Graviditet og korsryggsmerter

Graviditetsrelaterte korsryggsmerter er en vanlig plage som oppstår hos mellom 20 og 90 % av alle gravide¹. Tilstanden defineres som smerter lokalisert mellom 12. ribbein og glutealfoldene eller symfysen under graviditeten, med mulig utstråling mot posterolaterale lår, kne og legg, men vanligvis ikke til foten¹. Smertene er ikke et resultat av en kjent patologi som for eksempel skiveprolaps, og kan debutere når som helst i løpet av svangerskapet. Selv om de fleste tilfeller er milde, opplever omtrent en tredjedel av gravide kvinner sterke smerter².

Graviditetsrelaterte korsryggsmerter har blitt omtalt med flere betegnelser, inkludert Low Back Pain (LBP), peripartum Posterior Pelvic Pain (PPPP), pregnancy-related low back pain (PLBP), eller pregnancy-related pelvic girdle pain (PPGP). De to sistnevnte kan opptre hver for seg eller samtidig¹.

Selv om fysisk behandling for gravide med korsryggsmerter er mye brukt, finnes det begrenset forskning på spesifikke intervensjoner, noe som ofte fører til en homogen tilnærming. Ettersom ryggsmerter under graviditet ikke er en ensartet tilstand, er det viktig å utvise spesielle hensyn og forsiktighet i behandlingen av denne pasientgruppen.

Klinisk relevant anatomi

Lumbalregionen består av fem unike virvler som er konstruert for å tåle økt vektbelastning samtidig som de opprettholder en lordotisk kurvatur. Ryggmargens nederste del og cauda equina er beskyttet inne i ryggmargskanalen i lumbalregionen.

For å sikre stabilitet og støtte holdes lumbalregionen sammen av et komplekst nettverk av leddbånd, inkludert ligamentum longitudinale anterior og posterior, ligamentum flavum, ligamenta interspinalia, ligamenta intertransversaria og ligamentum supraspinale. Alle disse strukturene bidrar til stabilitet, hvor det longitudinale ligamentet i tillegg er festet til mellomvirvelskivene for å sikre deres posisjon.

I tillegg støttes lumbalregionen av sterke ryggmuskler, bekkenmuskulatur og magemuskler, som alle spiller en viktig rolle i å stabilisere og beskytte korsryggen under økende belastning som oppstår i løpet av svangerskapet.

Epidemiologi

Flere oversiktsartikler har undersøkt forekomsten av korsryggsmerter under graviditet i ulike befolkninger. Resultatene viser stor variasjon, hvor alt fra 8 % til over 89 % av gravide rapporterer om korsryggsmerter³.

En nyere systematisk oversikt rapporterte en prevalens på 63 % for graviditetsrelaterte korsryggsmerter og bekkenleddssmerter, med høyest forekomst i tredje trimester⁴. Til tross for variasjonen i rapporterte tall, forblir graviditetsrelaterte korsryggsmerter og bekkenleddssmerter et betydelig folkehelseproblem. En undersøkelse viste at 56 % av gravide kvinner i arbeid tok sykemelding i løpet av de første 32 ukene av svangerskapet, og over 25 % måtte ta langtidssykemelding som følge av graviditetsrelaterte korsryggsmerter⁵.

Etiologi

Årsaken til graviditetsrelaterte korsryggsmerter er sammensatt, og inkluderer mekaniske, hormonelle, sirkulatoriske og psykososiale faktorer⁶,⁷,⁸.

Mekaniske faktorer

Det finnes flere mekanismer som kan bidra til utviklingen av graviditetsrelaterte korsryggsmerter. Under graviditet skjer det endringer i fasettleddene, ryggmuskulaturen og leddbåndene, hovedsakelig på grunn av økt produksjon av hormonet relaxin². Relaxin fører til økt leddbåndsløshet, som kan redusere ryggens stabilitet og dermed gi opphav til smerter.

Den voksende uterus endrer kroppens belastning og biomekanikk ved å forskyve tyngdepunktet fremover, noe som øker belastningen på korsryggen. For å kompensere for dette forskyvde tyngdepunktet, kan kroppen utvikle en økt lumbal lordose, som igjen øker den naturlige kurvaturen i korsryggen. Denne endringen påfører større mekanisk belastning på ryggsøylen og kan øke trykket på mellomvirvelskivene, redusere deres høyde og føre til kompresjon⁶,⁷.

En annen viktig faktor er vektøkning. Under graviditet er en gjennomsnittlig vektøkning på 11–15 kilo forventet. Den økte kroppsvekten forsterker belastningen på leddene, forskyver tyngdepunktet ytterligere fremover og fremtvinger en fremoverrotert bekkenstilling. Dette fører igjen til en kompensatorisk bakoverhelling av hodet og overkroppen over bekkenet, noe som ytterligere øker lumballordosen. Denne biomekaniske endringen legger ekstra stress på mellomvirvelskiver, leddbånd og fasettledd, og kan føre til betennelsesreaksjoner i leddene⁹.

I tillegg blir magemusklene strukket ut for å gi plass til den voksende uterus. Denne uttøyningen svekker muskulaturen, reduserer evnen til å opprettholde en normal kroppsholdning, og overfører en større andel av belastningen på korsryggen⁷. Den økte vekten kan også føre til kompresjon av lumbosakralpleksus, noe som kan gi ytterligere smerte og ubehag.

Hormonelle faktorer

En betydelig andel kvinner opplever smerter allerede i første trimester. På dette tidspunktet spiller mekaniske endringer ennå ikke en vesentlig rolle i utviklingen av smertene, noe som antyder at hormonelle endringer kan være en primær utløsende faktor. Konsentrasjonen av hormonet relaxin øker opptil ti ganger under graviditet, noe som fører til en oppmykning av kollagenstrukturer og dermed til leddbåndsløshet og ubehag⁶,⁷,⁸. Sacroiliacaleddets leddbånd, i tillegg til andre ligamentstrukturer rundt bekkenringen, blir slakkere. Dette medfører redusert stabilitet og mulig belastning på bekken og korsrygg.

Sirkulatoriske faktorer

Den voksende uterus kan legge trykk på vena cava, spesielt når kvinnen ligger på rygg om natten. Denne kompresjonen kan føre til betydelige smerter som kan være sterke nok til å vekke pasienten⁷. Kombinasjonen av økt væskevolum på grunn av væskeretensjon og venøs stuvning gir hypoksi i bekken- og korsryggsområdet, noe som ytterligere kan bidra til smerteutvikling.

Psykososiale faktorer

Psykososiale faktorer kan forsterke graviditetsrelaterte korsryggsmerter. Studien viser at smertetilknyttet katastrofetenkning, depresjon og smerteintensitet fører til økt smertepåvirkning i hverdagen⁶. Katastrofetenkning har blitt identifisert som en risikofaktor for utvikling av korsryggsmerter i tredje trimester, noe som understøtter viktigheten av en biopsykososial tilnærming til smerteforståelse.

Risikofaktorer

Flere faktorer har blitt assosiert med utvikling av korsryggsmerter under graviditet. Spesielt tungt fysisk arbeid, tidligere korsryggsmerter før graviditet, og korsryggsmerter i tidligere svangerskap er klart identifiserte risikofaktorer¹⁰. Belastning på det abdominopelviske muskel- og skjelettsystemet under svangerskapet fører til økt belastning på korsryggen¹¹.

Risikofaktorer	Ikke-risikofaktorer
Tidligere LBP	Alder
Flere spontane aborter	Fostervekt
Røyking	Bruk av p-piller
Smerte i tidligere graviditet	Antall graviditeter
Hypermobilitet
Amenoréperiode
Økt fysisk arbeidsbelastning
Høy BMI	Høy BMI (omdiskutert)
Manglende fysisk aktivitet/sedentær livsstil
Katastrofetenkning

Det er en viss enighet i litteraturen om at overvekt kan være en risikofaktor for korsryggsmerter under graviditet, men enkelte studier hevder at sammenhengen ikke er entydig. Tilsvarende usikkerhet finnes også når det gjelder antall tidligere graviditeter¹,⁶,⁷.

Klinisk presentasjon

Debut

Smerter debuterer oftest i femte eller sjette måned av svangerskapet, og smertene forverres som regel utover dagen. Typisk starter symptomene rundt uke 18 og når maksimal intensitet mellom uke 24 og 36¹²,¹³,¹⁴. Smerter kan spontant forsvinne innen tre måneder etter fødsel, men 7–8 % av kvinnene opplever vedvarende kroniske smerter. Noen kan oppleve smerte allerede i første trimester, mens andre først merker symptomer flere uker etter fødselen.

Omtrent 67 % av kvinnene rapporterer smerte om natten. Faktorer som forverrer smertene inkluderer ståing, sitting, hoste, nysing, gange og press under avføring⁹. De fleste kvinner beskriver smertene som milde til moderate, men omtrent 20 % rapporterer alvorlige smerter¹⁵.

Område og smertekvalitet

Smertene oppleves som dype, og lokaliseringen kan endre seg over tid. Bekkenleddsmerter beskrives ofte som «stikkende» smerte i korsryggen, mens smerter i thorakalregionen beskrives som «brennende». Andre beskrivelser inkluderer skytende smerte, følelse av trykk, eller plutselige stikk.

Graviditetsrelaterte korsryggsmerter kjennetegnes ofte av en verkende, dump smerte¹⁶, som forverres ved fremoverbøyning. Bevegelsesutslag i ryggen kan være redusert, og palpasjon av erector spinae-musklene forsterker ofte smertene¹⁷.

Differensialdiagnoser

Flere tilstander kan forveksles med graviditetsrelaterte korsryggsmerter, og det er viktig å kunne skille mellom disse for korrekt behandling og prognose¹⁶,¹⁸:

Tilstand	Kjennetegn
Isjias	Strålende smerte til foten, nevrologiske symptomer
Meralgia paresthetica	Brennende smerte på utsiden av låret, uten ryggsmerte
Thorakal- og ribbesmerter	Lokalisert smerte i bryst- og ribbeinsregion
Hoftesmerter	Smerter lokalisert til hofte, med evt. utstråling
Coccygodyni	Smerter i halebenet, forverret ved sitting
Spontane aborter	Akutt smerte, ofte med blødning
Osteomyelitt	Infeksjonssymptomer, feber, systemisk påvirkning
Artrose i ryggrad/hofte	Belastningssmerter, redusert bevegelighet
Cauda Equina Syndrom	Alvorlige nevrologiske symptomer, inkontinens
Osteitis Condensans Ilii	Symmetrisk sklerose på SI-ledd, uten infeksjon
Metastatiske kreftsykdommer	Nattsmerter, vekttap, generell sykdomsfølelse
Diastasis rectus abdominis	Seperasjon av magemusklene, gir ustabilitet i kjernen

De viktigste muskel- og ledddiagnosene som kan forveksles med PLBP er:

Tilstand	Kjennetegn
Prolaps/diskusaffeksjon	Morgenstivhet, smerte ved belastning, forverring ved hoste/nysing, lettet av bevegelse¹⁸
Fasettleddsaffeksjon	Smertelindring ved hvile, smerte ved rotasjon, ikke påvirket av hoste/nysing¹⁸
Sakroiliakaleddsaffeksjon	Ensidig smerte, forverret ved å snu seg i sengen, stigende fra bil, menstruasjonsrelatert før graviditet¹⁸

Differensiering mellom graviditetsrelatert korsryggsmerte (PLBP) og bekkenleddsmerte (PPGP) er essensielt da prognose og behandling kan variere. Differensiering baseres på smerteområde, karakter, alvorlighetsgrad, provokasjonstester og funksjonsnedsettelse¹⁹:

Tilstand	Typisk smertelokalisasjon	Beskrivelse
PLBP	Korsrygg over sakrum	Verkende smerte, mer uttalt ved fleksjon
PPGP	Under bakre iliakalkam, sete, lår, lyske¹⁹	Stikkende, skytende smerte, forverret av bevegelser som snu seg i sengen

Anbefalte provokasjonstester for å vurdere bekkenleddsdysfunksjon inkluderer:

• Posterior Pelvic Pain Provocation Test

• Patrick's (FABER) Test

• Long Dorsal Sacroiliac Ligament Test¹⁹

Diagnostiske prosedyrer

En grundig anamnese er avgjørende for å formulere riktig diagnose. Følgende punkter bør kartlegges²⁰:

• Tidligere sykdomshistorie

• Symptomer og funksjonsbegrensninger

• Tidligere svangerskap og eventuelle komplikasjoner

• Aktivitets- og deltakelsesnivå

Røde flagg skal identifiseres umiddelbart, med henvisning til lege dersom nødvendig.

Ved den innledende undersøkelsen bør man forsøke å skille mellom lumbal- og bekkenrelatert smerte. Aggraverende faktorer som å snu seg i sengen, gå i trapper eller komme ut av bil antyder bekkenleddspåvirkning. Tester for sakroiliakalledd og symfyse kan bekrefte dette.

Utfallsmål

Flere validerte måleinstrumenter for ryggsmerte kan brukes også for gravide:

Måleverktøy	Bruksområde
Visual Analogue Scale (VAS)	Smerteintensitet
Roland Disability Questionnaire (RDQ)	Funksjonsnedsettelse ved ryggsmerter
Québec Pain Disability Index (QPDI)	Smertepåvirkning på daglige aktiviteter
Photograph Series of Daily Activities (PHODA)	Risikoatferd i forhold til smerte
Impact on Participation and Autonomy (IPA)	Deltakelse og selvstendighet
Pain Behaviour Scale (PBS)	Smerteatferd
Oswestry Disability Index (ODI)	Grad av funksjonshemming ved ryggsmerter

Spesielt for gravide finnes også:

• Pregnancy Mobility Index (PMI): Vurderer mobilitet og livskvalitet hos gravide kvinner med LBP²².

Undersøkelse

Ved undersøkelse av gravide pasienter er posisjonering en nøkkelfaktor. Langvarig opphold i ryggliggende anbefales ikke på grunn av vekten fra uterus som kan trykke på vena cava og vitale strukturer¹⁸. Avhengig av smerte- og funksjonsnivå, samt størrelsen på abdomen, må enkelte tester og målinger tilpasses denne pasientgruppen.

Klinisk undersøkelse

Følgende elementer bør inngå i den kliniske undersøkelsen:

Undersøkelseselement	Beskrivelse
Observasjon av holdning og gange	Identifisere avvik i bevegelsesmønster og kompensasjoner
Nevrologisk screening	Utelukke underliggende nevrologisk patologi
Bevegelsesutslag	Aktiv og passiv ROM i rygg og hofter
Muskelstyrketesting	Vurdere eventuelle svakheter, spesielt i sete- og kjernemuskulatur
Palpasjon	Identifisere ømhet og spenningsområder
Muskellengdetester	Vurdere forkortet muskulatur, tilpasses ved behov
Leddmobilitetsvurdering	Spesielt fokus på bekkenledd og lumbal columna

Ved Active Straight Leg Raise (ASLR) testen vises at pasienter med graviditetsrelaterte korsryggsmerter bruker mer muskelaktivitet, men produserer mindre kraft enn friske kontroller²³,²⁴. Friske kontroller oppnår mer hoftefleksjonskraft ved både 0 cm og 20 cm løft.

Differensiering mellom PLBP og PPGP

For å skille mellom posterior bekkenleddsmerte (PPGP) og graviditetsrelatert korsryggsmerte (PLBP), anbefales følgende provokasjonstester¹⁹,²⁵:

Test	Formål
Posterior Pelvic Pain Provocation (PPPP) Test	Vurdere smerte ved posterior bekkenbelastning
FABER Test	Identifisere irritasjon i hofte eller bekkenledd
Long Dorsal Sacroiliac Ligament Test	Teste ømhet over SI-leddet
Stå på ett ben-test	Vurdere stabilitet og provosere frem bekkenrelaterte smerter

Palpasjon over bløtvev i sacroiliacaledd, symfysen og glutealregionene kan også bidra til å skille mellom bekkenrelaterte smerter og ryggsmerter over midjen. Studier viser at både palpasjon og provokasjonstester er effektive, men provokasjonstester har høyere pålitelighet.

Trendelenburg-testen vurderer evnen til å overføre belastning ensidig i vektbærende posisjon. Positiv test foreligger når bekkenet synker på motsatt side av standbenet, noe som indikerer svakhet i abduktormuskulaturen²⁴.

Vanlige funn inkluderer:

• Palpasjonsømhet i paravertebrale muskler

• Svekket ryggmuskulatur

• Redusert fleksjon i ryggraden

• Ikke-lokalisert, intermitterende smerte som kan stråle til leggen

Modifiserte tester

På grunn av den gravide magen må enkelte tester tilpasses:

Test	Modifikasjon	Beskrivelse
Hip Flexor Length (modifisert Thomas Test)	Sittende på benk/mattekant, testben ekstenderes med lett knefleksjon	Hoftefleksjonsevne vurderes, hofte skal kunne strekkes til nær 90°
SI-leddsundersøkelse ved behov for ryggleie	Bekkenløft (bridge) i ryggliggende	Vurdere bekkenets nøytralitet via palpasjon av ASIS

Medisinsk behandling

Det er viktig å oppmuntre pasienten til regelmessige kontroller hos sin fastlege eller obstetriker. Under fysioterapibehandling bør man jevnlig evaluere smerteintensitet samt eventuelle endringer i rygg- eller magesmerter. Enkelte pasienter kan maskere ubehag, og det anbefales derfor å bruke en Vurderingsskala for Opplevd Anstrengelse (Rate of Perceived Exertion, RPE) for å fange opp reelle symptomer og vurdere endringer underveis i behandlingsøkten.

Selv om det finnes mange anbefalte behandlingstiltak for graviditetsrelaterte korsryggsmerter, er det mest anvendte tiltaket et spesifikt treningsprogram utviklet av fysioterapeut²⁷,²⁸. En annen metode som får økende forskningsstøtte er akupunktur. Nyere studier indikerer at kontinuerlig akupunkturbehandling over én uke ved spesifikke aurikulære punkter kan redusere smerte og forbedre fysisk funksjon, noe som kan redusere behovet for medikamentell behandling²⁹.

Andre behandlingsintervensjoner

Tiltak	Beskrivelse
Sideliggende stilling med pute under magen	Bruke kileformet pute for støtte når man hviler eller sover
Pute mellom bena i sideliggende	Redusere belastning på bekkenet; anbefales å klemme lett sammen ben/polstring når man snur seg
Kompresjonsstrømper	Forbedre venøs retur og redusere ødem
Bruk av støttesele	F.eks. "Love Comfort" støttesele som dekkes av Medicaid¹⁸
Bløtvevsmassasje	For å lindre muskelspenninger og fremme sirkulasjon
Smertestillende medikamenter	Paracetamol (acetaminophen) foreskrevet av lege
Yoga	Kan forbedre fleksibilitet, styrke og velvære
Vannaerobikk (Aquatherapy)	Skånsom trening med mindre belastning på ledd og rygg³⁰
Intra-artikulær injeksjon i SI-ledd	Brukes ved ankyloserende spondylitt; injeksjon under billedveiledning¹⁹,¹¹

Det finnes indikasjoner på at akupunktur kan redusere smerte under svangerskap, men det er behov for flere studier av høy kvalitet før intra-artikulære injeksjoner i SI-ledd kan anbefales bredt som behandling.

Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak	Beskrivelse
Tidlig utdanning og styrketrening	Kvinner som deltar i profylaktiske programmer tidlig i svangerskapet har redusert risiko for å utvikle ryggsmerter
Fokus på bekkenstabilitet og kjernemuskulatur	Øvelser som styrker bekken- og ryggmuskulatur bidrar til bedre støtte under svangerskapet

Fysioterapibehandling

Når behandling for korsryggsmerter hos gravide er nødvendig, er konservativ tilnærming førstevalg. Behandlingen starter med pasientopplæring og tilpasning av aktiviteter.

Korsrygg Støttebelte

Kjøp nå

Pasientopplæring og aktivitetsjusteringer

Tiltak	Beskrivelse
Ergonomi	Lære korrekt holdning ved ståing, gåing og bøying for å redusere belastning på ryggraden
Bruk av støttebelter	Tilgjengelig for å opprettholde korrekt kroppsholdning når instruksjoner ikke er tilstrekkelig
Planlagt hvile	Planlagt hvile gjennom dagen for å avlaste muskulaturen; begge føtter bør heves for å redusere lumbal lordose

Studier viser at gravide kvinner med ryggsmerter som deltar i både opplæring og fysioterapi har mindre smerte, lavere funksjonsnedsettelse, høyere livskvalitet og bedre prestasjoner i fysiske tester¹¹,³¹. Fysioterapien fokuserer på holdningsmodifikasjoner, ryggstyrking, tøyning og selvmobilisering.

Behandlingen tilpasses ut fra diagnose og tidspunkt i svangerskapet (før eller etter fødsel). Det er viktig at pasienten forstår sine symptomer og motiveres til å være aktiv.

Sacroiliac støttebelte

Kjøp nå

Støttebelte for Gravide

Kjøp nå

Røde flagg under behandling

Røde flagg

Vaginal blødning

Svimmelhet eller følelse av å besvime

Tungpustethet

Brystsmerter

Hodepine

Muskelsvakhet

Smerte eller hevelse i leggene

Rieaktivitet/uterine kontraksjoner

Redusert fosterbevegelse

Vannavgang

Nevrologiske symptomer

Hvis noen av disse oppstår, må behandlingen avbrytes umiddelbart og pasienten henvises til lege¹².

Fysioterapimål

Målsettinger	Beskrivelse
Gjenopprette daglige bevegelsesmønstre	Korrigere biomekanikk i ADL-aktiviteter
Forbedre lumbopelvisk stabilitet	Fokus på styrke og koordinasjon i rygg- og bekkenmuskulatur
Pasientopplæring og forebygging	Øke bevissthet om riktig ergonomi, belastningshåndtering og selvhjelpsstrategier

Strategier i fysioterapi

Tiltak	Beskrivelse
Pasientinstruksjoner	Forklare relevant anatomi, ergonomi og ADL-justeringer
Aktiv ryggtrening	Styrketrening av ryggmuskulatur for stabilitet; bekkenvipp, knedrag, sidehev, vannøvelser
Avspenningsøvelser	Fokus på pustekontroll og avspenning
Massasje og bløtvevsteknikker	Kan anbefales som smertereduksjonstiltak ved subakutt og kronisk korsryggsmerte (Ottawa Panel anbefaler dette)

Eksempler på anbefalte pasientinstruksjoner

Situasjon	Råd
Sitte eller rulle på siden	Bruk liten pute mellom knærne
Stå med korrekt holdning	Unngå overdreven svai i korsryggen (hyperlordose)
Unngå langvarig statisk stilling	Variere mellom ståing, gåing og sittende pauser
Løfte gjenstander	Unngå rotasjon i ryggen ved løft
Søvnstilling	Ligge på siden med pute mellom knærne
Arbeidsstilling	Bruk en liten fotskammel ved stående eller sittende arbeid for avlastning

Aktive øvelser som anbefales

Øvelse	Effekt
Bekkenvipp (Pelvic tilts)	Styrke bekkenbunn og lumbal stabilitet
Kne mot bryst (Knee pulls)	Avspenning og tøyning av nedre rygg
Rett benløft (Straight leg raises)	Styrke hoftebøyere og kjerne
Sideveis benløft (Lateral straight leg raises)	Styrke hoftemuskulatur og stabilitet
Curl-ups (lett magetrening)	Skånsom aktivering av kjernemuskulatur
Vannaerobikk	Lettelse av vektbæring og smertereduksjon

Manuelle behandlingsteknikker

Teknikker	Formål
Leddmobilisering av iliosakralledd	For å avlaste bekkenleddsmerter
Bløtvevsmobilisering	Lindre muskelspenninger og forbedre sirkulasjon
Massasje av paravertebrale muskler	Redusere muskelstivhet og smerte

Tilleggsbehandlinger

Tiltak	Beskrivelse
TENS	Ingen sterk evidens for effekt på graviditetsrelaterte korsryggsmerter. Kan brukes som tilleggsterapi på lav intensitet. Unngå akupunkturpunkter som kan fremkalle rier. Viktig å følge kontraindikasjoner. TENS og ultralyd bør ikke brukes nær magen eller korsryggen¹⁶,³⁸.
Yoga	Yoga kan effektivt redusere intensiteten av korsryggsmerter under graviditet. (Nivå av evidens: 1B)³⁹.
Tøyning av korsrygg	Tøyning av korsrygg- og hofteekstensormuskulatur kan øke fleksibiliteten i korsrygg og bekken.
Aerobe øvelser	Lav til moderat intensitet: gange, svømming (nivå av evidens: 1B), tai chi og bruk av liggesykkel/nu-step. Stress på korsrygg bør være minimal⁴⁰. (Nivå av evidens: 2A)
Hjemmeøvelser	Øvelser som tidligere forklart kan utføres hjemme hvis pasient og terapeut er trygge på korrekt utførelse. Eksempel: ryggtuck mot vegg (se nedenfor)³⁷.

Instruksjoner for tøyning

Øvelse	Utførelse
Korsryggstøyning	1. Knyt hendene rundt høyre kne.  2. Trekk kneet rolig mot brystet.  3. Slapp av i korsryggen og la setet rulle av gulvet.  4. Hold i 3 sekunder, slipp opp.  5. Gjenta 12–15 ganger.  6. Bytt til venstre kne og gjenta.  7. Deretter begge knær sammen (utenfor magen om nødvendig).
Knebøy-tøyning (kombinert rygg- og hamstringstøyning)	1. Sett deg på huk med føttene pekende 45° utover, hæler i gulvet.  2. Bruk lårmusklene for å åpne knærne utover til de er direkte over føttene.  3. Strekk langsomt knærne uten å låse dem, reis setet.  4. Slapp av i hodet, nakken og skuldrene.  5. Hold stillingen i 10 sekunder.  6. Senk setet sakte tilbake til utgangsposisjon.

Illustrasjoner:

• Figur K: Korsryggstøyning (Stahmann Dilfer C.)³⁷

• Figur L + M: Kombinert knebøy- og hamstringstøyning (Stahmann Dilfer C.)³⁷

Instruksjoner for hjemmeøvelser

Øvelse	Beskrivelse
Ryggtuck mot vegg	Len ryggen mot en vegg. Veksle mellom fremover (anterior) og bakover (posterior) bekkenvipp for å trene bekkenkontroll. Figur N: Hughston Clinic³⁷.

Prognose

Prognoseinformasjon	Beskrivelse
Korttidsprognose	De fleste kvinner opplever bedring innen noen uker eller måneder etter fødsel.
Langtidsprognose	Mellom 8 % og 10 % vil kunne ha vedvarende smerter i opptil 2 år etter fødsel¹⁶ (nivå av evidens: 3A). Symptomer kan komme tilbake i senere svangerskap.

Kilder:

1. Weis CA, Barrett J, Tavares P, Draper C, Ngo K, Leung J, Huynh T, Landsman V. Prevalence of low back pain, pelvic girdle pain, and combination pain in a pregnant Ontario population. Journal of Obstetrics and Gynaecology Canada. 2018 Aug 1;40(8):1038-43.

2. Robey JH, Boyle K. The role of prism glass and postural restoration in managing a collegiate baseball player with bilateral sacroiliac joint dysfunction: A case report. International Journal of Sports Physical Therapy. 2013 Oct;8(5):716.

3. Ansari NN, Hasson S, Naghdi S, Keyhani S, Jalaie S. Low back pain during pregnancy in Iranian women: Prevalence and risk factors. Physiotherapy theory and practice. 2010 Jan 1;26(1):40-8.

4. Shanshan H, Liying C, Huihong Z, Yanting W, Tiantian L, Tong J, Jiawei Q. Prevalence of lumbopelvic pain during pregnancy: A systematic review and meta‐analysis of cross‐sectional studies. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica. 2024 Feb;103(2):225-40.

5. Backhausen M, Damm P, Bendix J, Tabor A, Hegaard H. The prevalence of sick leave: reasons and associated predictors—a survey among employed pregnant women. Sex Reprod Healthc. 2018; 15: 54-61.

6. Chang HY, Lai YH, Jensen MP, Shun SC, Hsiao FH, Lee CN, Yang YL. Factors associated with low back pain changes during the third trimester of pregnancy. Journal of advanced nursing. 2014 May;70(5):1054-64.

7. Katonis P, Kampouroglou A, Aggelopoulos A, Kakavelakis K, Lykoudis S, Makrigiannakis A, Alpantaki K. Pregnancy-related low back pain. Hippokratia. 2011 Jul;15(3):205.

8. Glinkowski WM, Tomasik P, Walesiak K, Głuszak M, Krawczak K, Michoński J, Czyżewska A, Żukowska A, Sitnik R, Wielgoś M. Posture and low back pain during pregnancy—3D study. Ginekologia Polska. 2016;87(8):575-80.[1]

9. To WW, Wong MW. Factors associated with back pain symptoms in pregnancy and the persistence of pain 2 years after pregnancy. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica. 2003 Jan 1;82(12):1086-91.

10. Wuytack F, Begley C, Daly D. Risk factors for pregnancy-related pelvic girdle pain: a scoping review. BMC Pregnancy Childbirth. 2020; 20(1): 739.

11. Shah S, Banh ET, Koury K, Bhatia G, Nandi R, Gulur P. Pain management in pregnancy: multimodal approaches. Pain research and treatment. 2015;2015.

12. Verstraete EH, Vanderstraeten G, Parewijck W. Pelvic Girdle Pain during or after Pregnancy: a review of recent evidence and a clinical care path proposal. Facts, views & vision in ObGyn. 2013;5(1):33.

13. Wu WH, Meijer OG, Uegaki K, Mens JM, Van Dieen JH, Wuisman PI, Östgaard HC. https://link.springer.com/article/10.1007/s00586-003-0615-y. European Spine Journal. 2004 Nov;13:575-89.

14. Gutke A, Östgaard HC, Öberg B. Pelvic girdle pain and lumbar pain in pregnancy: a cohort study of the consequences in terms of health and functioning. Spine. 2006 Mar 1;31(5):E149-55.

15. Mens JM, Huis YH, Pool-Goudzwaard A. Severity of signs and symptoms in lumbopelvic pain during pregnancy. Manual therapy. 2012 Apr 1;17(2):175-9.

16. Vermani E, Mittal R, Weeks A. Pelvic girdle pain and low back pain in pregnancy: a review. Pain Practice. 2010 Jan;10(1):60-71.

17. Östgaard HC, Roos-Hansson E, Zetherström G. Regression of back and posterior pelvic pain after pregnancy. Spine. 1996 Dec 1;21(23):2777-80.

18. Östgaard HC, Roos-Hansson E, Zetherström G. Regression of back and posterior pelvic pain after pregnancy. Spine. 1996 Dec 1;21(23):2777-80.

19. Vleeming A, Albert H, Ostgaard HC, Stuge B, Sturesson B. European guidelines on the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain [European Commission Research Directorate General Web site]. 2005. www. backpain europe. org,

20. Bekkering GE, Hendriks HJ, Koes BW, Oostendorp RA, Ostelo RW, Thomassen JM, Van Tulder MW. Dutch physiotherapy guidelines for low back pain. Physiotherapy. 2003 Feb 1;89(2):82-96.

21. Mens JM, Vleeming A, Snijders CJ, Ronchetti I, Ginai AZ, Stam HJ. Responsiveness of outcome measurements in rehabilitation of patients with posterior pelvic pain since pregnancy. Spine. 2002 May 15;27(10):1110-5.

22. Van De Pol, G., et al. The Pregnancy Mobility Index: a mobility scale during and after pregnancy. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica 85.7 (2006): 786-791.

23. de Groot M, Pool-Goudzwaard AL, Spoor CW, Snijders CJ. The active straight leg raising test (ASLR) in pregnant women: differences in muscle activity and force between patients and healthy subjects. Manual Therapy. 2008 Feb 1;13(1):68-74.

24. Roussel NA, Nijs J, Truijen S, Smeuninx L, Stassijns G. Low back pain: clinimetric properties of the Trendelenburg test, active straight leg raise test, and breathing pattern during active straight leg raising. Journal of manipulative and physiological therapeutics. 2007 May 1;30(4):270-8.

25. Mens JM, Huis YH, Pool-Goudzwaard A. The Active Straight Leg Raise test in lumbopelvic pain during pregnancy. Manual therapy. 2012 Aug 1;17(4):364-8.

26. Cullaty M. Suspected sacroiliac joint dysfunction: modifying examination and intervention during pregnancy. Journal of Women’s Health Physical Therapy. 2006 Jul 1;30(2):18-24.

27. Stuge B, Hilde G, Vøllestad N. Physical therapy for pregnancy-related low back and pelvic pain: a systematic review. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica. 2003 Jan 1;82(11):983-90.

28. Mens JM, Snijders CJ, Stam HJ. Diagonal trunk muscle exercises in peripartum pelvic pain: a randomized clinical trial. Physical therapy. 2000 Dec 1;80(12):1164-73.

29. Wang SM, DeZinno P, Lin EC, Lin H, Yue JJ, Berman MR, Braveman F, Kain ZN. Auricular acupuncture as a treatment for pregnant women who have low back and posterior pelvic pain: a pilot study. American journal of obstetrics and gynecology. 2009 Sep 1;201(3):271-e1.

30. Granath AB, Hellgren MS, Gunnarsson RK, Water aerobics reduces sick leave due to low back pain during pregnancy. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs. 2006 Jul-Aug;35(4):465-71 (Evidence level: 1B)

31. Borg-Stein J, Dugan SA. Musculoskeletal disorders of pregnancy, delivery and postpartum. Physical medicine and rehabilitation clinics of North America. 2007 Aug 1;18(3):459-76.

32. Gjennomgått - Trukket

33. Gjennomgått - Trukket

34. Perkins J, Hammer RL, Loubert PV. Identification and management of pregnancy-related low back pain. Journal of nurse-midwifery. 1998 Sep 1;43(5):331-40.

35. Beales DJ, O'Sullivan PB, Briffa NK. The effects of manual pelvic compression on trunk motor control during an active straight leg raise in chronic pelvic girdle pain subjects. Manual therapy. 2010 Apr 1;15(2):190-9.

36. George JW, Skaggs CD, Thompson PA, Nelson DM, Gavard JA, Gross GA. A randomized controlled trial comparing a multimodal intervention and standard obstetrics care for low back and pelvic pain in pregnancy. American journal of obstetrics and gynecology. 2013 Apr 1;208(4):295-e1.

37. Stahmann Dilfer C. Your Baby, Your Body (Fitness during pregnancy) New York: Crown publishers, inc. 1977

38. Khadilkar A, Odebiyi DO, Brosseau L, Wells GA. Transcutaneous electrical nerve stimulation (TENS) versus placebo for chronic low‐back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2008(4).

39. Martins, Roseny Flávia, and João Luiz Pinto e Silva. Treatment of pregnancy-related lumbar and pelvic girdle pain by the yoga method: a randomized controlled study. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 20.1 (2014): 24-31.

40. Field T., Prenatal exercise research, Infant Behavior & Development 35 (2012) 397– 407