«Fysioterapiens kommersielle side: Er du bare et produkt i en lukrativ industri?»
- Fysiobasen
- 10. aug.
- 2 min lesing
Fysioterapi forbindes ofte med trygghet, omsorg og individuell oppfølging – en helsefaglig tjeneste der pasientens behov står i sentrum. Men i takt med at bransjen har vokst, har det også skjedd en gradvis kommersialisering. Private klinikker, salg av behandlingspakker, kostbare apparater og aggressive markedsføringsstrategier er blitt mer vanlig. Spørsmålet er: I hvilken grad påvirker kommersielle interesser behandlingen pasientene faktisk får? Og risikerer man at profitt blir viktigere enn faglig forsvarlighet og pasientens beste?
Når behandling blir et produkt
I kommersielt orienterte klinikker kan fysioterapi i økende grad ligne en forbrukertjeneste. Pasienten presenteres for “behandlingspakker”, klippekort og oppfølging som er strukturert etter økonomiske insentiver fremfor klinisk vurdering¹. Dette kan føre til at behandlingen standardiseres og tidsbegrenses, og at tiltak velges mer for deres markedsverdi enn for deres dokumenterte effekt. Et typisk eksempel er overdreven bruk av passive behandlingsformer – som apparatbehandling, manuellterapi eller “quick fix”-metoder – som kan skape avhengighet fremfor mestring.
Målstyring og press på effektivitet
Mange fysioterapeuter jobber i systemer hvor økonomiske rammer og produksjonsmål er avgjørende for lønnsomhet. I slike systemer blir mengde og gjennomstrømming viktigere enn grundig kartlegging, relasjonsbygging og individuell oppfølging². Når terapeuten må balansere mellom pasientens behov og krav om inntjening, kan det gå utover kvaliteten. Det kan føre til at vurderinger og tiltak gjennomføres raskere og mer rutinepreget, og at pasienter med mer komplekse tilstander får utilstrekkelig tid og oppfølging.
Markedsføring og helseløfter uten faglig dekning
Kommersialiseringen fører også til en form for “helse-shopping”, hvor pasienter velger klinikk basert på reklame, omtaler og løfter om rask bedring, heller enn faglig kompetanse og evidens³. Dette gjør det lettere for useriøse aktører å operere i markedet, og vanskeligere for pasienter å navigere mellom effektive og ineffektive tilbud. Fysioterapi-pakker med navn som “quick rehab”, “rygggaranti” eller “3 steg til smertefrihet” gir inntrykk av kontroll og resultater – men slike løfter er sjelden basert på faglige retningslinjer eller vitenskapelig dokumentasjon.
Pasienten som kunde – hvilke følger får det?
Når pasienten omtales som “kunde”, forskyves hele relasjonen. Fysioterapi blir en tjeneste man kjøper, og ikke en helseprosess man deltar i. Dette kan endre forventningene – både hos pasienten og terapeuten. Pasienten kan forvente “resultater for pengene” heller enn gradvis bedring, og terapeuten kan føle seg presset til å “levere effekt” raskere enn faglig forsvarlig. Dette svekker pasientsentrert praksis, og kan gjøre det vanskeligere å vektlegge langsiktig funksjonsbedring, egenmestring og realistiske mål⁴.
Hvordan sikre pasientens beste i et kommersielt landskap?
For å sikre at fag og etikk styrer praksis, også i kommersielle sammenhenger, må det jobbes aktivt med:
Tydelige profesjonsetiske retningslinjer og krav til faglig forsvarlighet.
Mer åpenhet om behandlingsmetoder, resultater og forventet forløp.
Kritisk vurdering av egne markedsføringsgrep og hvilke forventninger de skaper.
Styrket fagfellesskap og kompetanseutvikling for å stå imot kommersielt press.
Større bevissthet hos pasienten om forskjellen på helsehjelp og markedsførte tjenester.
Kilder:
Øverås NK, et al. “Do patients with musculoskeletal conditions receive evidence-based advice and treatment?” British Journal of Sports Medicine, 2021.
Skirbekk H, et al. “Clinicians’ moral reasoning in the context of patient autonomy and treatment decisions.” BMC Medical Ethics, 2018.
Hofmann B. “Commercializing the body: the moral and policy challenges of personalized medicine.” BMC Medical Ethics, 2017.
Leplege A, et al. “Person-centredness: conceptual and historical perspectives.” Disability and Rehabilitation, 2007.
