Cervicalt Fasettleddsyndrom:

Cervikalt fasettleddsyndrom (CFJS) er en vanlig, men ofte underdiagnostisert tilstand som spiller en kritisk rolle i behandlingen av kroniske nakkesmerter. Fasettleddene i nakken, også kjent som zygapofysialledd, er avgjørende for stabilitet og bevegelse i den cervikale ryggsøylen. Smerter fra disse leddene kan oppstå som følge av traumatiske skader, som piskesnertskader, eller degenerative endringer som artrose.

CFJS er en betydelig årsak til aksiale nakkesmerter, noe som understreker viktigheten av å gjenkjenne denne tilstanden for helsepersonell. For å oppnå en nøyaktig diagnose kreves en helhetlig tilnærming som kombinerer klinisk evaluering, bildediagnostikk og diagnostiske medialgrenblokker, da ingen enkelt test kan gi en definitiv diagnose.

Behandling av CFJS kan variere fra konservative tiltak som fysioterapi og medikamentell behandling til mer avanserte prosedyrer som radiofrekvensneurotomi.

Denne artikkelen gir en evidensbasert oversikt over CFJS, med fokus på anatomi, prevalens, årsaker, patofysiologi, klinisk presentasjon, diagnostiske metoder og behandlingsstrategier. Målet er å gi helsepersonell den kunnskapen de trenger for å diagnostisere og håndtere denne tilstanden effektivt, og dermed forbedre pasientutfallene.

Relevante aspekter av klinisk anatomi: Cervikal anatomi og fasettledd

Fasettleddene i den cervikale ryggsøylen, også kjent som zygapofysialledd, er avgjørende for nakkens funksjonelle bevegelse og stabilitet. Forståelsen av deres anatomi er sentral for å diagnostisere og behandle tilstander som cervikalt fasettleddsyndrom (CFJS).

Grunnleggende cervikal anatomi

Den cervikale ryggsøylen består av syv ryggvirvler (C1–C7) som støtter hodets vekt, muliggjør bevegelse og beskytter ryggmargen. Hver ryggvirvel er sammensatt av flere strukturer som sammen sikrer ryggsøylens funksjonalitet:

• Corpus vertebrae: Hoveddelen av ryggvirvelen som bærer vekten.

• Ryggtagg og tverrtagger: Fester for muskler og ligamenter som bidrar til bevegelse og stabilitet.

• Mellomvirvelskiver: Ligger mellom ryggvirvlene og fungerer som støtdempere.

• Fasettledd: To små ledd på hver ryggvirvel som tillater fleksjon, ekstensjon, rotasjon og lateral fleksjon.

Fasettleddenes anatomi

• Plassering og struktur:

  Fasettleddene befinner seg på baksiden av ryggsøylen, hvor superior artikulære prosesser fra én ryggvirvel artikulerer med inferior artikulære prosesser fra ryggvirvelen over.

  • Disse leddene er dekket av en glatt bruskkledning som muliggjør friksjonsfri bevegelse.

  • Hver leddkapsel er fylt med synovialvæske som smører leddet og gir næring til bruskvevet.

• Biomekanisk funksjon:

  Fasettleddene fungerer som "hengsler" og begrenser overdreven bevegelse som kunne skade ryggsøylen. De gir også støtte til å opprettholde stabilitet under vektbærende aktiviteter.

• Innervasjon:

  Fasettleddene er rikelig innervert av medialgrener fra dorsalrøttene. Denne innervasjonen gjør dem følsomme for smerte, noe som er sentralt for tilstander som CFJS.

Bevegelse og stresspunkter i cervikalryggen

• Primære bevegelsesnivåer:

  • De øvre cervikale nivåene (C1–C2) står for mesteparten av hodets rotasjon.

  • Midtre og nedre cervikale nivåer (C3–C7) bidrar til fleksjon, ekstensjon og lateral fleksjon.

• Stressområder:

  Økt mekanisk belastning i nivåene C3/4, C4/5 og C5/6 gjør disse områdene spesielt utsatt for degenerative endringer, inkludert artrose og hypertrofi av fasettleddene.

Relevans til CFJS

Forandringer i fasettleddene, enten gjennom degenerasjon, traumer eller betennelse, kan føre til smerte og bevegelsesbegrensninger. Overbelastning på grunn av dårlig holdning, skade eller aldring kan resultere i hypertrofi, nedsatt bevegelse og irritasjon av nærliggende strukturer, inkludert nerverøtter.

En dyp forståelse av denne anatomien gir helsepersonell mulighet til å identifisere de underliggende årsakene til nakkesmerte, og til å utvikle målrettede behandlingsstrategier.

Årsaker til cervikalt fasettleddsyndrom

Cervikalt fasettleddsyndrom (CFJS) utvikles som et resultat av en kombinasjon av mekaniske, inflammatoriske og degenerative faktorer som påvirker fasettleddene i nakken. Disse faktorene bidrar til smerte, funksjonsnedsettelse og progresjon av tilstanden.

Mekaniske faktorer

• Overbelastning: Gjentatt belastning på fasettleddene, for eksempel ved dårlig holdning eller langvarig fremoverbøyd nakke, kan føre til slitasje og strukturelle skader.

• Traumer: Skader som piskesnert (whiplash) kan forårsake akutt stress på fasettleddene, noe som fører til betennelse og langvarige smerter.

• Biomekaniske endringer: Tilstander som tap av mellomvirvelskivehøyde (degenerativ skivesykdom) kan føre til økt belastning på fasettleddene og akselerere degenerative prosesser.

Inflammatoriske faktorer

• Betennelse i leddkapselen: Akutt eller kronisk betennelse i fasettleddets kapsel kan føre til smerte og redusert bevegelsesutslag.

• Cytokinfrigjøring: Betennelsesprosesser frigjør cytokiner som kan skade brusken og akselerere degenerasjon.

Degenerative faktorer

• Aldersrelatert slitasje: Naturlig aldring fører til slitasje på brusken som beskytter fasettleddene. Dette resulterer i tap av glatt overflate og økt friksjon mellom leddflatene.

• Artrose: Degenerative endringer som utvikling av osteofytter (beinpåleiringer) og innsnevring av leddrom er vanlige og kan føre til smerte og stivhet.

Forståelse og håndtering

En grundig forståelse av disse underliggende årsakene gir et solid grunnlag for å utvikle effektive behandlingstilnærminger. Ved å adressere mekaniske belastninger, redusere betennelse og håndtere degenerative prosesser, kan helsepersonell bedre håndtere CFJS og forbedre pasientens funksjon og livskvalitet[4].

Primære etiologiske faktorer ved cervikalt fasettleddsyndrom

Utviklingen av cervikalt fasettleddsyndrom skyldes ofte en kombinasjon av flere faktorer som bidrar til belastning, skade eller degenerasjon av fasettleddene i nakken. Her er en detaljert oversikt over de viktigste årsakene:

1. Traumatiske skader

• Piskesnertskader (whiplash):

  • Brå bevegelser som hyperfleksjon eller hyperekstensjon av nakken, ofte forårsaket av bilulykker, er en vanlig utløsende faktor for CFJS.

  • Disse piskesnertrelaterte lidelsene (WAD) kan føre til overdreven kompresjon av fasettleddene eller belastning på kapsulære ligamenter, noe som resulterer i smerte.

• Brudd eller dislokasjoner:

  • Akutte skader fra idrett, fall eller andre traumer kan føre til brudd i fasettleddene, ledddislokasjoner eller rifter i de kapsulære ligamentene.

• Belastning på kapsulære ligamenter:

  • Overbelastning eller plutselige traumer kan føre til betennelse og smerte i ligamentene som stabiliserer fasettleddene.

2. Degenerative endringer

• Artrose:

  • Aldersrelatert slitasje fører til degenerasjon av leddbrusk og subkondralt bein, noe som resulterer i innsnevring av leddrommet, dannelse av osteofytter (beinpåleiringer) og økt belastning på fasettleddene.

• Skivedegenerasjon:

  • Den såkalte "treledds-kompleksteorien"[5] antyder at tap av skivehøyde som følge av mellomvirvelskivedegenerasjon fører til endret belastningsfordeling og økt slitasje på fasettleddene.

3. Inflammatoriske prosesser

• Skader eller degenerasjon i fasettleddene kan utløse frigjøring av inflammatoriske mediatorer som substance P og calcitonin gene-related peptide (CGRP).

  • Disse stoffene sensibiliserer smertereseptorer i leddkapselen, noe som forverrer smerteopplevelsen.

4. Postural eller biomekanisk stress

• Dårlig holdning:

  • Langvarig dårlig kroppsholdning, ofte relatert til skjermtid eller repetitive nakkebevegelser, kan forårsake mikrotraumer i fasettleddene.

  • Slike belastninger akkumuleres over tid og fører til strukturelle skader.

5. Andre medvirkende faktorer

• Alder:

  • Degenerative endringer i fasettleddene begynner typisk etter andre tiår av livet og akselererer med alderen.

• Tidligere nakkekirurgi:

  • Tilstander som adjacent segment disease, som ofte oppstår etter spinalfusjon, kan øke belastningen på nærliggende fasettledd.

• Fedme:

  • Overvekt legger ekstra mekanisk belastning på ryggsøylen, noe som kan akselerere degenerasjon av fasettleddene.

Forståelsen av disse primære etiologiske faktorene gir helsepersonell en bedre mulighet til å forebygge og håndtere CFJS. En helhetlig tilnærming som tar hensyn til både biomekaniske, inflammatoriske og degenerative prosesser, er avgjørende for å lindre smerte og forbedre funksjon hos pasienter med denne tilstanden.

Patofysiologi ved cervikalt fasettleddsyndrom

Patofysiologien bak cervikalt fasettleddsyndrom (CFJS) innebærer både strukturelle og nevrokjemiske prosesser som bidrar til smerte og funksjonsnedsettelse. Her er en detaljert forklaring av mekanismene:

1. Leddanatomi og biomekanikk

• Fasettleddets struktur:

  Fasettleddene i nakken er diartrodiale synovialledd som dannes av artikulasjonen mellom den superiøre artikulære prosessen på én ryggvirvel og den inferiøre artikulære prosessen på den tilstøtende ryggvirvelen.

  • Leddkapselen er fibrotisk og kledd med en synovialmembran.

  • Inneholder brusklag og meniskoide strukturer som sikrer stabilitet og bevegelse.

• Normal biomekanikk:

  Fasettleddene muliggjør kontrollert bevegelse i nakken, inkludert fleksjon, ekstensjon, lateral bøying og rotasjon. De bærer aksiale belastninger og bidrar til ryggsøylens stabilitet.

• Patologiske endringer:

  • Traumatiske eller repeterende belastninger, kombinert med degenerative prosesser, kan forstyrre normal biomekanikk.

  • Dette fører til abnorm belastning, kapsulær belastning og potensiell ustabilitet i leddet.

2. Smertemekanismer

• Mekanisk irritasjon:

  • Overdreven kompresjon eller belastning på kapsulære ligamenter, ofte fra traumer (som piskesnert) eller degenerative forandringer, kan aktivere nociseptorer i leddkapselen og forårsake smerte.

• Synoviale meniskoider:

  • Inflammasjon eller "klem" på de synoviale foldene (meniskoider) i fasettleddene kan også utløse smerte.

• Inflammatoriske mediatorer:

  • Skadede fasettledd frigjør ulike inflammatoriske stoffer som forsterker smerteresponsen:

    • Substance P og calcitonin gene-related peptide (CGRP): Øker sensitiviteten til nociseptorer og amplifiserer smertesignalene.

    • Cytokiner: Lokal betennelse forverrer vevsskade og vedlikeholder smerten.

3. Neural innervasjon og smerteutstråling

• Innervasjon av fasettledd:

  • Hvert fasettledd er innervert av medialgrener fra dorsale rami tilhørende spinalnervene over og under leddet.

  • For eksempel: C5-C6-leddet mottar innervasjon fra de mediale grenene av C5 og C6 dorsale rami.

• Smerteutstrålingsmønstre:

  Smerte fra fasettledd refereres ofte til spesifikke områder basert på det berørte leddsegmentet:

  • C2-C3-leddet: Kan referere smerte til occipitalregionen og øvre nakkesøyle.

  • C5-C6-leddet: Smerte oppleves ofte i nedre nakkesøyle, skulder eller scapula.

4. Degenerative forandringer

• Nedbrytning av brusk:

  Degenerasjon av artikulær brusk kan føre til innsnevring av leddrommet, økt friksjon og dannelse av osteofytter.

• Fortykkelse av kapsel:

  Kroniske inflammatoriske prosesser kan føre til fibrose og kapsulær fortykkelse, noe som begrenser leddmobilitet.

• Endret biomekanikk:

  Redusert høyde på mellomvirvelskivene kan øke aksial belastning på fasettleddene, noe som akselererer degenerative prosesser.

5. Piskesnert-relaterte skader (whiplash)

• Atypiske bevegelsesmønstre:

  Under en piskesnertskade kan den nedre nakkesøylen hyperekstenderes, mens den øvre nakkesøylen flekterer, noe som resulterer i en "S-formet" bevegelse.

• Skadeeffekter:

  • Kompresjon av inferiøre artikulære prosesser på den superiøre prosessen.

  • Belastning på kapsulære ligamenter med mikrorevner og inflammasjon som følge av tilbakeføring til nøytralposisjon.

6. Kroniske smertemekanismer

• Sentral sensibilisering:

  Langvarig aktivering av nociseptorer i fasettleddene kan føre til økt sensitivitet i sentralnervesystemet. Dette resulterer i vedvarende smerte selv etter heling av den opprinnelige skaden.

• Muskeldysfunksjon:

  Reflektorisk muskelspenning rundt nakkesøylen kan begrense mobiliteten og vedlikeholde en smertefull syklus.

CFJS involverer komplekse samspill mellom strukturelle endringer og nevrokjemiske prosesser som fører til smerte og funksjonsnedsettelse. En grundig forståelse av disse mekanismene er avgjørende for effektiv behandling og bedre pasientutfall.

Fysisk undersøkelse

Cervikalt fasettleddsyndrom (CFJS) er en klinisk diagnose som krever grundig evaluering på grunn av uspesifikke symptomer og overlappende trekk med andre tilstander i cervikalryggen. En nøyaktig diagnose krever en kombinasjon av sykehistorie, fysisk undersøkelse, bildediagnostikk og diagnostiske injeksjoner.

1. Sykehistorie

En detaljert gjennomgang av pasientens sykehistorie er avgjørende:

• Symptomer: Nakkesmerter som ofte forverres ved bevegelser som rotasjon eller ekstensjon. Smerten kan være lokalisert eller stråle til skuldre eller øvre rygg.

• Tidligere skader: Spør om traumer som piskesnertskader, idrettsskader eller fall som kan ha påvirket fasettleddene.

• Varighet og intensitet: Kroniske smerter over tid kan tyde på degenerative prosesser, mens akutte smerter kan indikere nylige skader.

2. Fysisk undersøkelse

En grundig undersøkelse av cervikalryggen inkluderer følgende:

Palpasjon

• Føl etter ømhet over spesifikke fasettledd, som ofte er følsomme ved CFJS.

• Vurder hevelse eller muskelspenning i det berørte området.

Bevegelsesutslag (ROM)

• Test aktiv og passiv bevegelse i nakken: fleksjon, ekstensjon, rotasjon og lateral bøying.

• Begrenset ROM eller smerte ved spesifikke bevegelser kan indikere involvering av fasettleddene.

Provokasjonstester

• Spurling-test: Kompresjon av cervikalryggen i lateral bøying kan forverre smerter assosiert med CFJS.

• Palpasjon av triggerpunkter: Lokalisert trykk på fasettleddene kan reprodusere smerte.

3. Bildediagnostikk

Røntgenbilder (X-ray):

• Formål:

  • Kan avsløre strukturelle endringer som osteofytter, brudd eller ustabilitet.

  • Spesielt nyttig for å vurdere dynamisk ustabilitet i traumerelaterte tilfeller.

• Fleksjons- og ekstensjonsbilder:

  • Disse bildene kan identifisere dynamisk ustabilitet ved å evaluere bevegelsen mellom ryggvirvlene.

  • Horisontal bevegelse av én ryggvirvel på neste skal ikke overstige 3,5 mm, og vinkeldisplasering skal være mindre enn 11°.

  • Merk at hos yngre pasienter, som idrettsutøvere, kan ligamentøs slapphet føre til avvikende målinger uten å indikere CFJS.

• Normal bevegelse i OA-leddet:

  • I sagittalplanet er translasjonen i OA-leddet ubetydelig og gir begrenset diagnostisk verdi.

CT (Computertomografi):

• Fordeler:

  • Gir detaljert visualisering av benstrukturer, inkludert fasettledd og osteofytter.

  • Kan identifisere artrose eller anatomiske forandringer som påvirker fasettleddene.

MRI (Magnetisk resonanstomografi):

• Fordeler:

  • Visualiserer bløtvevsforandringer som kapsulær fortykkelse og synovial betennelse.

  • Hjelper med å utelukke andre patologier som diskogen smerte eller nevral kompresjon.

4. Diagnostiske injeksjoner

Diagnostiske blokker er en sentral metode for å bekrefte CFJS ved å identifisere fasettleddene som smertekilden.

Medialgrenblokker:

• Prosedyre:

  • Injeksjon av lokalbedøvelse i nærheten av de mediale grenene til dorsalrøttene som innerverer fasettleddene.

  • Utføres under fluoroskopisk veiledning for presis plassering.

• Positiv test:

  • Midlertidig betydelig smertereduksjon indikerer fasettleddene som kilden til smertene.

Intraartikulære injeksjoner:

• Prosedyre:

  • Lokalbedøvelse injiseres direkte inn i fasettleddet under fluoroskopisk veiledning.

  • Brukes når medialgrenblokker gir tvetydige resultater.

Dobbelt-blokk-teknikk:

• Formål:

  • Forbedrer diagnostisk nøyaktighet ved å redusere falsk-positive resultater.

• Prosedyre:

  • To injeksjoner med forskjellige bedøvelsesmidler, for eksempel lidokain og bupivakain, administreres på separate tidspunkter.

  • Smertelindring som samsvarer med varigheten av hvert anestetikum bekrefter diagnosen.

Diagnostisering av CFJS krever en integrert tilnærming som kombinerer klinisk ekspertise med målrettede tester og bildediagnostikk. Dette sikrer en nøyaktig diagnose og legger grunnlaget for effektiv behandling, enten det er konservativ behandling eller intervensjonelle prosedyrer.

Differensialdiagnoser ved cervikalt fasettleddsyndrom (CFJS)

Symptomene ved cervikalt fasettleddsyndrom (CFJS) overlapper ofte med andre tilstander i cervikalryggen, noe som gjør det avgjørende å utelukke alternative diagnoser gjennom en grundig evaluering. Her er en oversikt over de viktigste differensialdiagnosene:

1. Cervikal skiveprolaps (herniasjon)

• Beskrivelse: Oppstår når en mellomvirvelskive sprekker eller buker ut og komprimerer nærliggende nerverøtter.

• Kliniske trekk: Skarp eller brennende smerte som ofte stråler til en arm (radikulær smerte). Nevrologiske symptomer som nummenhet, prikking eller muskelsvakhet.

• Diagnostikk: MR brukes for å identifisere skiveforandringer og nerverotskompresjon.

  
  

2. Cervikal radikulopati eller myelopati

• Radikulopati: Skyldes kompresjon eller irritasjon av en nerverot i nakken. Symptomene inkluderer smerte som stråler langs dermatomene, muskelsvakhet og refleksforandringer.

• Myelopati:Forårsaket av kompresjon av ryggmargen, ofte relatert til spinal stenose eller herniasjon. Kliniske tegn kan inkludere gangforstyrrelser, tap av finmotorikk og hyperaktive reflekser.

3. Cervikal belastning eller forstuing

• Beskrivelse: Muskelsmerter eller ligamentstrekk i nakken, ofte relatert til overbelastning eller mindre traumer.

• Kliniske trekk: Lokalisert smerte og stivhet uten nevrologiske symptomer. Vanligvis kortvarig og responderer godt på konservativ behandling som hvile og fysioterapi.

  
  

4. Spinal stenose

• Beskrivelse: Innsnevring av spinalkanalen som kan føre til kompresjon av ryggmargen eller nerverøtter.

• Kliniske trekk: Kronisk nakkesmerte med nevrologiske symptomer, som nummenhet, svakhet eller gangforstyrrelser.

• Diagnostikk: MR eller CT brukes for å vurdere graden av innsnevring.

  
  

5. Myofascielt smertesyndrom

• Beskrivelse: En tilstand som involverer triggerpunkter i nakkemuskulaturen, som kan gi referert smerte til nærliggende områder.

• Kliniske trekk: Lokalisert smerte og ømhet ved trykk på triggerpunkter. Smerteutstråling kan forveksles med fasettrelatert smerte.

6. Occipital neuralgi

• Beskrivelse: Nevralgi som involverer de occipitale nervene, ofte relatert til kompresjon eller irritasjon av disse nervene.

• Kliniske trekk: Skarp, stikkende smerte i bakhodet som kan stråle fremover til pannen.

• Diagnostikk: Respons på nerveblokker kan bekrefte diagnosen.

Behandling av cervikalt fasettleddsyndrom (CFJS)

Håndtering av cervikalt fasettleddsyndrom (CFJS) følger en systematisk tilnærming som starter med konservative strategier og kan gå videre til intervensjonelle behandlinger dersom symptomene vedvarer. Målet er å lindre smerte, redusere inflammasjon, og forbedre pasientens funksjon og livskvalitet.

Konservativ behandling

1. Medikamentell behandling

Farmakologiske tilnærminger er en hjørnestein i konservativ behandling av CFJS. Følgende legemidler kan benyttes:

• Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs):

  • Reduserer smerte og betennelse.

  • COX-II-hemmere, som celekoksib, gir et alternativ med mindre risiko for gastrisk irritasjon sammenlignet med tradisjonelle NSAIDs.

• Trisykliske antidepressiva:

  • Amitriptylin og doksepin kan lindre nevropatiske smerter ved å modulere smertebaner i sentralnervesystemet.

• Antiepileptiske legemidler:

  • Gabapentin, karbamazepin og divalproeks brukes for å dempe nevropatiske smerter ved å redusere nervenes overaktivitet.

• Smertestillende midler:

  • Narkotiske og ikke-narkotiske analgetika kan være nødvendig for pasienter med moderate til alvorlige smerter.

  • Bruk av narkotiske midler bør vurderes nøye på grunn av risikoen for avhengighet.

• Muskelavslappende midler:

  • Legemidler som baklofen og tizanidin reduserer muskelspasmer som ofte følger med fasettleddsmerter.

• Sovemidler:

  • Kortvarig bruk av sovemidler som zolpidem, temazepam eller zaleplon kan være nyttig for pasienter som opplever søvnproblemer grunnet smerte.

Andre konservative tilnærminger

I tillegg til medikamentell behandling bør følgende vurderes:

• Fysioterapi:

  • Fokus på postural korreksjon, styrketrening og tøyningsøvelser for å redusere belastning på fasettleddene.

• Livsstilsendringer:

  • Ergonomiske justeringer og modifikasjon av daglige aktiviteter for å minimere nakkebelastning.

• Varme- og kuldeterapi:

  • Kan lindre smerte og redusere inflammasjon.

Fysioterapiprogram for cervikalt fasettleddsyndrom (CFJS)

Et fysioterapiprogram for CFJS bør baseres på kliniske retningslinjer og integrere evidensbaserte teknikker for å redusere smerte, forbedre funksjon og forebygge tilbakefall. Her er et strukturert program som adresserer de viktigste aspektene ved behandling av CFJS:

Dette programmet er strukturert for å gi en helhetlig tilnærming til behandling av CFJS, med mål om å redusere smerte, gjenopprette funksjon og forebygge tilbakefall. Programmet er basert på en faseinndelt behandlingstilnærming som integrerer konservative og intervensjonelle metoder.

1. Mål for programmet

• Redusere smerte og inflammasjon.

• Forbedre bevegelsesutslag (ROM) og mobilitet i cervikalryggen.

• Styrke støttemuskulaturen for å forbedre stabiliteten og redusere risikoen for tilbakefall.

• Utdanne pasienten om riktig holdning, ergonomi og aktivitetsmodifikasjoner.

2. Faseinndelt behandlingstilnærming

Fase 1: Smertelindring og symptomhåndtering

Primære mål: Lindre akutt smerte, redusere inflammasjon og beskytte cervikalryggen.

• Manuell terapi:

  • Mobilisering av cervikale ledd (ikke-thrust teknikker) for å forbedre leddmekanikk og redusere smerte.

  • Manipulasjon av thorakalryggen for å redusere belastning på cervikalryggen og forbedre regional interaksjon.

• Modaliteter:

  • Bruk av varme eller kulde for å lindre smerte og muskelspenninger.

  • TENS for kortvarig smertelindring.

• Øvelser:

  • Skånsomme bevegelser for å opprettholde bevegelsesutslag og forhindre stivhet.

  • Kranio-cervikal fleksjon for å aktivere dype nakkefleksorer.

Fase 2: Gjenoppretting av mobilitet og funksjon

Primære mål: Forbedre ROM, korrigere biomekaniske restriksjoner og forbedre nevromuskulær kontroll.

• Manuell terapi:

  • Progresjon til cervikal- og thorakal-thrust teknikker for å gjenopprette leddmobilitet.

  • Bløtvevsmobilisering for å lindre spenninger i trapezius og levator scapulae.

• Øvelser:

  • Tøyning av cervikale ekstensormuskler, scaleni og pectorale muskler for å korrigere posturale ubalanser.

  • Styrking av dype nakkefleksorer, scapulære stabilisatorer og ekstensormuskler.

• Traksjon:

  • Mekanisk eller manuell traksjon for pasienter med radikulære symptomer eller nerverotsirritasjon.

Fase 3: Styrking og kondisjonering

Primære mål: Bygge utholdenhet, forbedre dynamisk stabilitet og redusere risikoen for tilbakefall.

• Progresjon av styrkeøvelser:

  • Isometriske og isotone øvelser for cervikal- og scapulær muskulatur.

  • Eksempel: Chin tucks, scapulær tilbaketrekning og øvelser med motstandsstrikk.

• Proprioseptiv trening:

  • Øvelser for cervikal leddposisjonsansvarlighet, som laserstyrte hodemønstre.

• Aerob trening:

  • Lavintensive aktiviteter som gåing eller svømming for å forbedre generell kondisjon og blodstrøm til cervikalryggen.

Fase 4: Vedlikehold og forebygging

Primære mål: Opprettholde styrke og mobilitet, og gi pasienten langsiktige strategier for å forhindre tilbakefall.

• Ergonomisk opplæring:

  • Veiledning i riktig arbeidsplassoppsett, holdning og aktivitetsmodifikasjoner for å redusere belastning på nakken.

• Hjemmeøvelser:

  • Daglige tøynings- og styrkeøvelser for å opprettholde en nøytral nakkeposisjon.

• Livsstilsendringer:

  • Regelmessig fysisk aktivitet og stressmestring for å forhindre muskelspenning og overbelastning.

• Psykososiale hensyn:

  • Kognitiv atferdsterapi (CBT) eller lignende intervensjoner dersom smerte er knyttet til angst, depresjon eller frykt for bevegelse.

Cervikal fusjon

• Indikasjoner og forsiktighetsregler:

  • Cervikal fusjon bør vurderes nøye og kun brukes dersom omfattende konservativ behandling har vært uten effekt[10][11].

  • Resultatene av cervikal fusjon for fasettleddsmerte er generelt ikke like gode som for radikulære smerter, og prosedyrens nytteverdi varierer[10].

• Begrensninger:

  • Kirurgisk fusjon bør ikke baseres utelukkende på tilstedeværelsen av spondylotiske endringer observert på røntgenbilder. Disse funnene er ofte til stede hos både asymptomatiske og symptomatiske pasienter, uten en direkte sammenheng med nakkesmerter[12].

  • Fasettleddsmerte kan vedvare etter anterior cervikal fusjon, muligens på grunn av små leddbevegelser eller intrinseke mekanismer som er uavhengige av bevegelse[13].

Medialgrenblokker (CMBB)

• Bruk:

  • Diagnostiske og terapeutiske injeksjoner med lokalbedøvelse i nærheten av de mediale grenene til dorsalrøttene brukes for å bekrefte fasettledd som smertekilde og redusere smerte.

  • CMBB med lidokain eller bupivakain har vist kliniske fordeler ved å gi langvarig smertelindring og forbedre nakkefunksjonen ved kronisk fasettleddsyndrom[7][8].

• Effektivitet:

  • Lidokain har vist seg å gi bedre ytelse og kan vurderes som lokalbedøvelse av førstevalg på grunn av langvarig smertelindring[8].

Radiofrekvensneurotomi (RFN)

• Metode:

  • RFN innebærer ablasjon av mediale grenner gjennom varmegenererte prosedyrer, som gir langvarig smertelindring[14].

• Effektivitet:

  • Denne intervensjonen gir vanligvis smertelindring som varer i 6–12 måneder, og har vært effektiv for mange pasienter med kroniske smerter relatert til fasettleddene[14][15].

4. Forventede resultater

• Kort sikt: Reduksjon av smerte og forbedring av cervikal mobilitet.

• Middels sikt: Gjenoppretting av funksjon og dynamisk stabilitet i cervikalryggen.

• Lang sikt: Forebygging av symptomtilbakefall og opprettholdelse av funksjonell uavhengighet

Kilder:

1. Manchikanti L, Boswell MV, Singh V, Pampati V, Damron KS, Beyer CD. Prevalence of facet joint pain in chronic spinal pain of cervical, thoracic, and lumbar regions. BMC musculoskeletal disorders. 2004 Dec;5:1-7.

2. Falco F, Erhart S, Wargo BW, Bryce DA, Atluri S, Datta S, Hayek SM. Systematic review of diagnostic utility and therapeutic effectiveness of cervical facet joint interventions. Pain Physician. 2009;12(2):323.

3. Kettler A, Werner K, Wilke HJ. Morphological changes of cervical facet joints in elderly individuals. European Spine Journal. 2007 Jul;16:987-92.

4. Strand N, Maloney J, Wie C, Pew S, Dawodu A. Current review of regenerative medicine therapies for spine-related pain. Curr Pain Headache Rep. 2024;28(1):11-23.

5. Grivas TB. The diurnal variation “accordion”-like phenomenon of wedged intervertebral discs: a progression factor in idiopathic scoliosis. Ann. Pediatr. Child. Health. 2021;9:1241.

6. Haldeman S, Carroll L, Cassidy JD, Schubert J, Nygren Å. The Bone and Joint Decade 2000-2010 Task Force on Neck Pain and Its Associated Disorders: Executive Summary. Spine (Phila Pa 1976). 2008;33(4 Suppl):S5-S7. doi:10.1097/BRS.0b013e3181643ece.

7. Pasuhirunnikorn P, Tanasansomboon T, Singhatanadgige W, Yingsakmongkol W, Chalermkitpanit P. Comparative outcome of lidocaine versus bupivacaine for cervical medial branch block in chronic cervical facet arthropathy: a randomized double-blind study. World Neurosurgery. 2023 Jul 1;175:e662-8.

8. Barnsley L, Bogduk N. Medial branch blocks are specific for the diagnosis of cervical zygapophyseal joint pain. Regional Anesthesia and Pain Medicine. 1993 Nov 1;18(6):343-50.

9. Childs JD, Cleland JA, Elliott JM, Teyhen DS, Wainner RS, Whitman JM, Sopky BJ, Godges JJ, Flynn TW. American Physical Therapy Association Neck pain: clinical practice guidelines linked to the international classification of functioning, disability, and health from the orthopedic section of the American physical therapy association. J Orthop Sports Phys Ther. 2008 Sep;38(9):A1-34. BibTeXEndNoteRefManRefWorks

10. WILLIAMS JL, ALLEN JR MB, HARKESS JW. Late results of cervical discectomy and interbody fusion: some factors influencing the results. JBJS. 1968 Mar 1;50(2):277-86. BibTeXEndNoteRefManRefWorks

11. Wiberg J. Cervical disk defects. Results of surgical treatment of cervical vertebral radiculopathy. Tidsskrift for den Norske Laegeforening: Tidsskrift for Praktisk Medicin, ny Raekke. 1992 Mar 1;112(7):876-80. BibTeXEndNoteRefManRefWorks

12. Friedenberg ZB, Miller WT. Degenerative disc disease of the cervical spine: a comparative study of asymptomatic and symptomatic patients. JBJS. 1963 Sep 1;45(6):1171-8.

13. Bogduk N, MARSLAND A. The cervical zygapophysial joints as a source of neck pain. Spine. 1988 Jun 1;13(6):610-7. BibTeXEndNoteRefManRefWorks

14. McDonald GJ, Lord SM, Bogduk N. Long-term follow-up of patients treated with cervical radiofrequency neurotomy for chronic neck pain. Neurosurgery. 1999 Jul 1;45(1):61.

15. Lord SM, Barnsley L, Wallis BJ, McDonald GJ, Bogduk N. Percutaneous radio-frequency neurotomy for chronic cervical zygapophyseal-joint pain. New England Journal of Medicine. 1996 Dec 5;335(23):1721-6.