Brachialis

Brachialis er en av de viktigste musklene for fleksjon i albueleddet og spiller en avgjørende rolle i daglig funksjon av armen. Den er lokalisert dypt i den fremre delen av overarmen, like under biceps brachii. Selv om biceps ofte får mest oppmerksomhet på grunn av sin synlighet, er det faktisk brachialis som leverer mesteparten av råstyrken ved bøying av albuen, uavhengig av underarmens posisjon.

Brachialis - Detaljert Tabell

Tema	Detaljer
Anatomisk plassering og struktur	• Brachialis er en fusiform muskel, bredest midt på overarmen.  • Ligger dypt i fremre del av overarmen under biceps brachii.  • Utspring på fremre flate av distale halvdel av humerus.  • Fester på tuberositas ulnae og fremsiden av processus coronoideus.  • Kan ha ekstra feste til radius eller bicipital aponeurose (variasjoner).
Relasjoner til omkringliggende strukturer	• Foran dekket av biceps brachii.  • Bak humerus og albueleddets kapsel.  • Medialt adskilt fra triceps brachii og ulnarisnerven via mediale intermuskulære septum.  • Lateralt brachioradialis, extensor carpi radialis longus og radialnerven.  • Distalt danner gulvet i albuebøyen (cubital fossa).
Nerveforsyning	• Hovedsakelig av musculocutaneusnerven (C5-C6).  • Lateral del innervert av radialnerven (C7).  • Dobbel nerveforsyning gir sikkerhet mot komplett lammelse ved skade.
Blodtilførsel	• Brachialarterien er hovedkilden til blodtilførsel.  • Radiale tilbakevendende arterie bidrar nær albuen.  • Små tillegg fra øvre og nedre ulnare kollateralarterier kan forekomme.  • Vener følger arteriene og drenerer til brachiale vener.
Funksjon	• Ren albuefleksor, bøyer albuen uavhengig av underarmens posisjon.  • Produserer mesteparten av kraften ved albuebøyning.  • Jobber i alle underarmsposisjoner (supinasjon, pronasjon, nøytral).  • Utfører eksentrisk kontroll under armens senkning.  • Holder albuen stabil i statiske posisjoner.
Klinisk relevans	• Overbelastning kan gi brachialis-tendinitt med smerte og stivhet.  • “Klatreralbue” er vanlig hos klatrere ved hyperextension og kraftig fleksjon.  • Ruptur kan føre til kraftsvikt, hevelse og smerter.  • Hevelse kan trykke på nærliggende nerver/kar og gi symptomer som nummenhet og svakhet.  • Differensialdiagnoser inkluderer epikondylitt og biceps-skader.
Vurdering og testing	• Palpasjon ved albuefleksjon mot motstand med underarm i pronasjon.  • Styrketest med albue i 90°, underarm pronert, motstand mot nedadrettet kraft.  • Smerte, svakhet eller manglende motstand tyder på skade.  • Observer symptomer som smerte, hevelse og nedsatt ekstensjon.
Behandling	• Akutte skader: POLICE-prinsippet (beskyttelse, optimal belastning, is, kompresjon, heving).  • Overbelastning: Tilpasset trening, tøyning og avlastning.  • Forebygging med god oppvarming og variert teknikk.  • Fysioterapi for rehabilitering og funksjonsgjenoppretting.
Styrkeøvelser	• Reverse curl med pronert grep (manual eller stang).  • Hammer curl med nøytralt grep (håndflate inn mot kroppen).  • Zottman curl: Curl opp med supinasjon, senk med pronasjon.  • Fokus på underarm i pronasjon for isolert brachialis-aktivering.
Tøyningsøvelser	• Stå eller sitt, strekk armen ut med håndflate ned.  • Bruk andre hånd til å dra hånd og underarm bakover og nedover.  • Hold 20–30 sekunder, 2–3 repetisjoner per arm.  • Øk tøyning med litt ekstra pronasjon av underarm.  • Tøyningen skal føles, men ikke være smertefull.
Praktiske råd	• Tren styrke 2–3 ganger per uke med 8–12 repetisjoner og 2–3 sett.  • Prioriter kontrollert teknikk fremfor tunge vekter.  • Tøy etter trening eller ved stramhet.  • Regelmessig trening gir bedre funksjon og mindre skaderisiko.
Oppsummering	• Brachialis er den viktigste og sterkeste albuebøyeren.  • Utfører mesteparten av arbeidet ved albuebøyning i alle håndstillinger.  • Skader gir tydelig krafttap og smerte.  • Riktig behandling gir som regel full bedring.

Anatomisk plassering og struktur

Brachialis er bredest midt på overarmen, og kjennetegnes ved sin fusiforme (spoleformede) struktur. Den strekker seg fra den fremre flaten på humerus til underarmsbenet ulna. Dette gjør at den kan generere kraftig fleksjon, spesielt når du løfter noe opp mot kroppen – som å bære handleposer eller trekke deg opp i en armheving.

Utspring

• Primært utspring:– Distale halvdel av forsiden på humerus (altså nederste del av overarmsbenet, foran).– I tillegg fester den seg til de to intermusculære septa på hver side av humerus, men med særlig bred kontakt mot den mediale septum.

Dette brede utspringsområdet gir brachialis et stort tverrsnitt og forklarer dens styrkepotensial sammenlignet med de andre fleksormusklene i armen.

Feste:

• Hovedinnfestning:– Brachialis går nedover, og muskelfibrene samles i en kraftig sene som fester seg til tuberositas ulnae (ulnars tuberositet) og på fremsiden av processus coronoideus på ulna.

• Ekstra innfestning:– Noen ganger kan den ha tilleggsfester til radius eller bicipital aponeurose, men dette varierer fra person til person.

Klinisk betydning av utspring og feste

Det at brachialis fester direkte på ulna – og ikke på radius – betyr at muskelen ikke påvirkes av underarmens rotasjon (pronasjon/supinasjon). Dette gjør brachialis til den eneste «rene» albuefleksoren; den bøyer albueleddet effektivt uansett hvordan hånden er vridd. Biceps mister for eksempel noe av effekten ved pronert underarm, men brachialis trekker like kraftig i alle stillinger.

Variasjoner og klinisk relevans

• Det forekommer naturlige variasjoner, hvor brachialis kan dele seg i to deler eller ha ekstra festepunkter.

• Noen ganger kan den smelte sammen med biceps brachii eller pronator teres, og slike variasjoner kan være klinisk relevante, for eksempel ved kirurgi eller nerveavklemming.

Relasjoner til omkringliggende strukturer

Brachialis ligger dypt i overarmen og har en sentral plassering i forhold til andre muskler, blodårer og nerver i dette området. For å forstå både funksjon og kliniske implikasjoner er det viktig å se hvordan brachialis forholder seg til omgivelsene:

• Foran og over:– Biceps brachii dekker nesten hele forsiden av brachialis, slik at brachialis sjelden synes utenpå armen. Likevel er det denne muskelen du ofte faktisk bruker mest, selv om biceps er mer synlig.

• Bak:– Rett bak brachialis ligger humerus og selve leddkapselen til albuen.– Dette betyr at brachialis også er med på å danne deler av bunnen i albuebøyen (cubital fossa), sammen med supinator-muskelen.

• Medialt (mot innsiden):– Her finner vi triceps brachii og ulnaris-nerven, adskilt fra brachialis av en tynn bindevevsplate kalt det mediale intermuskulære septum.– Pronator teres kan noen ganger være delvis smeltet sammen med brachialis på denne siden, noe som har betydning for variasjoner mellom ulike personer.

• Lateralt (mot utsiden):– På yttersiden av brachialis ligger brachioradialis og extensor carpi radialis longus.– Radialis-nerven passerer også her – et viktig klinisk område, spesielt ved brudd eller nerveskade.

• Distalt:– Ved albueleddet er brachialis med på å danne gulvet i albuebøyen (cubital fossa), en viktig region for blodprøvetaking og undersøkelse av pulsåre og nerver.

Nerveforsyning

Brachialis har en litt spesiell nerveforsyning, fordi den vanligvis får impulser fra to forskjellige nerver:

• Hovedforsyning:– Musculocutaneus-nerven (C5, C6) er den viktigste, og gir hovedsakelig motorisk styring til muskelen. Denne nerven kommer fra plexus brachialis og går gjennom eller rett ved brachialis på vei nedover mot underarmen.– Ved skade på musculocutaneus kan fleksjon i albuen svekkes betydelig.

• Sekundær forsyning:– En mindre, lateral del av brachialis får i tillegg motorisk forsyning fra radialis-nerven (C7).– Dette betyr at en skade på bare én av nervene sjelden gir total lammelse i muskelen, men heller en svakhet.

Dette doble systemet er viktig for bevegelsessikkerheten i armen – det finnes en «backup» som beskytter funksjonen om én nerve påvirkes, for eksempel ved skade.

Blodtilførsel

Blodtilførselen til brachialis er rik og variabel, noe som forklarer hvorfor muskelen ofte leges godt etter skader:

• Hovedarterier:– Brachialarterien (hovedpulsåren i overarmen) gir de største blodkarene til brachialis.– I tillegg bidrar den radiale tilbakevendende arterien (arteria recurrens radialis) med blod, spesielt nær albuen.

• Små sidegreiner:– Av og til får muskelen ekstra blodtilførsel fra grener fra den øvre og nedre ulnare kollateralarterien, eller fra andre smågrener av brachialarterien. Dette nettverket av små og store blodkar gir god blodsirkulasjon og er viktig for heling ved skader eller operasjoner.

• Venedrenasje:– Brachialis tømmer blodet gjennom små vener som følger arteriene og til slutt leder blodet tilbake til de større brachiale venene i armen.

Sammenheng og praktisk betydning

Siden brachialis ligger tett på både nerver og blodårer, kan hevelse eller skade i muskelen potensielt føre til trykk på disse strukturene. For eksempel kan en betennelse eller blødning gi nummenhet eller svakhet hvis nervene påvirkes. Dette er viktig å vurdere for terapeuter og klinikere når en pasient har smerte eller tap av kraft i armen.

I sum er brachialis en sentralt plassert og godt beskyttet muskel med rik nerve- og blodforsyning. Dens dype beliggenhet og kontaktflater med viktige kar og nerver gjør at den ofte er involvert ved traumer eller overbelastning i albueområdet – men også at den har gode forutsetninger for å tilhele skader.

Funksjon

Brachialis er den viktigste og mest kraftfulle albuebøyeren, og det er denne muskelen som i praksis gjør størstedelen av jobben hver gang du bøyer albueleddet. Den omtales ofte som “arbeidshesten” blant albuefleksorene. Dette skyldes flere unike trekk:

• Ren albuebøyer:– Brachialis fester kun på ulna, og har ingen kontakt med radius. Det betyr at den utelukkende kan bøye albuen – den har ingen rolle i å vri underarmen (pronasjon eller supinasjon), i motsetning til biceps brachii.

• Jobber i alle posisjoner:– Uansett om underarmen er i supinasjon (håndflaten opp), pronasjon (håndflaten ned), eller midtstilling, bidrar brachialis med den samme kraften.– Biceps får nedsatt kraft i pronert stilling, men brachialis påvirkes ikke – den trekker sammen i alle posisjoner.

• Stabilitet og kontroll:– Under kontrollert albue-ekstensjon (når du sakte slipper ned en vekt), jobber brachialis eksentrisk, altså motarbeider bevegelsen og sørger for kontrollert senkning.– I statiske stillinger, f.eks. når du holder en gjenstand med bøyd albue over tid, er brachialis konstant aktiv for å holde leddet stabilt.

Eksempel fra hverdagen:

Tenk på aktiviteter som å dra deg opp i en stang (pull-ups), utføre en klassisk biceps-curl, eller rett og slett bære en handlepose – hver gang du bøyer albuen er det først og fremst brachialis som utfører selve kraften i bevegelsen, uavhengig av hvordan hånden er dreid.

Klinisk relevans – vanlige skader og tilstander

Brachialis er robust, men kan bli påvirket av overbelastning, skade eller sykdom. Her er de viktigste kliniske poengene:

• Brachialis-tendinitt:– Ved gjentatte, kraftfulle albuebøyninger, for eksempel i klatring eller intensiv styrketrening, kan senen til brachialis bli irritert og betent. Dette kalles brachialis-tendinitt, og gir ofte smerte fortil i albuen og stivhet, særlig ved forsøk på full ekstensjon.

• Klatreralbue:– En variant av brachialis-tendinitt ses ofte hos klatrere. De starter ofte med albuen i stor ekstensjon, og belaster så brachialis maksimalt ved å dra kroppen opp. Dette gir høy risiko for mikroskader i senen og gradvis utvikling av smerter.

• Skade og ruptur:– Direkte traume eller plutselig, tung belastning kan i sjeldne tilfeller gi partielle eller komplette rupturer i muskelen. Slike skader gir kraftsvikt og nedsatt evne til å bøye albuen, ofte med lokal hevelse og smerte.

• Komprimering av nerver eller kar:– Pga. muskelens dype beliggenhet, kan hevelse eller blødning gi trykk på nærliggende nerver (f.eks. musculocutaneus eller radial nerve), som kan gi nummenhet, prikking eller svakhet distalt i armen.

• Differensialdiagnoser:– Smerter i albuebøyen kan også stamme fra andre strukturer, som medial eller lateral epikondylitt (“golf-” og “tennisalbue”), biceps-sener eller nerveskader. Palpasjon og funksjonell testing av brachialis er derfor viktig i utredningen.

Vurdering og undersøkelse av brachialis

For å teste brachialis spesielt (og ikke biceps), må underarmen være i pronasjon slik at biceps ikke kan bidra effektivt:

• Palpasjon:– Be pasienten bøye albuen mot motstand mens underarmen er pronert (håndflaten ned). Brachialis kan da kjennes som en dyp muskelmasse på forsiden av overarmen, under biceps.

• Styrketest:– Med albuen bøyd til ca. 90 grader og underarmen i pronasjon, gir terapeuten et trykk nedover på underarmen. Svakhet, smerte eller manglende evne til å motstå kraften kan tyde på skade eller sykdom i brachialis.

• Symptomer ved skade:– Gradvis oppstått smerte ved albuebøyning, hevelse, eller vansker med å strekke ut albuen.– Ved akutt skade: plutselig smerte, svakhet og eventuelt hevelse.

Behandling av brachialis-plager

• Akutte skader:– POLICE-prinsippet (Protection, Optimal Loading, Ice, Compression, Elevation) anbefales ved akutte skader.

• Overbelastning:– Tilpasset opptrening, tøyning og avlastning er sentralt. Styrkeøvelser med gradvis økende belastning kan gjenopprette muskelens funksjon.

• Forebygging:– God oppvarming og teknikk ved trening, særlig ved aktiviteter med stor albuebelastning (som klatring, pull-ups og tunge curls).– Variasjon i grep og bevegelsesmønster kan redusere risiko for ensidig overbelastning.

Øvelser for brachialis – styrking og tøyning

Å trene og vedlikeholde brachialis-muskelen er viktig både for funksjonell styrke og for å redusere risikoen for overbelastningsskader i albuen. Under finner du forklaringer på de mest effektive øvelsene for å styrke og strekke brachialis, presentert på en måte som gjør det enkelt å forstå og bruke i praksis.

Styrkeøvelser for brachialis

For å aktivere brachialis optimalt, er det viktig å utføre øvelser der underarmen er i pronasjon (håndflaten ned), slik at biceps brachii i minst mulig grad kan hjelpe til. Dette gir mer isolert belastning av brachialis.

• Reverse curl med manual eller stang

Zottman curl

Slik gjør du:– Stå med en manual i hver hånd eller bruk en vektstang.– Hold vektene med håndflatene ned (pronert grep).– Bøy albuen og løft vekten opp mot skuldrene uten å vri håndleddet underveis.– Senk rolig ned igjen.– Fokuser på å holde overarmen i ro og kun bevege underarmen.

Hvorfor denne fungerer:Reverse curls skaper en mekanisk ulempe for biceps, slik at brachialis må ta hoveddelen av jobben. Dette gir økt muskelaktivitet i brachialis og gir effektiv styrking av albuebøyeren, uavhengig av håndens posisjon.

• Hammer curl

Slik gjør du:– Hold en manual i hver hånd, armene hengende langs siden, håndflatene vendt inn mot kroppen (nøytralt grep).– Bøy albuen og løft manualen mot skulderen uten å rotere underarmen.– Senk rolig ned igjen.

Hvorfor denne fungerer:Hammer curl gir også betydelig aktivering av brachialis, særlig i tillegg til brachioradialis. Det nøytrale grepet reduserer biceps’ rolle og tillater at brachialis gjør mer av jobben.

• Zottman curl

Slik gjør du:– Start som i en vanlig bicepscurl, men når manualene er på vei opp, supiner underarmen (håndflaten opp).– På vei ned snur du grepet til pronasjon (håndflaten ned) før du senker vekten.– Denne kombinasjonen sikrer aktivering gjennom hele bevegelsesbanen.

Hvorfor denne fungerer:Zottman curl kombinerer fordelene fra begge grepsvarianter, og gir brachialis tungt arbeid spesielt i den nedadgående fasen med pronert underarm.

Tøyning av brachialis

Tøyning av brachialis handler om å strekke albuebøyeren på en trygg og effektiv måte:

• Brachialis-strekk

Slik gjør du:

– Stå eller sitt.

– Strekk armen ut foran deg med håndflaten vendt ned

.– Bruk den andre hånden til å forsiktig dra hånden og underarmen bakover og nedover, slik at du kjenner et strekk på fremsiden av albuen og øvre underarm.

– Hold i 20–30 sekunder og gjenta 2–3 ganger på hver arm.

Tips:

– For å øke tøyningen, kan du samtidig forsøke å vri underarmen litt utover (ekstra pronasjon).

– Unngå smerte; tøyningen skal kjennes, men ikke være ubehagelig.

Praktisk råd til klinikere og pasienter

• Utfør styrkeøvelsene 2–3 ganger per uke, med 8–12 repetisjoner og 2–3 serier.

• Fokuser på kontrollert bevegelse og riktig teknikk – ikke bruk så tunge vekter at teknikken svikter.

• Tøyning bør gjøres etter aktivitet eller trening, spesielt dersom du kjenner stramhet eller ubehag i albuen.

Regelmessig styrketrening og tøyning bidrar ikke bare til sterkere albuebøyere, men også til bedre funksjon og mindre risiko for overbelastningsskader og betennelser.

Oppsummert

Brachialis er en nøkkelmuskel for all albuebøyning, og må alltid vurderes ved smerte eller funksjonstap i albueområdet. Den er en arbeidshest, og dens skade gir tydelig nedsatt kraft og smerte. Riktig diagnostikk og målrettet behandling gir vanligvis full restitusjon og tilbakeføring til normal funksjon.

Kilder:

• Bleakley, C.M., Glasgow, P., & MacAuley, D.C. (2011). PRICE needs updating, should we call the POLICE? British Journal of Sports Medicine, 46(4), pp.220-221.

• Bond, T. (2013). Tom’s Physiotherapy Blog: “Climber’s elbow” - Brachialis Tendonitis. Retrieved from: http://thomasbondphysio.blogspot.com/2013/06/climbers-elbow-brachialis-tendonitis.html

• Brachialis. (2018). Physiopedia. Retrieved from https://www.physio-pedia.com/index.php?title=Brachialis&oldid=200545 

• Drake, R., Vogl, A.W., & Mitchell, A.W.M. (2015). Gray’s Anatomy for Students (3rd ed.). Philadelphia, PA: Churchill Livingston Elsevier. 

• Gosling, J.A., Harris, P.F., Humpherson, J.R., Whitmore, I., & Willan, P.L.T. (2008). Human Anatomy, Colour Atlas and Textbook (5th ed.). Philadelphia, PA: Mosby Elsevier.

• Miller, K.J. (2013). Climber's Elbow: Diagnosis and Conservative Treatment Protocols. Dynamic Chiropractic, 31(1). 

• Moore, K.L., Agur, A.M.R., & Dalley, A.F. (2015). Essential Clinical Anatomy (5th ed.). Philadelphia, PA: Wolters Kluwer. 

• Netter, F. (2014). Atlas of Human Anatomy (6th ed.). Philadelphia, PA: Elsevier.

• Standring, S. (2008). Gray’s Anatomy: The Anatomical Basis of Clinical Practice (14th ed.). Churchill Livingston Elsevier.