Hva er de viktigste markørene på en blodprøve?
- Fysiobasen
- 14. sep.
- 2 min lesing
Blodprøver er et av de mest brukte verktøyene i medisinsk diagnostikk. Ved å analysere ulike komponenter i blodet kan helsepersonell få et øyeblikksbilde av kroppens helse. Men hvilke verdier er egentlig de viktigste? Her går vi gjennom de mest sentrale markørene på en standard blodprøve, og hva de kan fortelle om kroppen din.
Hemoglobin (Hb) – kroppens oksygentransportør
Hemoglobin er proteinet i de røde blodcellene som frakter oksygen fra lungene til resten av kroppen. Lav hemoglobinverdi kan tyde på anemi, som kan skyldes blodtap, jernmangel eller kronisk sykdom¹. For høye verdier kan forekomme ved dehydrering eller sykdommer som påvirker beinmargen.
Hvite blodceller (Leukocytter) – kroppens forsvarssystem
Hvite blodceller er en viktig del av immunforsvaret. Antallet kan gi informasjon om:
Infeksjoner (høye nivåer).
Autoimmune sykdommer eller blodsykdommer (unormalt lave eller høye nivåer)².
En differensiert telling (differensialtelling) kan vise hvilke typer hvite blodceller som er påvirket.
Blodplater (Trombocytter) – for blodets koagulering
Blodplater hjelper blodet å størkne ved skade. For få blodplater kan øke risikoen for blødninger, mens for mange kan øke risikoen for blodpropp³.
CRP (C-reaktivt protein) – betennelsesmarkør
CRP er et protein som øker ved betennelse i kroppen. En høy CRP-verdi kan indikere:
Infeksjoner.
Autoimmune sykdommer.
Akutt betennelse⁴.
CRP er en rask og sensitiv markør, men sier ikke noe om årsaken alene.
Blodsukker (Glukose) – kroppens energinivå
Blodsukker måles for å vurdere risiko for:
Diabetes.
Lavt blodsukker (hypoglykemi) ved insulinproblemer eller andre metabolske forstyrrelser.
Langtidsblodsukker (HbA1c) brukes også for å vurdere blodsukkerkontroll over tid.
Nyrefunksjonsprøver – kreatinin og eGFR
Kreatinin er et avfallsprodukt som nyrene skal filtrere ut. Høye verdier kan tyde på nedsatt nyrefunksjon. Estimert glomerulær filtrasjonsrate (eGFR) beregnes ut fra kreatinin og gir en mer nøyaktig vurdering av nyrenes evne til å rense blodet⁵.
Leverenzymer – ALAT, ASAT og ALP
Disse enzymene finnes i leverceller, og høye nivåer i blodet kan indikere:
Leverskade.
Betennelse.
Gallestase (problemer med galleflyt).
Lett forhøyede verdier kan også ses ved bruk av enkelte medisiner eller etter intensiv fysisk aktivitet.
Elektrolytter – natrium, kalium, kalsium
Elektrolytter er avgjørende for:
Hjerte- og muskelarbeid.
Nervefunksjon.
Væskebalanse.
Forstyrrelser kan skyldes dehydrering, nyresykdom, hormonforstyrrelser eller medikamentbruk.
Jernstatus – ferritin og jern
Ferritin er et mål på kroppens jernlagre. Lav ferritin kan tyde på jernmangel, ofte før hemoglobinnivåene påvirkes. For høyt ferritin kan ses ved betennelse, leversykdom eller jernopphopning.
Kilder:
Guyton AC, Hall JE. Textbook of Medical Physiology. 13. utgave, Elsevier, 2016.
Bain BJ. “Ethnic and sex differences in the total and differential white cell count and platelet count.” Journal of Clinical Pathology, 1996.
Kaushansky K, et al. “Platelets and megakaryocytes.” Hematology: Basic Principles and Practice, 2018.
Pepys MB, Hirschfield GM. “C-reactive protein: a critical update.” Journal of Clinical Investigation, 2003.
Stevens PE, Levin A. “Evaluation and management of chronic kidney disease: synopsis of the kidney disease: improving global outcomes 2012 clinical practice guideline.” Annals of Internal Medicine, 2013.
