Hvor farlig er røyk?

Røyking er en av de mest kjente risikofaktorene for flere alvorlige helseproblemer, og mange er kjent med at røyk kan forårsake kreft, hjerteproblemer og lungesykdommer. Men hvor farlig er egentlig røyking, og hvilke konsekvenser har det for helsen på lang sikt? I denne artikkelen skal vi utforske de ulike helserisikoene forbundet med røyking, hvordan røyking påvirker kroppen, og hvorfor det er viktig å slutte å røyke.

Hva inneholder røyk?

Når en sigarett tennes og røykes, frigjøres et hav av kjemiske forbindelser, mange av dem er skadelige for kroppen. Sigarettrøyk inneholder mer enn 7000 forskjellige kjemiske stoffer, og rundt 70 av disse er kjent for å være kreftfremkallende. Blant de farligste stoffene er:

• Tjære: En klebrig substans som legger seg i lungene og kan føre til alvorlige lungesykdommer og kreft.

• Nikotin: Et avhengighetsskapende stoff som får røykeren til å føle en midlertidig "belønning", men som også fører til en rekke helseskader, som økt hjertefrekvens og blodtrykk.

• Karbonmonoksid: En giftig gass som reduserer mengden oksygen som fraktes rundt i kroppen.

• Formaldehyd: Et kreftfremkallende stoff som kan forårsake irritasjon i luftveiene og øke risikoen for kreft.

Hvordan påvirker røyking helsen?

Røyking påvirker nesten alle organer i kroppen, og de langsiktige helseeffektene kan være svært alvorlige. Her er noen av de mest kjente helseproblemene som røyking kan føre til:

1. Kreft

   Røyking er den største risikofaktoren for lungekreft, som er en av de mest dødelige kreftformene. Det er også en kjent årsak til flere andre kreftformer, inkludert kreft i munnhulen, halsen, spiserøret, bukspyttkjertelen, blæren og nyrene. Estimater viser at omtrent 85% av alle lungekrefttilfeller er forårsaket av røyking.

2. Hjerte- og karsykdommer

   Røyking øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, inkludert hjerteinfarkt, slag og perifer karsykdom. Nikotin og andre kjemikalier i sigarettrøyk skader blodårene, øker blodtrykket og øker risikoen for å utvikle blodpropp. Dette kan føre til innsnevring av blodårene, som kan forårsake hjerteinfarkt eller slag.

3. Lungesykdommer

   Røyking er hovedårsaken til kroniske lungesykdommer som KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og emfysem. Disse sykdommene skader lungene og gjør det vanskeligere å puste. KOLS er en av de ledende dødsårsakene globalt, og røyking er ansvarlig for omtrent 80% av alle tilfeller.

4. Svekket immunforsvar

   Røyking svekker immunforsvaret, noe som gjør kroppen mer utsatt for infeksjoner. Røykere har høyere risiko for luftveisinfeksjoner som forkjølelse, influensa og lungebetennelse, og de har også lengre restitusjonstid etter sykdom.

5. Reproduksjonsproblemer

   Hos både menn og kvinner kan røyking føre til problemer med fertilitet. Røyking påvirker sædkvaliteten hos menn og reduserer sannsynligheten for å bli gravid hos kvinner. I tillegg kan røyking føre til tidlig overgangsalder hos kvinner og øke risikoen for komplikasjoner under graviditet, som for tidlig fødsel og lav

   fødselsvekt.

Hva skjer når du slutter å røyke?

Heldigvis er helsen fleksibel, og det er aldri for sent å slutte å røyke. Når du slutter å røyke, begynner kroppen umiddelbart å reparere seg selv:

• Etter 20 minutter: Blodtrykket og hjertefrekvensen begynner å gå tilbake til normal.

• Etter 12 timer: Karbonmonoksidnivåene i blodet reduseres til normale nivåer, og oksygenmengden i blodet øker.

• Etter 1 uke: Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer begynner å reduseres.

• Etter 1 måned: Lungefunksjonen forbedres, og hoste og tungpustethet reduseres.

• Etter 1 år: Risikoen for hjerteinfarkt er halvert i forhold til røykere.

• Etter 5-10 år: Risikoen for lungekreft og andre kreftformer reduseres betydelig.

• Etter 15 år: Risikoen for hjerte- og karsykdommer er nesten på nivå med en ikke-røyker.

Hvordan slutte å røyke?

Slutte å røyke kan være en utfordring, men det er flere metoder som kan hjelpe:

1. Nikotin erstatning (nikotintyggegummi, plaster, inhalatorer) kan redusere abstinenssymptomer og hjelpe deg å håndtere cravings.

2. Medisiner som vareniklin (Champix) og bupropion (Zyban) kan bidra til å redusere trangen til å røyke.

3. Atferdsterapi kan hjelpe med å endre vaner og identifisere triggere for røyking.

4. Støttegrupper og rådgivning kan gi ekstra hjelp og motivasjon.

Oppsummering

Røyking er svært farlig for helsen og kan føre til en rekke alvorlige sykdommer, inkludert kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og svekket immunforsvar. Heldigvis kan helsen begynne å forbedres nesten umiddelbart etter at du slutter å røyke. Det er aldri for sent å slutte, og med riktig støtte kan du forbedre helsen din betydelig ved å slutte.

Kilder:

1. U.S. Department of Health and Human Services. The Health Consequences of Smoking—50 Years of Progress: A Report of the Surgeon General. U.S. Department of Health and Human Services; 2014.

2. World Health Organization. Tobacco and its environmental impact: an overview. WHO; 2017.

3. Jha P, et al. Global burden of disease from tobacco use: A comprehensive analysis of epidemiological data. Lancet. 2013; 381(9875): 1047-1056.

4. Peto R, et al. Mortality from tobacco in developed countries: Indirect estimation from national vital statistics. Lancet. 1992;339(8804): 1261-1266.

5. Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Quitting Smoking: Benefits of Quitting. CDC, 2020.