorlige underliggende tilstander som Addisons sykdom, borreliose, hypertyreose og alvorlige nevrologiske lidelser.

Årsaker og utløsende faktorer

Årsakene til POTS er fortsatt uklare, men det antas å skyldes en autonom dysfunksjon knyttet til regulering av blodstrøm – særlig til hjernen. Mange får symptomene i tenårene, særlig gutter, og enkelte opplever bedring med alderen.

Andre kjente utløsende faktorer:– Tidligere virus- eller bakterieinfeksjon, som lungebetennelse– Fysiske traumer, f.eks. bilulykke– Graviditet (vanlig hos kvinner med POTS-debut etter fødsel)

Systemisk påvirkning

POTS kan påvirke flere organsystemer når andre årsaker er utelukket. Dette skyldes hovedsakelig hypoperfusjon av blod til overkroppen og særlig hjernen.

Vanlige systemiske symptomer:– Kognitiv svikt, dårlig konsentrasjon og «hjernetåke»– Søvnforstyrrelser og depresjon– Abdominalt ubehag, kvalme og forstyrret tarmfunksjon (både obstipasjon og diaré)– Generell fatigue og sykdomsfølelse

Denne kombinasjonen gjør at mange også får diagnosen kronisk utmattelsessyndrom i tillegg til POTS.

Behandling av POTS

Posturalt ortostatisk takykardisyndrom (POTS) krever ofte en tverrfaglig tilnærming. En større undersøkelse utført av Junghans-Rutelonis og kolleger fremhever at en kombinasjon av farmakologisk behandling, fysioterapi, kognitiv atferdsterapi, psykoedukasjon og integrativ medisin gir best resultat hos barn med POTS¹.

Behandlingen av POTS inkluderer følgende tiltak:

Kostholdsanbefalinger

Pasienter oppfordres til å øke væskeinntaket til minst 2 liter daglig, kombinert med et høyt saltinntak på 3–5 gram per dag. Dette bidrar til å øke blodvolumet og redusere ortostatiske symptomer.

Ikke-medikamentell behandling

En av de mest dokumenterte akutte tiltakene ved POTS er volumekspansjon. En studie av Jacob og kolleger viste at intravenøs infusjon av 1 liter fysiologisk saltvann over 1 time umiddelbart reduserte den ortostatiske takykardien. Denne effekten er kortvarig, men viser tydelig sammenheng mellom blodvolum og symptomtrykk.

Medikamentell behandling

Når ikke-medikamentelle tiltak ikke gir tilstrekkelig lindring, kan medikamenter vurderes. Det finnes imidlertid ingen universell medikamentell behandling for POTS – valget avhenger av underliggende årsak og symptomprofil.

Vanlige medisiner inkluderer:

• Fludrokortison: Øker natrium- og væskeretensjon og sensibiliserer α-adrenerge reseptorer. Brukes særlig for volumøkning.

• Beta-blokkere: Effektiv ved hyperadrenerg form av POTS, hvor hjertefrekvensen er betydelig forhøyet.

• SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere): Forsterker nevral kommunikasjon og bedrer den vasokonstriktive refleksen ved stående stilling. Dette reduserer venepooling og øker ortostatisk toleranse.

• NRI (noradrenalinreopptakshemmere): Kan gi ytterligere symptomlindring hos pasienter som allerede bruker SSRI.

Ettersom POTS ofte påvirker daglig funksjon, er det avgjørende å involvere et tverrfaglig team. Dette inkluderer fysioterapeuter, ergoterapeuter, kliniske psykologer, sosionomer og ved behov juridiske rådgivere.

Fysioterapeutisk behandling

Fysioterapi ved POTS har to hovedmål: pasientopplæring og funksjonell trening. Behandlingen må individualiseres og ta hensyn til sykdomsforløp, medikamentbruk og graden av ortostatisk intoleranse.

Pasientopplæring

Opplæring bør dekke:

• Grunnleggende forståelse av respirasjonsfysiologi og kontroll av pustemønstre

• Sammenhengen mellom pust, stress og angst – og hvordan disse påvirker symptomer som tung pust og svimmelhet

Pusteteknikk og retrening

• Pustekontroll i hvile og under aktivitet: Lære å regulere pusterytme ved belastning

• Kontrollert pause-teknikk: Brukes for å dempe overpust og redusere sympatisk aktivering

Trening og fysisk aktivitet

Fysisk trening er en grunnleggende del av behandlingen ved POTS, særlig hos pasienter med dekondisjonering. Trening fører til:

• Økt blodvolum og slagvolum

• Bedret vaskulær tonus og perifer sirkulasjon

• Adaptasjoner i barorefleks og autonom kontroll

Utfordringer: Mange pasienter opplever forverring av symptomer etter aktivitet og unngår derfor trening. Derfor må treningsopplegget tilpasses individuelt, med lav intensitet og gradvis progresjon. Noen pasienter tåler ikke trening før medikamentell behandling har stabilisert hjertefrekvens og blodtrykk.

Treningsformer som kan inkluderes:

• Aerob trening: Lavintensiv sykling, roing eller svømming

• Styrketrening: Isometriske øvelser, beinpress og andre lukkede kjedeøvelser

• Funksjonell trening: Fokus på leddstabilitet, koordinasjon og nevromuskulær kontroll

Praktiske tilpasninger i treningsprogrammet

1. Posisjonering:

Studier viser at mange POTS-pasienter ikke klarer å øke slagvolumet tilstrekkelig under stående aktivitet, noe som gir symptomer som svimmelhet, dyspné og svakhet. Derfor bør treningen startes i horisontale stillinger:

• Liggende beinpress

• Sittende roing

• Tilbakelent ergometersykling

• Svømming

2. Intensitet og testvalg:

Test av makspuls er ofte upraktisk. Submaksimale tester som incremental shuttle walk test eller sykkelergometri er gode alternativer. Dersom pasienten bruker betablokkere, anbefales Borgs skala (RPE) for å vurdere treningsintensitet.

Fysioterapi ved POTS krever tålmodighet, god klinisk vurdering og tett tverrfaglig samarbeid. Målet er å redusere symptomer, øke toleranse for aktivitet og bedre livskvalitet over tid.

Kilder:

• Sebastian SA, Co EL, Panthangi V, Jain E, Ishak A, Shah Y, Vasavada A, Padda I. Postural orthostatic tachycardia syndrome (POTS): an update for clinical practice. Current Problems in Cardiology. 2022 1. des;47(12):101384.

• Dr Blair Grubb. What is POTS? Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=ch6ipV3M4yo&feature=youtu.be (sist åpnet 05.07.2025)

• Vernino S, Bourne KM, Stiles LE, Grubb BP, Fedorowski A, Stewart JM, Arnold AC, Pace LA, Axelsson J, Boris JR, Moak JP. Postural orthostatic tachycardia syndrome (POTS): State of the science and clinical care from a 2019 National Institutes of Health Expert Consensus Meeting – Part 1. Autonomic Neuroscience. 2021 1. nov;235:102828.

• Raj SR, Fedorowski A, Sheldon RS. Diagnosis and management of postural orthostatic tachycardia syndrome. CMAJ. 2022 14. mar;194(10):E378–85.

• Agarwal A, Garg R, Ritch A, Sarkar P. Postural orthostatic tachycardia syndrome. Postgrad Med J. 2007 20. mar;83:478–480.

• Wallman D, Weinberg J, Hohler AD. Ehlers–Danlos syndrome and postural tachycardia syndrome: a relationship study. Journal of the Neurological Sciences. 2014 15. mai;340(1–2):99–102.

• Grubb BP, Kosinski DJ, Boehm K, Kip K. The Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome: A Neurocardiogenic Variant Identified During Head-Up Tilt Table Testing. Pacing and Clinical Electrophysiology. 1997;20(9):2205–12.

• Junghans-Rutelonis AN, Postier A, Warmuth A, Schwantes S, Weiss KE. Pain Management In Pediatric Patients With Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome: Current Insights. Journal of Pain Research. 2019;12:2969.

• Reilly CC, Floyd SV, Lee K, Warwick G, James S, Gall N, Rafferty GF. Breathlessness and dysfunctional breathing in patients with postural orthostatic tachycardia syndrome (POTS): the impact of a physiotherapy intervention. Autonomic Neuroscience. 2020 1. jan;223:102601.

• De Wandele I, Low D, Rowe P, Simmonds JV. Exercise guidelines for postural tachycardia syndrome. I: Postural Tachycardia Syndrome: A Concise and Practical Guide to Management and Associated Conditions. 2021:207–15.

• Mayo Clinic. Living with POTS. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=ChJq1ITffCs (sist åpnet 05.07.2025)