Diabetes Type 1

Type 1 diabetes mellitus (T1DM) er en autoimmun sykdom som fører til ødeleggelse av insulinproduserende betaceller i bukspyttkjertelen. Insulin er et essensielt anabolsk hormon som har flere effekter på glukose-, lipid-, protein- og mineralmetabolismen, samt vekst. Insulin gjør det mulig for glukose å komme inn i muskel- og fettceller, stimulerer leveren til å lagre glukose som glykogen og syntetisere fettsyrer, stimulerer opptaket av aminosyrer, hemmer nedbrytningen av fett i fettvev, og stimulerer opptaket av kalium i cellene.

Personer med type 1 diabetes mellitus krever livslang insulinbehandling. Uten insulin utvikles diabetisk ketoacidose (DKA), som er livstruende[1].

T1DM kan føre til alvorlige vaskulære komplikasjoner og nevropatier, og kan være en hovedårsak til hjerte- og karsykdommer samt slag. Det er også den ledende årsaken til endestadie nyresykdom (nyresvikt), ikke-traumatiske amputasjoner i underekstremiteter og nye tilfeller av blindhet[2].

Etiologi

Ved T1DM ødelegges betacellene i de pankreatiske øyene over flere måneder eller år, noe som resulterer i en absolutt insulinmangel. Selv om den eksakte årsaken til T1DM fortsatt ikke er kjent, mener forskere at det er en genetisk predisposisjon.

Hos personer som er i risikosonen, antas det at et virus eller andre miljøfaktorer kan utløse den autoimmun betacelleødeleggelsen. Noen studier har funnet en økt utvikling av T1DM hos barn født av en mor som hadde Coxsackievirus eller et annet enterovirus under graviditeten. Miljøgifter har også blitt foreslått som en medvirkende faktor. Hygienehypotesen antyder at forbedret sanitærforhold kan være relatert til økt utvikling av autoimmunmedierte lidelser, da redusert barndomseksponering for infeksjonsmidler kan føre til manglende riktig utvikling av immunsystemet. Kostholdsrelaterte faktorer har også blitt undersøkt som potensielle triggere[1].

Epidemiologi

T1DM er en av de vanligste kroniske sykdommene hos barn, men kan starte i alle aldre. Det har vært en jevn økning i forekomsten og prevalensen av T1DM, og representerer omtrent 5 % til 10 % av alle personer med diabetes.

I USA er det estimert at 1,24 millioner personer har T1DM, og dette tallet forventes å vokse til 5 millioner innen 2050. På verdensbasis er det også betydelig geografisk variasjon i forekomsten. De høyeste rapporterte forekomstene er i Finland og andre nord-europeiske nasjoner, med forekomster omtrent 400 ganger høyere enn de som ses i Kina og Venezuela[1].

Klinisk presentasjon

Symptomene på type 1 diabetes kan inkludere:

• Ekstrem tørste

• Hyppig vannlating

• Plutselig, uforklarlig vekttap

• Ekstrem tretthet og svakhet

• Uskarpt syn

• Kvalme og oppkast

• Konstant sult

De 4 T-ene: En enkel måte å huske de fire hovedsymptomene på type 1 diabetes.

• Tretthet

• Toalett

• Tynnere

• Tørst[3]

Associerte komorbiditeter

• Nevropati

• Nefropati

• Retinopati

• Kardiomyopati

• Hypoglykemi

• Diabetisk ketoacidose

• Diabetisk fot sykdom[1]

• Amputasjon

Diagnostiske tester

Diagnostiske kriterier[2][4]:

• Fasting plasma glucose (FPG) ≥ 126 mg/dl på to forskjellige dager

• A1C nivåer ≥ 6,5 % på to separate anledninger (må bekreftes med FPG)

• Oral glukosetoleransetest ≥ 200 mg/dl

Andre opplysninger[2]:

• FPG > 100 mg/dl er en risikofaktor for fremtidig diabetes

• A1C er et mål på hvordan kosthold, trening og/eller medisin/insulin har kontrollert glukosenivåene over tid

• Normal FPG = 80-120 mg/dl

• Målet er å holde A1C-nivåene under 7 %

• Hvis A1C > 10 %, kreves medisinsk oppfølging umiddelbart

Behandling og håndtering av diabetes mellitus type 1

Type 1 diabetes er en livstruende tilstand som krever nøye håndtering med daglig omsorg. Type 1 diabetes behandles med:

• Insulinbehandling gjennom livslange insulin-injeksjoner (opptil 6 ganger daglig) eller bruk av insulinpumpe.

• Regelmessig overvåking av blodglukosenivåene (opptil 6 ganger daglig eller som foreskrevet av lege eller autorisert diabetespedagog).

• Følge et sunt kosthold og spiseplan.

• Regelmessig fysisk aktivitet.

Målet med diabetesbehandlingen er å holde blodglukosenivåene så nær målområdet som mulig, mellom 4 til 6 mmol/L (fastende). Imidlertid vil disse områdene variere avhengig av individet og den enkelte situasjon.

Det er en nøye balanse mellom hva som spises, fysisk aktivitet og medisiner for å holde blodglukosenivåene i det optimale området. Blodglukosenivåer som er for høye, kan føre til hyperglykemi eller ketoacidose, mens nivåer som er for lave, kan føre til hypoglykemi.

Overvåking av blodglukosenivåene bør skje gjennom hele dagen, også om natten. Å holde blodglukosenivåene på mål vil bidra til å forhindre både kortsiktige og langsiktige komplikasjoner[5].

Fysioterapibehandling

Fysioterapeuter bør spille en rolle i utdanning om trening.

Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av diabetesbehandlingen. Det hjelper insulin med å virke mer effektivt og bidrar til å kontrollere blodglukosenivåene. Hvis en pasient har fluktuerende eller høye blodglukosenivåer (for eksempel fastende blodglukose over 14 mmol/L og urin ketoner), er det best å unngå trening til blodglukosenivåene har stabilisert seg. Trening under slike omstendigheter kan faktisk øke blodglukosenivåene og øke produksjonen av ketoner[5].

Hvis pasienten har noen diabeteskomplikasjoner (f.eks. retinopati, nefropati), bør dette vurderes individuelt, og trening bør tilpasses deretter. Vurder refleksene, følelse i føttene, spørsmål om nevropatiske symptomer, fotulcer, calluses osv.[2]

Spesifikk trening og utdanning

Mengde trening: For god helse bør du gjøre omtrent 30 minutters trening hver dag. Hvis dette ikke er mulig, kan tiden deles opp i 3 økter på 10 minutter hver. Du kan bryte opp treningen i løpet av dagen. Hvis du trenger å gå ned i vekt, anbefales 45–60 minutters trening daglig.

Intensitet av trening: Mål for moderat intensitet. Dette betyr at du fortsatt bør være i stand til å prate mens du trener uten å bli andpusten.

Ta vare på føttene: Ulcer eller andre lesjoner på føttene er en alvorlig risiko for personer med diabetes. Det er viktig å unngå fotbeskadigelse, spesielt for middelaldrende og eldre personer. Inspekter føttene før og etter trening. Unngå trening som påfører stress på føttene (f.eks. løping). Trening som gir minimal vektbelastning eller stress på føttene er ideell, som å sykle på en treningssykkel eller rask gange i godt fottøy. Bruk komfortable og godt tilpassede sko.

Treningstips

• Drikk ekstra væske før, under (kun ved langvarig trening) og etter trening for å unngå dehydrering. Væsken kan være vann eller en søtet drikk hvis ekstra karbohydrater er nødvendig. 250 ml hver 15. minutt eller en liter væske per time anbefales.

• Ta ekstra karbohydrater før og under trening for å forhindre hypoglykemi. Ekstra karbohydrater kan ofte være nødvendig etter trening. Diskuter justering av karbohydratinntaket med legen din eller ernæringsfysiologen.

• Overvåk blodglukosenivåene før, om mulig under (i det minste i starten), og etter trening for å vurdere behovet for ekstra mat.

• Det kan være nødvendig å redusere insulindosen før trening. Insulinjustering varierer fra individ til individ. Diskuter passende justeringer med legen din eller autorisert diabetespedagog.

• Bruk solkrem når du trener utendørs.

• Personer med diabetes bør unngå anstrengende fysisk aktivitet dersom de føler seg dårlige eller har ketoner i blodet eller urinen[5].

Viktige hensyn:

• Type 1-diabetikere kan trenge å redusere insulindosen eller pumpeaktiviteten under trening, samt øke matinntaket ved langvarige aktiviteter (10–15 g karbohydrater hver 30. minutt med trening)[6].

• Trening øker insulinnivåene, som kan senke glukosenivåene til farlig lave nivåer, spesielt ved høy intensitet eller langvarig trening. Overvåk glukosenivåene før, under og etter trening. En randomisert kontrollert studie[7] viste at et 6 ukers høyintensitets intervalltreningsprogram (HIIT) var trygt for personer med T1DM, ettersom ingen alvorlig hypoglykemi ble rapportert. Det var også effektivt for å forbedre velvære og treningsadherens hos den tidligere inaktive T1DM-populasjonen, ettersom livskvaliteten, søvnkvalitet, treningsmotivasjon og nytelse viste bedre resultater i studien.

Blodglukosenivåer i forhold til trening som en fysioterapeut bør være oppmerksom på:

• <100 mg/dL = gi 10-15 g karbohydrat-snack og test glukosenivåene igjen etter 15 minutter.

• 100–250 mg/dL = trygge treningsnivåer; fortsett behandlingen.

• 250–300 mg/dL ved start av trening = "forsiktighetsområde"; utsett treningen til stabile nivåer er oppnådd; sjekk for ketoner i urin på disse nivåene.

• 300 mg/dL = stopp treningen umiddelbart! (IKKE TRYGT).

Prognose

Type 1 diabetes er assosiert med høy morbiditet og mortalitet. Nær 50 % av pasientene vil utvikle en alvorlig komplikasjon i løpet av livet. Noen vil miste synet, og andre vil utvikle endestadie nyresykdom. For de som overlever mer enn 20 år, er prognosen god. Likevel har sykdommen ingen kur, og med tiden kan pasienten utvikle tidlig koronar arteriesykdom, nevropati, fotulcer og synstap.

Kilder:

1. Lucier J, Weinstock RS, Doerr C. Diabetes Mellitus Type 1 (Nursing).2021 : https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK507713/

2. Goodman CC, Snyder TEK. Differential Diagnosis for Physical Therapists: Screening for Referral. 5th ed. St. Louis, MO: Saunders/Elsevier; 2013: 425-432.

3. Diabetes SA Diabetes type 1 : https://www.diabetessa.com.au/Web/Signs_and_Symptoms/Type_1_Diabetes/Web/Signs_and_Symptoms/Type_1_Diabetes.aspx?hkey=d13c6e40-3678-4d80-b99d-2be4bba77188

4. American Diabetes Association. Type 1 Diabetes. fromhttp://www.diabetes.org/diabetes-basics/type-1/?loc=util-header_type1

5. Diabetes aus. Diabetes type 1 :https://www.diabetesaustralia.com.au/living-with-diabetes/managing-your-diabetes/managing-type-1/

6. Franc S, et al. Insulin-based strategies to prevent hypoglycaemia during and after exercise in adult patients with type 1 diabetes on pump therapy: the DIABRASPORT randomized study. Diabetes, Obesity, and Metabolism 2016; 12. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26264812

7. Alarcón-Gómez J, Chulvi-Medrano I, Martin-Rivera F, Calatayud J. Effect of High-Intensity Interval Training on Quality of Life, Sleep Quality, Exercise Motivation and Enjoyment in Sedentary People with Type 1 Diabetes Mellitus. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2021 Jan;18(23):12612.