Depression

Depresjon fører til en vedvarende følelse av tristhet og manglende interesse. Kliniske kjennetegn inkluderer tomhet, nedstemthet og irritabelt humør. Sammen med endringer i kropp og sinn kan dette alvorlig svekke funksjonsevnen, og i verste fall føre til selvmord¹. På grunn av feiloppfatninger søker nesten 60 % av personer med depresjon ikke medisinsk hjelp². Tilstanden kjennetegnes av hyppige tilbakefall og remisjoner, og gir ofte dårlig livskvalitet. Tidlig diagnose og riktig intervensjon er avgjørende for å redusere langtidsvirkningene og bedre livskvaliteten.

Etiologi

• Årsakene til depresjon er sammensatte, og inkluderer både genetiske, sosiale, livsstilsrelaterte og miljømessige faktorer²⁴.

• Førstegradsslektninger til deprimerte har tre ganger økt risiko for selv å utvikle depresjon.

• Nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons sykdom, samt hjerneslag, MS, epilepsi, kreft, makuladegenerasjon og kroniske smerter er forbundet med økt risiko for depresjon.

• Livshendelser og stressfaktorer fungerer ofte som utløsende faktorer.– Langvarig eksponering for vold, omsorgssvikt, misbruk og fattigdom øker sårbarheten for depresjon⁵.

• Traumer som dødsfall, sorg, sosial isolasjon, økonomiske problemer eller omsorgsbyrde er også sentrale risikofaktorer².

Epidemiologi

• Depresjon er en utbredt lidelse med mer enn 264 millioner rammede globalt¹. Ettårsforekomsten er om lag 7 %, men varierer betydelig med alder.

• Forekomsten blant personer i alderen 18–29 er tre ganger høyere enn hos dem over 60 år².

• Kvinner har 1,5–3 ganger høyere forekomst enn menn, noe som starter allerede i ungdomsårene².

• Nær 800 000 mennesker dør årlig av selvmord, som er nest hyppigste dødsårsak hos 15–29-åringer¹.

Symptomer

Depresjon gir tap av interesse og glede i aktiviteter, samt emosjonelle og fysiske symptomer som påvirker arbeid og sosial funksjon. Symptombildet varierer fra mildt til alvorlig, og inkluderer⁵:

• Vedvarende tristhet eller nedstemthet

• Mangel på interesse for tidligere givende aktiviteter

• Endret appetitt (vekttap eller -økning)

• Søvnvansker eller hypersomni

• Energitap eller utmattelse

• Psykomotorisk agitasjon eller hemning

• Følelser av verdiløshet eller skyld

• Konsentrasjonsvansker og beslutningsproblemer

• Selvmordstanker eller -planer

• For diagnose kreves at symptomene varer i minst to uker og representerer en funksjonsendring.

Klassifikasjon

Ifølge DSM-5 deles depressive lidelser inn i følgende kategorier²:

• Disruptiv stemningsreguleringsforstyrrelse

• Alvorlig depressiv lidelse (major depressive disorder)

• Vedvarende depressiv lidelse (dystymi)

• Premenstruell dysforisk lidelse

• Depressiv lidelse grunnet somatisk tilstand

Alle disse har felles trekk: nedstemthet, tomhet eller irritabilitet, samt somatiske og kognitive symptomer som svekker funksjonsevne.

Behandling

Behandlingsvalg må tilpasses alvorlighetsgrad, tilgjengelighet og pasientens preferanser. Det skilles hovedsakelig mellom:

1. Medikamentell behandling

– SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) og TCA (trisykliske antidepressiva) brukes oftest ved moderat til alvorlig depresjon¹.

– Antidepressiva anbefales ikke som førstevalg ved mild depresjon, og brukes med stor forsiktighet hos barn og unge.

2. Ikke-medikamentell behandling / psykososiale tiltak

Effektive tiltak ved mild depresjon og som støtte ved mer alvorlige tilfeller:

– Kognitiv atferdsterapi (CBT)

– Problemløsningsterapi (PST)

– Fysisk aktivitet– Økt sosial kontakt

Fysioterapi ved depresjon

En av de viktigste rollene en fysioterapeut har, er å være oppmerksom på tegn og symptomer på depresjon, samt å kjenne til tilstander som ofte opptrer sammen med depresjon. Dersom terapeuten er sensitiv for dette, kan det dokumenteres i behandlingsplanen og legen varsles slik at pasienten får nødvendig medisinsk oppfølging ved behov. I møte med pasienter som er følelsesmessig ustabile, kan det være avgjørende å gjenkjenne signalene og tilpasse kommunikasjon og aktiviteter deretter – med mål om å fremme mestring og motivasjon.

Fysioterapeutisk behandling av depresjon bygger på en helhetlig tilnærming som kombinerer fysisk aktivitet, psykologisk støtte og pasientundervisning⁶. Fysisk aktivitet har vist seg å ha en positiv effekt på humør og mental helse ved å øke frigjøringen av endorfiner – kroppens egne «lykkehormoner»⁷. Dette gjør trening til et viktig komplementært tiltak ved depresjon⁶.

Treningsanbefalinger og tilpasning

Den amerikanske organisasjonen American College of Sports Medicine anbefaler minimum 150 minutter med moderat intens aerob trening per uke, i tillegg til styrketrening to dager i uken⁸. Det er viktig at aktivitetene er lystbetonte og bærekraftige, for eksempel gange, sykling, svømming eller dans. Studier har vist at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere depresjonssymptomer og gi økt psykisk velvære⁹.

Kliniske tiltak og metoder

Fysioterapeuter kan implementere en rekke tilpasninger i behandlingen:

– Avspenningsøvelser og pusteøvelser

– Mindfulness-baserte intervensjoner

– Pasienttilpasset treningsveiledning⁶

Slik tilnærming kan bidra til å redusere stress og bedre mental helse. Fysioterapeuten kan også samarbeide med psykologer, fastleger eller ergoterapeuter for å sikre en helhetlig og tverrfaglig behandlingstilnærming. Dette gir bedre behandlingseffekt, fordi både fysiske og psykiske aspekter ivaretas.

Støtte, motivasjon og undervisning

Fysioterapeuter spiller også en viktig rolle som støttespillere. Ved å etablere en trygg og positiv behandlingsrelasjon, skapes bedre forutsetninger for behandlingsmotivasjon og endringsarbeid. Kunnskapsformidling om effekten av fysisk aktivitet og strategier for egenmestring gir pasienten mulighet til å ta en aktiv rolle i egen bedring – og kan bidra til varige endringer i psykisk helse.

Supplerende tilnærminger med dokumentert effekt

Fysioterapeuter kan også bruke prinsipper fra:

– Mindfulness¹⁰

– Kognitiv atferdsterapi (CBT)¹¹¹²

– Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPF)¹³

Disse tilnærmingene kan integreres i klinisk praksis og gi ytterligere reduksjon i depresjonssymptomer.

Differensialdiagnoser ved depresjon (tilstander som bør vurderes og utelukkes):

– Anemi

– Kronisk utmattelsessyndrom

– Dissosiative lidelser– Sykdomsangst

– Hypoglykemi

– Schizofreni

– Somatiske symptomlidelser²

Treningstype og hvorfor den er viktig

Nyere forskning viser at type, intensitet og varighet av treningen kan avgjøre hvor effektiv den er mot depresjon¹⁴. Eksempelvis:

Gange og styrketrening har vist like god effekt på depressive symptomer. Ved levercirrhose er det nødvendig med høyintensiv intervalltrening (HIIT) for å gi målbare helseeffekter

HIIT består av veksling mellom høy og lav intensitet – for eksempel løping og gange – og har vist spesielt god effekt på både fysisk kapasitet og psykisk helse¹⁴.

Sekundær depresjon

Omtrent 40 % av alle depresjonstilfeller er sekundære til annen sykdom¹⁵. Det betyr at depresjonen kommer som følge av å leve med en alvorlig eller begrensende sykdom. Eksempler:

• Slag (talevansker, hemiparese, emosjonelle endringer)

• Hjertesykdom, KOLS, revmatiske sykdommer

• Kreftdiagnoser og ortopediske lidelser

Treningen kan her brukes både for å forbedre fysisk funksjon og redusere depressive symptomer – og blir dermed dobbelbehandling¹⁵.

Spesifikke eksempler fra forskningen

Ved koronarsykdom gir styrketrening bedre symptomforbedring enn kondisjonstrening alene¹⁶. Hos personer med brystkreft reduserer trening dødeligheten med 41 %, og hos prostatakreftpasienter med hele 61 % ved minimum tre timer trening i uken¹⁶

Dette viser at skreddersydd treningsvalg gir både økt overlevelse og bedre mental helse – og bør alltid vurderes som del av fysioterapiforløpet.

Trygghet og stress-testing

Ved alvorlige somatiske tilstander, som hjertesykdom eller langtkommen KOLS, er det viktig å utføre stresstest før treningsstart for å finne trygg intensitet¹⁷. Dersom medisinsk team har fastsatt maksimal pulsgrense, skal pasienten holde seg under denne under aktivitet.

Treningen skal deles opp i realistiske delmål, med gradvis økning over uker og måneder. Eksempel: Første mål er å kunne gå 10 minutter uten pause, og på sikt kunne gjenoppta fritidsaktiviteter som gir glede og sosial kontakt¹⁷.

Tilgjengelige tilbud og henvisning

Norske pasienter kan henvises gratis til hjerterehabilitering eller lungerehabilitering via fastlegen. Dette inkluderer tilpassede treningsprogrammer for både fysisk og psykisk bedring. Det finnes også private klinikker med spesialisering i medisinsk trening og depresjonsbehandling⁷.

Kilder:

1. WHO. Depresjon. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/depression (sist åpnet 05.07.2025)

2. Chand SP, Arif H. Depression. [Oppdatert 26. juli 2021]. I: StatPearls [Internett]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2021 jan–. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK430847/ (sist åpnet 05.07.2025)

3. Therapist Aid. What is Depression?. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=fWFuQR_Wt4M (sist åpnet 05.07.2025)

4. Better Health. Depresjon. Tilgjengelig fra: https://www.betterhealth.vic.gov.au/health/conditionsandtreatments/depression (sist åpnet 05.07.2025)

5. American Psychiatric Association. Depresjon. Tilgjengelig fra: https://www.psychiatry.org/patients-families/depression/what-is-depression (sist åpnet 05.07.2025)

6. Probst M. Physiotherapy and mental health. Clinical Physical Therapy. 2017 31. mai;230:59–68.

7. Drannan JD. The relationship between physical exercise and job performance: the mediating effects of subjective health and good mood (Doktoravhandling, Bangkok University).

8. Haskell WL, Lee IM, Pate RR, Powell KE, Blair SN, Franklin BA, Macera CA, Heath GW, Thompson PD, Bauman A. Physical activity and public health: updated recommendation for adults from the American College of Sports Medicine and the American Heart Association. Circulation. 2007;116(9):1081.

9. Zhao JL, Jiang WT, Wang X, Cai ZD, Liu ZH, Liu GR. Exercise, brain plasticity, and depression. CNS Neuroscience & Therapeutics. 2020 sep;26(9):885–95.

10. Goodman CC, Fuller KS. The Psychological Spiritual Impact on Health Care. I: 3. utg. Pathology: Implications for the Physical Therapist. St. Louis: Saunders Elsevier; 2009: s. 110–115.

11. Centers for Disease Control and Prevention. Anxiety and Depression. CDC Features. 13. mars 2009. Tilgjengelig fra: http://www.cdc.gov/Features/dsBRFSS Depression Anxiety/ (sist åpnet 05.07.2025)

12. Goodman CC, Snyder TK. Pain Types and Viscerogenic Pain Patterns. I: 4. utg. Differential Diagnosis for Physical Therapists: Screening for Referral. St. Louis: Saunders Elsevier; 2007: s. 153–157.

13. Jacobsen LN, Lassen IS, Friis P, Videbech P, Licht RW. Bodily symptoms in moderate and severe depression. Nordic Journal of Psychiatry. 2006;60(4):294–8.

14. Zhang S, Xiang K, Li S, Pan HF. Physical activity and depression in older adults: the knowns and unknowns. Psychiatry Research. 2021 18. jan:113738. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33515871/ (sist åpnet 05.07.2025)

15. Harvey SB, Øverland S, Hatch SL, Wessely S, Mykletun A, Hotopf M. Exercise and the prevention of depression: results of the HUNT cohort study. American Journal of Psychiatry. 2018 1. jan;175(1):28–36. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28969440/ (sist åpnet 05.07.2025)

16. van der Windt DJ, Sud V, Zhang H, Tsung A, Huang H. The effects of physical exercise on fatty liver disease. Gene Expression. 2018;18(2):89.

17. Clayton P, Lewis C. The Significance of Secondary Depression. Journal of Affective Disorders. 1981;3:25–35.

18. Marzolini S, Oh PI, Brooks D. Effect of combined aerobic and resistance training versus aerobic training alone in individuals with coronary artery disease: a meta-analysis. European Journal of Preventive Cardiology. 2012 1. feb;19(1):81–94.

19. Irwin ML, McTiernan A, Manson JE, Thomson CA, Sternfeld B, Stefanick ML, Wactawski-Wende J, Craft L, Lane D, Martin LW, Chlebowski R. Physical activity and survival in postmenopausal women with breast cancer: results from the Women's Health Initiative. Cancer Prevention Research. 2011 1. apr;4(4):522–9.

20. Craft LL, Perna FM. The benefits of exercise for the clinically depressed. Primary Care Companion to the Journal of Clinical Psychiatry. 2004;6(3):104.