Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom (PS) er en progressiv, nevrodegenerativ lidelse som først og fremst rammer de basale gangliene – et område i hjernen sentralt for motorisk kontroll. Tilstanden klassifiseres som en synukleinopati, grunnet akkumulering av alfa-synuklein i nevroner, og er den nest vanligste nevrodegenerative sykdommen etter Alzheimers. Forekomsten øker med alderen, og PS er den raskest voksende nevrologiske diagnosen globalt¹⁻³.

Den klassiske presentasjonen omfatter langsomme bevegelser (bradykinesi) og enten hviletremor eller muskelstivhet (rigiditet). Mange pasienter opplever også redusert luktesans, søvnforstyrrelser, stemningsendringer, hypersalivasjon, forstoppelse og forstyrret REM-søvn med ufrivillige bevegelser¹.

Rundt 80 % av pasienter med parkinsonisme har Parkinsons sykdom, mens resten har andre relaterte nevrodegenerative tilstander som for eksempel Lewy-legeme demens⁴.

Klinisk relevant anatomi

Parkinsons sykdom påvirker de basale gangliene, et nettverk av kjerner som regulerer motorikk. Kjernestrukturen omfatter blant annet striatum (caudatus og putamen), globus pallidus, substantia nigra og subthalamisk kjerne⁶⁻⁸.

Striatum mottar afferente signaler fra store deler av hjernebarken og thalamus, samt dopaminerg input fra substantia nigra pars compacta (SNc). Efferente signaler går deretter via globus pallidus til thalamus og motoriske områder i cortex.

Ved Parkinsons sykdom skjer det et gradvis tap av dopaminerge nevroner i SNc, som fører til ubalanse i dette nettverket og dermed motoriske symptomer⁶.

Symptombilde og forløp

Parkinsons sykdom ble først beskrevet i vestlig medisin av James Parkinson i 1817, og er kjent fra gammel kinesisk og indisk medisin⁰.

Det finnes ingen enkeltstående test som kan stille diagnosen. Diagnosen baseres på kliniske kriterier, og motoriske symptomer kommer ofte sent i sykdomsforløpet. Mange pasienter utvikler tidlige ikke-motoriske symptomer mange år før diagnosen stilles¹².

De mest typiske motoriske symptomene inkluderer:

• Hviletremor: Oppstår ofte på én side først og forsvinner ved bruk av ekstremiteten¹.

• Bradykinesi: En følelse av treghet i bevegelser og vansker med daglige oppgaver¹.

• Rigiditet: Typisk “blyrør”- eller “tannhjul”-aktig stivhet, ofte tydelig ved passiv bevegelse¹.

• Gangeforstyrrelser: Små, trege skritt, vansker med vendinger og økt falltendens¹.

Forløpet deles ofte inn i tre kliniske faser:

• Preklinisk fase: Ingen symptomer, men patologiske endringer er i gang.

• Prodromal fase: Ikke-motoriske symptomer i opptil 15–20 år før motoriske tegn.

• Klinisk fase: Motoriske symptomer dominerer og diagnosen stilles¹²⁻¹³.

Patologi og nevrodegenerasjon

Sentralt i utviklingen av PS er opphopning av alfa-synuklein, som danner såkalte Lewy-legemer i dopaminerge nevroner. Selv om hovedfokus lenge har vært substantia nigra, viser nyere forskning at degenerasjon skjer i flere strukturer:

• Striatum og thalamus: Volumtap, særlig i spesifikke kjerner⁶,¹⁴.

• Hypothalamus: Redusert grå substans og nedsatt melatoninproduksjon – noe som igjen påvirker striatal funksjon⁶,¹⁴.

• Cerebellum: Endringer i grå substans i både høyre og venstre hemisfærer, som følge av afferente dopaminerge forbindelser til og fra basale ganglier¹⁴.

• Locus coeruleus: Tap av noradrenerge nevroner og Lewy-legeme-dannelse – antyder bredere systempåvirkning⁶,¹⁴.

Slike funn støtter hypotesen om at Parkinsons sykdom er en multisystemisk lidelse med både dopaminerg og ikke-dopaminerg nevrodegenerasjon¹².

Epidemiologi

Parkinsons sykdom rammer omtrent 1–2 per 1000 personer, og prevalensen øker til over 1 % etter fylte 60 år¹⁵. Globalt lever mellom 7 og 10 millioner mennesker med diagnosen. Tilstanden rammer oftere menn enn kvinner, og 5–10 % av tilfellene er familiære¹.

Årsaksfaktorer

Årsaken til Parkinsons sykdom er multifaktoriell:

• Miljøfaktorer: Eksponering for plantevernmidler, herbicider og tungmetaller (f.eks. mangan) har vært assosiert med økt risiko¹².

• MPTP-toksin: Et stoff kjent fra narkotikaproduksjon som induserer parkinsonisme, benyttes i dyreforsøk for å studere sykdommen¹².

• Hodeskader: Gjentatte traumer, som ved boksing og amerikansk fotball, kan gi parkinson-lignende symptomer – dog ofte med avvikende patologi.

• Medikamentbruk: Bl.a. NSAIDs, statiner og kalsiumkanalblokkere er undersøkt, men uten entydige funn.

• Oksidativt stress: Økt produksjon av frie radikaler kan skade nevroner, særlig i thalamus¹².

• Genetiske faktorer: Rundt 10 % av tilfellene har kjent genetisk komponent. Søsken av personer med PS har høyere risiko. Mutasjoner i gener knyttet til alfa-synuklein er særlig aktuelle¹².

Diagnostikk og behandling ved Parkinsons sykdom

Utfordringer i tidlig diagnostikk og differensiering

Diagnosen Parkinsons sykdom (PS) stilles fortsatt primært klinisk, ofte sent i sykdomsforløpet når motoriske symptomer som bradykinesi, tremor og rigiditet allerede har utviklet seg¹³. På dette tidspunktet er det vanligvis tapt over 50 % av de dopaminerge nevronene i substantia nigra, noe som gjør behovet for tidlig diagnostikk desto viktigere¹³.

I senere år har flere biomarkører og tidlige symptomer vist lovende resultater i identifisering av PS før motoriske tegn blir tydelige. Slike markører brukes også for å skille PS fra andre tilstander med parkinsonisme.

Tidlige og prekliniske indikatorer på Parkinsons sykdom

Flere tidlige tegn og diagnostiske verktøy har fått økt oppmerksomhet:

• Olfaktorisk dysfunksjon (hyposmi): Redusert luktesans er vanlig ved tidlig PS, men også aldersrelatert. Det regnes som en nyttig markør når det kombineres med andre faktorer¹¹.

• REM-søvnforstyrrelser: Innebærer fravær av normal muskelhemming under REM-søvn, med utagering av drømmer. Dette kan være et tidlig tegn på nevrodegenerasjon¹¹.

• Døgntrøtthet: Søvnighet på dagtid og ukontrollerte innsovninger er hyppig hos PS-pasienter, og kan oppstå før motoriske symptomer¹¹.

• Søvnløshet: Vansker med innsovning eller hyppige oppvåkninger – ofte multifaktoriell, og kan være relatert til PS, legemidler eller psykiske faktorer som angst og depresjon¹¹.

• Forstoppelse: Idiopatisk forstoppelse er en sterk risikofaktor og kan ses mange år før motoriske symptomer. Mulige mekanismer inkluderer inflammasjon, oksidativt stress og alfa-synuklein-avleiringer i tarmens nervesystem¹¹.

• Depresjon: Kan opptre 5–10 år før motorisk debut, men er ikke spesifikk for PS og må vurderes i sammenheng med andre symptomer¹¹.

• Mild kognitiv svikt: Ses hos 15–20 % av pasienter med tidlig PS¹¹.

• Synsforstyrrelser: Nedsatt fargesyn, kontrastsensitivitet og vansker med visuelle oppgaver kan være tidlige biomarkører¹¹.

• Biologiske væsker: Endringer i nivå og type av alfa-synuklein, samt biomarkører som urinsyre og epidermal vekstfaktor, undersøkes – men ingen markører har enda fått diagnostisk status¹¹.

• Patologi: Tarmbiopsier viser ofte alfa-synuklein-avleiringer. Endret tarmflora med inflammasjonsfremmende bakterier er også assosiert med PS¹¹.

• Genetikk: Mutasjoner i gener som SNCA og LRRK2 øker risiko. Familiær PS gir 3–4 ganger høyere sannsynlighet for sykdom¹¹,¹³.

• "Omics"-baserte metoder: Moderne molekylære tilnærminger forsøker å avdekke sykdomsnettverk og cellulære prosesser som fører til PS¹¹.

• Inflammasjon: Feilfolding av proteiner kan gi inflammasjon og aktivere mikroglia, noe som bidrar til nevrodegenerasjon¹¹.

Bildediagnostikk og respons på behandling

• 7T-MR: Kan nå identifisere dopaminerg celletap i pars compacta – et sentralt trekk ved PS¹³.

• Nukleærmedisinske metoder: SPECT, PET og transkraniell ultralyd brukes i enkelte tilfeller for å støtte diagnosen¹³.

• Levodopa-respons: Bedring av symptomer etter L-dopa-administrasjon regnes fortsatt som en av de mest praktisk anvendelige metodene for å bekrefte diagnosen¹.

Skåringsverktøy

Motoriske symptomer og sykdomsutvikling vurderes ofte med:

• Unified Parkinson’s Disease Rating Scale (UPDRS)

• MDS-UPDRS – en revidert og mer sensitiv versjon

Behandling og oppfølging

Parkinsons sykdom krever langvarig og tverrfaglig oppfølging, grunnet både motoriske og ikke-motoriske symptomer. Symptomene kan skyldes selve sykdommen eller bivirkninger av medikamenter¹.

En god behandling krever innsats fra et bredt spekter av fagpersoner, inkludert:

• Nevrolog

• Fysioterapeut

• Ergoterapeut

• Logoped

• Psykiater

• Sosialarbeider

• Sykepleier

• Gastroenterolog

• ØNH-lege

• Urolog

• Klinisk ernæringsfysiolog

Vanlige komplikasjoner:

• Depresjon og demens

• Postural instabilitet og fall

• Autonom dysfunksjon

• Laryngeal svekkelse

• Krum rygg (kyfose) med påfølgende lungepåvirkning¹

Kirurgisk behandling

• Dyp hjernestimulering (DBS): Stimulering av blant annet globus pallidus interna og thalamus. Inngrepet er reversibelt, men langtidseffekt er fortsatt under utredning¹.

Medikamentell behandling

Det finnes per i dag ingen medikamenter som bremser sykdomsprogresjonen. Behandling er rent symptomatisk¹⁶.

• Levodopa: Er førstevalg hos de fleste pasienter. Effektiv mot motoriske symptomer, men bivirkninger inkluderer kvalme, dyskinesier, postural hypotensjon, søvnighet og hallusinasjoner¹⁶.

• Dopaminagonister (DA): Kan være nyttig i tidlige faser eller hos yngre pasienter. Har imidlertid høyere forekomst av impulskontrollforstyrrelser og søvnrelaterte bivirkninger. Nedtrapping kan gi abstinenslignende symptomer¹⁶.

• MAO-B-hemmere: Har viss effekt, men er forbundet med flere bivirkninger og vanskeligere seponering enn levodopa¹⁶.

Fysioterapi og funksjonsoppfølging ved Parkinsons sykdom

Tidlig innsats gir bedre funksjon på lang sikt

Fysioterapeuter er ofte involvert først i mellomfasen av Parkinsons sykdom, når balanse og gange begynner å svikte. Likevel er det stor gevinst i å komme tidlig inn med råd og tiltak – helst rett etter diagnose – for å opprettholde funksjon, redusere inaktivitet og forebygge komplikasjoner.

En aktiv fysioterapeutisk tilnærming bør inneholde tilpasset trening og tett oppfølging av funksjon, særlig rettet mot:

• Balanse

• Gange og gangeffektivitet

• Kjerne- og postural stabilitet

• Opprettholdelse av en aktiv hverdag¹

Ekspertpraksis i fysioterapi ved Parkinsons sykdom

En større kvalitativ studie har definert fire hoveddomener som kjennetegner ekspertpraksis i fysioterapi for nevrologiske tilstander¹⁷:

• Tverrfaglig og kontekstuell kunnskapsbaseKlinikeren henter kunnskap både fra litteratur, klinisk erfaring og pasientens egen livssituasjon. Forståelse av psykososiale faktorer, nettverk, arbeid og kognisjon er avgjørende.

• Klinisk resonnering og pasientsentreringPasientens egne mål og utfordringer danner grunnlaget for klinisk problemløsning. Den erfarne terapeuten reflekterer løpende over tiltak og fremgang.

• Bevegelse som kjerneelementObservasjon, manuell tilnærming og funksjonsbasert trening står sentralt. Øvelser skal være målrettet mot meningsfull bevegelse og daglige aktiviteter.

• Engasjement og relasjonell forpliktelseTerapeuten viser omsorg og tid, og fungerer som både fagperson og forkjemper for pasientens interesser og behov.

Vanlige motoriske utfordringer ved Parkinsons sykdom

Parkinson gir en rekke motoriske symptomer som ofte trenger oppfølging fra fysioterapeut:

• Tremor: Hyppig, men ikke alltid til stede.

• Bradykinesi: Treghet i bevegelse påvirker daglige funksjoner.

• Rigiditet: Muskelstivhet som hemmer bevegelighet og gjør hverdagsaktiviteter krevende.

• Gangvansker: Festinering, redusert armsving, fleksjonsmønster, retropulsjon og "en-blokk"-vendinger blir vanligere i senere stadier.

Effektive tiltak og treningsformer

Følgende aktiviteter har vist seg å gi god effekt på funksjon og livskvalitet:

• Sykkeltrening, særlig med rytmisk tempo

• Musikkbasert trening og dans

• Boksing og koordinasjonstreningDisse aktivitetene aktiverer motoriske og kognitive baner samtidig, og gir bedre balanse, tempo og initiativ¹.

Hodebånd-Bokseball

Kjøp nå

Opplåsbar Boksepute

Kjøp nå

Prognose og forløp

Sykdomsforløpet varierer, men noen kliniske kjennetegn gir holdepunkter for progresjon¹:

• Dårligere prognose ses hos:

  • Menn med postural instabilitet

  • Pasienter med høy alder ved debut

  • Pasienter med kognitiv svikt og dårlig respons på levodopa

• Bedre prognose:

  • Pasienter med isolert tremor ved debut

  • Yngre pasienter uten uttalt rigiditet eller hypokinesi

De fleste pasienter utvikler betydelig funksjonsnedsettelse innen ti år etter diagnosetidspunktet. Mortaliteten er om lag tre ganger høyere enn for normalbefolkningen¹.

Differensialdiagnoser

Flere tilstander kan gi symptomer lik Parkinsons sykdom. Viktige differensialdiagnoser inkluderer¹:

• Essensiell tremor

• Huntingtons sykdom

• Lewy-legeme demens

• Progressiv supranukleær parese

• Neuroacantocytose

• Normaltrykkshydrocephalus

Pasientressurser og støttetilbud

• Parkinson’s Europe

  Tidligere kjent som EPDA. Organisasjonen samler 45 medlemsland og jobber for felles retningslinjer og livskvalitet for pasienter i Europa.

• Parkinson’s UK

  Storbritannias største ressursportal for pasienter og pårørende. Tilbyr støttegrupper, treningsgrupper og informasjon om sykdom og behandling.

• Move4Parkinson’s

  Grunnlagt av Margaret Mullarney, selv diagnostisert i 2004. Plattformen fokuserer på kunnskap, inspirasjon og personlig mestring, og bygger blant annet på «The Five Elements Framework».

Kilder:

1. Zafar S, Yaddanapudi SS. Parkinson disease. I: StatPearls [Internett] 2019 4. des. StatPearls Publishing. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK470193/ (sist åpnet 05.07.2025)

2. Osborne JA, Botkin R, Colon-Semenza C, DeAngelis TR, Gallardo OG, Kosakowski H, Martello J, Pradhan S, Rafferty M, Readinger JL, Whitt AL. Physical therapist management of Parkinson disease: a clinical practice guideline from the American Physical Therapy Association. Physical therapy. 2022 1. apr;102(4):pzab302.

3. Xu L, Pu J. Alpha-synuclein in Parkinson’s disease: from pathogenetic dysfunction to potential clinical application. Parkinson’s disease. 2016 17. aug.

4. Radiopedia Parkinson disease Tilgjengelig fra: https://radiopaedia.org/articles/parkinson-disease-1 (sist åpnet 05.07.2025)

5. CHI health Parkinson's Disease - Causes, Symptoms & Treatment. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=9DLw3cCfbm0 (sist åpnet 05.07.2025)

6. Radiopedia PD Tilgjengelig fra: https://radiopaedia.org/articles/parkinson-disease-1?lang=gb (sist åpnet 05.07.2025)

7. Young CB, Reddy V, Sonne J. Neuroanatomy, basal ganglia. I: StatPearls [Internett] 2023 24. jul. StatPearls Publishing.

8. Rubin JE, McIntyre CC, Turner RS, Wichmann T. Basal ganglia activity patterns in parkinsonism and computational modeling of their downstream effects. European Journal of Neuroscience. 2012 jul;36(2):2213–28.

9. Neuroscientifically Chall. 2-Minute Neuroscience: Basal Ganglia. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=OD2KPSGZ1No (sist åpnet 05.07.2025)

10. Goetz CG. The history of Parkinson's disease: early clinical descriptions and neurological therapies. Cold Spring Harbor perspectives in medicine. 2011 1. sep;1(1):a008862.

11. Cova I, Priori A. Diagnostic biomarkers for Parkinson’s disease at a glance: where are we? Journal of Neural Transmission. 2018 okt;125:1417–32.

12. Jankovic J, Tan EK. Parkinson’s disease: etiopathogenesis and treatment. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 2020 1. aug;91(8):795–808.

13. Noyce AJ, Lees AJ, Schrag AE. The prediagnostic phase of Parkinson's disease. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 2016 1. aug;87(8):871–8.

14. Prakash KG, Bannur BM, Chavan MD, Saniya K, Sailesh KS, Rajagopalan A. Neuroanatomical changes in Parkinson's disease in relation to cognition: an update. Journal of advanced pharmaceutical technology & research. 2016 1. okt;7(4):123–6.

15. Parkinson’s UK. Forekomst og utbredelse av Parkinsons sykdom i Storbritannia. London, Storbritannia. 2018.

16. Pringsheim T, Day GS, Smith DB, Rae-Grant A, Licking N, Armstrong MJ, de Bie RM, Roze E, Miyasaki JM, Hauser RA, Espay AJ. Dopaminerg behandling av motorsymptomer ved tidlig Parkinsons sykdom – oppsummering av retningslinjer: rapport fra AAN guideline subcommittee. Neurology. 2021 16. nov;97(20):942–57.

17. Jensen GM, Gwyer J, Shepard KF, Hack LM. Ekspertpraksis i fysioterapi. Physical therapy. 2000 1. jan;80(1):28–43.

18. EPDA. Parkinson's – en oversikt – del 1. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=pqeZDFnpLpg (sist åpnet 05.07.2025)

19. Professor Alice Nieuwboer v/ SPRING (Parkinson's UK). Trening ved Parkinsons sykdom: evidens under lupen. Tilgjengelig fra: https://vimeo.com/8149682 (sist åpnet 05.07.2025)

20. Professor Michael Zigmond v/ SPRING (Parkinson's UK). Trening og Parkinsons sykdom: evidens for effekt fra celle- og dyrestudier. Tilgjengelig fra: https://vimeo.com/8150672 (sist åpnet 05.07.2025)