Hva er normal puls?
- Fysiobasen
- for 1 døgn siden
- 4 min lesing
Pulsen vår er hjertets egen rytme som kan fortelle mye om helsen vår. Den viser hvor mange ganger hjertet slår per minutt, og er en av de viktigste livstegnene vi har. Mange tenker kanskje ikke over hva som er normalt før de plutselig merker at pulsen er høy eller lav — men hva er egentlig en "normal" puls? Og hva påvirker pulsen i det daglige?
La oss gå systematisk og grundig gjennom dette, med all tilgjengelig forskning i ryggen.
Normal hvilepuls: Hva sier forskningen?
Når vi snakker om normal puls, er det viktig å spesifisere hva vi mener med "hvilepuls". Hvilepuls er antall slag per minutt når kroppen er i fullstendig ro, altså når du sitter stille eller ligger og slapper av. Hos friske voksne mennesker regnes en normal hvilepuls som et sted mellom 60 og 100 slag per minutt¹.
Det finnes likevel noen viktige nyanser her:
Idrettsutøvere og godt trente personer kan ha en hvilepuls helt ned mot 40–50 slag per minutt, noe som er helt normalt og faktisk tegn på et effektivt og sterkt hjerte².
Barn og unge har naturlig høyere hvilepuls enn voksne. Hos spedbarn er det normalt med 120–160 slag per minutt, mens barn i skolealder ofte ligger på rundt 70–110 slag per minutt³.
Eldre mennesker kan oppleve at pulsen gradvis stiger noe med alderen, men skal fortsatt være innenfor det generelle området.
Hvorfor varierer pulsen?
Pulsen vår er dynamisk og påvirkes kontinuerlig av både indre og ytre faktorer. Dette er en av grunnene til at det ikke finnes én eksakt "riktig" puls, men heller et normalområde.
De viktigste faktorene som påvirker pulsen er:
1. Fysisk form
Jo bedre trent du er, desto lavere vil hvilepulsen ofte være. Et sterkt og effektivt hjerte trenger færre slag for å sirkulere blodet effektivt i kroppen⁴.
2. Stress og følelser
Stress og sterke emosjoner som sinne, frykt eller til og med glede kan midlertidig øke pulsen fordi kroppen aktiverer det sympatiske nervesystemet ("fight or flight")⁵.
3. Kroppstemperatur og sykdom
Ved feber eller infeksjon øker pulsen fordi kroppen prøver å regulere temperaturen og møte økt metabolsk behov⁶.
4. Hormoner og stoffskifte
Forhøyet stoffskifte, som ved hypertyreose, fører ofte til økt puls i hvile⁷.
5. Koffein, nikotin og medisiner
Stimulerende midler som koffein og nikotin kan øke pulsen, mens visse medisiner som betablokkere kan redusere den⁸.
6. Hydreringsstatus
Ved væskemangel (dehydrering) må hjertet jobbe hardere for å opprettholde blodtrykket, og pulsen stiger⁹.
Når bør du reagere på høy eller lav puls?
Det er viktig å merke seg at en puls utenfor normalområdet ikke nødvendigvis betyr at noe er galt. Situasjonsbetingede variasjoner er normalt. Men vedvarende avvik kan være tegn på underliggende problemer.
Ved høy hvilepuls over 100 slag per minutt, kalt takykardi, bør man være oppmerksom. Dersom det ikke finnes en naturlig forklaring (som feber, fysisk aktivitet, stress eller koffeininntak), kan det være nødvendig med medisinsk vurdering¹⁰.
Ved lav hvilepuls under 60 slag per minutt, kalt bradykardi, er det ikke nødvendigvis farlig. Hos godt trente personer er dette som nevnt normalt. Men dersom lav puls er ledsaget av svimmelhet, tretthet eller besvimelsestendenser, må det utredes nærmere¹¹.
Hvordan måler du pulsen din riktig?
Det finnes flere enkle måter å måle hvilepulsen på:
Manuell måling: Legg to fingre på innsiden av håndleddet eller på halsen ved siden av strupehodet. Tell antall slag i 30 sekunder og multipliser med 2.
Pulsklokke eller aktivitetsarmbånd: Mange bærbare enheter gir kontinuerlig pulsmåling.
Blodtrykksapparat: Mange digitale blodtrykksmålere viser også pulsen samtidig.
For å få en nøyaktig hvilepuls, bør du måle etter at du har sittet eller ligget i ro i minst 5 minutter, helst om morgenen før du har stått opp.
Oppsummering
En normal hvilepuls hos voksne ligger mellom 60 og 100 slag per minutt. At pulsen varierer er normalt, og påvirkes av blant annet fysisk form, stressnivå, temperatur, hydrering og stimulantia som koffein og nikotin. Idrettsutøvere og veltrente personer kan ha betydelig lavere puls, uten at det er noe tegn på sykdom.
Høy eller lav hvilepuls er ikke nødvendigvis farlig, men vedvarende avvik uten kjent årsak bør alltid sjekkes av lege. Å ha god fysisk form, unngå stress, få nok søvn og være godt hydrert, er alle tiltak som støtter en sunn og stabil puls.
Å være bevisst på pulsen gir deg et viktig verktøy for å forstå egen helse litt bedre — og kan hjelpe deg å oppdage signaler kroppen gir, før de utvikler seg til større problemer.
Kilder:
Fox, K., & Borer, J. S. (2010). Heart rate: assessment and implications for cardiovascular function. Nature Reviews Cardiology.
Baggish, A. L., & Wood, M. J. (2011). Athlete’s heart and cardiovascular care of the athlete: scientific and clinical update. Circulation.
Fleming, S., Thompson, M., Stevens, R., Heneghan, C., Plüddemann, A., Maconochie, I., & Mant, D. (2011). Normal ranges of heart rate and respiratory rate in children from birth to 18 years of age: a systematic review of observational studies. The Lancet.
Seals, D. R., & Esler, M. D. (2000). Human ageing and the sympathoadrenal system. Journal of Physiology.
Mullington, J. M., Haack, M., Toth, M., Serrador, J. M., & Meier-Ewert, H. K. (2009). Cardiovascular, inflammatory, and metabolic consequences of sleep deprivation. Progress in Cardiovascular Diseases.
Nawrot, P., Jordan, S., Eastwood, J., Rotstein, J., Hugenholtz, A., & Feeley, M. (2003). Effects of caffeine on human health. Food Additives & Contaminants.
Sawka, M. N., Cheuvront, S. N., & Carter III, R. (2005). Human water needs. Nutrition Reviews.
Andersson, B., & Arnetz, B. B. (1997). Stress at work: a risk factor for cardiovascular disease. Occupational Medicine.
Convertino, V. A., Mack, G. W., Nadel, E. R., & Mackay, J. M. (1991). Effects of exercise hypervolemia on thermoregulation and blood volume during exercise and heat stress. Journal of Applied Physiology.
Jouven, X., Empana, J. P., Schwartz, P. J., Desnos, M., Courbon, D., & Ducimetière, P. (2005). Heart-rate profile during exercise as a predictor of sudden death. New England Journal of Medicine.
Fleg, J. L., & Kennedy, H. L. (1993). Cardiac arrhythmias in a healthy elderly population: detection by 24-hour ambulatory electrocardiography. Chest.
Zhang, D., Shen, X., & Qi, X. (2016). Resting heart rate and all-cause and cardiovascular mortality in the general population: a meta-analysis. Canadian Medical Association Journal.
Cooney, M. T., Vartiainen, E., Laakitainen, T., Juolevi, A., Dudina, A., & Graham, I. M. (2010). Elevated resting heart rate is an independent risk factor for cardiovascular disease in healthy men and women. American Heart Journal.
Steptoe, A., & Kivimäki, M. (2012). Stress and cardiovascular disease. Nature Reviews Cardiology.
