Er det farlig å ha glass i huden?

Å få glass i huden er en vanlig skade, enten det skjer ved knust glass, uhell på kjøkkenet, eller fall mot et knust vindu. Små biter kan virke ufarlige, men kan i noen tilfeller føre til betennelse, infeksjon eller dypere vevsskader hvis de ikke fjernes. Det er derfor viktig å vite hva du bør gjøre, når du bør oppsøke lege – og hva som faktisk kan skje hvis glasset blir værende.

Hva skjer når glass kommer inn i huden?

Glass er et hardt, skarpt og ikke-biologisk materiale. Når det trenger inn i huden, kan det:

• Lage kutt og rifter i overhuden (epidermis) og underhuden (dermis)

• Splitte seg i små usynlige biter

• Ligge overfladisk – eller vandre dypere med bevegelser

Kroppen oppfatter glass som et fremmedlegeme og reagerer med betennelsesrespons – en prosess som kan føre til rødhet, hevelse, varme og smerte¹.

Fordeler ved å fjerne glass tidlig

• Forhindrer infeksjon og betennelse

• Hindrer at glasset beveger seg dypere eller skader nerver/sener

• Reduserer arrdannelse

• Gir raskere sårtilheling

Begrensninger ved å ignorere glass i huden

Glass som blir værende kan føre til:

• Kronisk smerte

• Fremmedlegemereaksjon (granulom)

• Byll eller abscess

• Infeksjon (særlig ved urene sår)

• Skade på underliggende strukturer som blodkar eller sener²

Hva avgjør hvor farlig det er?

1. Størrelse og dybde

   Store glassbiter gir oftere blødning og synlig skade, men selv små biter kan være problematiske hvis de ligger dypt.

2. Plassering

   Glass i fingre, føtter, ledd eller nær øyne er mer risikofylt enn overflatiske biter i armer eller ben.

3. Materialtype

   Vanlig vindusglass gir andre skader enn herdet sikkerhetsglass, som sprekker i mindre biter. Knust flaskeglass er ofte skarpere.

4. Hygiene og forurensning

   Skader fra skittent glass øker infeksjonsrisiko. Bittesmå rester kan også inneholde bakterier eller kjemikalier.

Hva skjer hvis glasset ikke fjernes?

Kroppen forsøker å kvitte seg med fremmedlegemet på to måter:

• Via betennelse: Leukocytter samler seg rundt glasset, og kroppen prøver å bryte det ned eller støte det ut

• Via innkapsling: Glassbiten dekkes av bindevev og danner et granulom, som kan gi en hard kul, smerte eller vedvarende irritasjon³

I noen tilfeller kan glassbitene forflytte seg og skade nærliggende strukturer, som nerver, sener eller leddkapsler.

Når bør du oppsøke lege?

• Hvis du ikke får ut glasset selv

• Ved dyp skade, blødning eller synlig stor bit

• Hvis det oppstår hevelse, rødhet, smerte eller varme etter 1–2 døgn

• Ved nedsatt følelse, bevegelse eller kraft i området

• Ved mistanke om at glass ligger i foten og det gjør vondt å gå

• Hvis det gjelder barn eller personer med diabetes (økt infeksjonsfare)

Hva gjør legen?

• Undersøker området klinisk

• Bruker pinsett eller nål for overfladisk fjerning

• Ved dypere biter kan det brukes ultralyd, røntgen eller MR for å lokalisere bitene⁴

• Gir eventuelt tetanusvaksine eller antibiotika ved infeksjonstegn

Hva med hjemmebehandling?

Hvis glasset er lite og overfladisk, kan du forsøke dette:

1. Vask hendene og området med såpe og vann

2. Bruk steril nål og pinsett desinfisert med alkohol

3. Prøv å lirke biten forsiktig ut – unngå å klemme, da det kan skyve biten dypere

4. Rens såret etterpå og dekk med plaster

Når bør du ikke prøve selv?

• Ved dårlig syn på biten

• Hvis glasset har satt seg dypt

• Hvis området blør mye

• Hvis det gjør veldig vondt eller sitter nær ledd/sener

Oppsummering

Glass i huden er som oftest ufarlig hvis det fjernes raskt og såret renses godt. Men biter som blir sittende kan føre til infeksjon, betennelse eller skader på underliggende vev. Oppsøk lege hvis du ikke får det ut selv, eller om du opplever økende smerte, hevelse eller tegn til infeksjon. Kroppen er god til å beskytte seg – men ikke alt kan fikses uten hjelp.

Kilder:

1. Shokrollahi K, et al. Foreign bodies in soft tissue: a review of diagnostic imaging modalities. Br J Hosp Med. 2010;71(8):460–463.

2. Anderson MA, Newmeyer WL. Embedded glass fragments in soft tissue: detection by plain radiography. J Hand Surg Am. 1984;9(5):698–700.

3. Meislin HW, et al. Detection and localization of soft-tissue foreign bodies: experimental comparison of computed tomography, xerography, and conventional roentgenography. Ann Emerg Med. 1982;11(3):128–132.

4. Jacobson JA, et al. Musculoskeletal sonography in the detection of foreign bodies. J Clin Ultrasound. 2001;29(3):145–152.