Hva skjer når du får “rykk” i øyelokket?
- Fysiobasen
- 13. juni
- 2 min lesing
De fleste har opplevd det: et plutselig, ufrivillig rykk i det ene øyelokket – gjerne flere ganger i løpet av dagen. Det føles som om øyet har sitt eget liv, og det kan være både irriterende og forstyrrende. Men hva er det egentlig som skjer når øyelokket “hopper”, og er det noe å bekymre seg for? Her får du en grundig forklaring på fenomenet – og hva du kan gjøre med det.
Hva er øyelokkrykninger?
Det medisinske navnet på dette fenomenet er myokymi, og det innebærer ufrivillige, rytmiske sammentrekninger i muskulaturen rundt øyet, vanligvis i det nedre øyelokket¹. Rykningene er forårsaket av overaktivitet i de motoriske nervene som styrer øyets ringmuskulatur, særlig m. orbicularis oculi. Disse sammentrekningene er som regel milde, kortvarige og helt ufarlige – selv om de kan være plagsomme.
De vanligste årsakene
Øyelokkrykninger utløses ofte av midlertidig overstimulering eller irritasjon av nervene i området. Dette skjer som oftest uten underliggende sykdom. De mest typiske utløsende faktorene er:
Stress og emosjonelt press: En av de hyppigste årsakene. Kroppens sympatiske aktivering kan gjøre nervebaner mer følsomme og overaktive².
Søvnmangel: Redusert søvnkvalitet påvirker nervesystemets stabilitet og øker risikoen for rykninger.
Koffein og stimulanter: Høyt inntak av kaffe, energidrikk eller nikotin kan føre til overaktivitet i nerveender.
Tørre øyne eller øyeirritasjon: Overanstrengelse, skjermbruk og mangel på blinking kan irritere hornhinnen og utløse refleksaktivitet.
Mineralmangel, særlig magnesium: Lavt nivå av magnesium kan påvirke muskelfunksjon og nerveledning.
Når bør du oppsøke lege?
Selv om øyelokkrykninger i seg selv er ufarlige, finnes det enkelte tilfeller der det er lurt å vurdere videre utredning³:
Rykningene vedvarer kontinuerlig over flere uker.
Hele ansiktshalvdelen begynner å rykke eller trekke seg sammen.
Rykningene fører til at øyet lukker seg helt ufrivillig (dystoni).
Du opplever samtidige nevrologiske symptomer, som svimmelhet, svakhet eller nedsatt følelse.
I slike tilfeller kan tilstanden skyldes mer alvorlige tilstander som hemifacial spasme, irritasjon av ansiktsnerven (n. facialis), eller bivirkninger av enkelte legemidler.
Hva kan du gjøre selv?
I de aller fleste tilfeller går øyelokkrykninger over av seg selv uten behandling. Men det finnes flere tiltak du kan prøve for å redusere hyppighet og intensitet:
Reduser stressnivå: Pusteteknikker, fysisk aktivitet og avspenning kan bidra til ro i nervesystemet.
Sørg for nok søvn: Minimum 7–8 timer per natt er viktig for nervesystemets balanse.
Kutt ned på koffein og nikotin: Dette reduserer nerveirritasjon og muskelstimulering.
Bruk fuktighetsdråper ved tørre øyne, og ta skjermpauser jevnlig.
Tilskudd av magnesium, hvis du har lavt inntak gjennom kosten, kan hjelpe i noen tilfeller⁴.
Kilder:
Miller NR, Newman NJ, Biousse V, Kerrison JB. Walsh & Hoyt’s Clinical Neuro-Ophthalmology. 6th ed. Lippincott Williams & Wilkins, 2005.
Aramideh M, Ongerboer de Visser BW. “Neurophysiological aspects of facial myokymia and hemifacial spasm.” Clinical Neurophysiology, 2002.
Tan EK, Jankovic J. “Botulinum toxin A in patients with hemifacial spasm: long-term efficacy and safety.” Movement Disorders, 1999.
Gröber U, Schmidt J, Kisters K. “Magnesium in prevention and therapy.” Nutrients, 2015.
