Hvordan få mindre vondt under mensen?

Menstruasjonssmerter er en vanlig og ofte plagsom del av menstruasjonssyklusen. For mange er dette en månedlig utfordring som påvirker livskvalitet, konsentrasjonsevne og daglig funksjon. Men det finnes både effektive tiltak og dokumenterte behandlingsstrategier som kan bidra til å redusere smertene. Forståelse av årsaker, mekanismer og behandlingsalternativer er nøkkelen til bedre mestring.

Hva er menstruasjonssmerter?

Menstruasjonssmerter, eller dysmenoré, oppstår vanligvis i nedre del av magen like før eller under mensen. Smerten kan stråle til korsrygg, lår og bekken og kan være ledsaget av symptomer som kvalme, hodepine, diaré eller tretthet¹. Man skiller gjerne mellom to hovedformer:

• Primær dysmenoré: Vanlig menstruasjonssmerte uten underliggende sykdom. Starter ofte i tenårene og blir bedre med alderen eller etter fødsel.

• Sekundær dysmenoré: Skyldes underliggende tilstander som endometriose, adenomyose eller myomer. Smertene er ofte mer intense og varer lengre².

Hvorfor gjør det vondt?

Smertene skyldes sammentrekninger i livmoren, utløst av hormonlignende stoffer kalt prostaglandiner. Disse stoffene får livmoren til å trekke seg sammen for å støte ut slimhinnen, men høye nivåer gir kraftigere og mer smertefulle sammentrekninger. Prostaglandiner kan også påvirke tarm og blodårer, og dermed forklare ledsagende symptomer som diaré og kvalme³.

Fordeler ved behandling av menstruasjonssmerter

Å behandle menstruasjonssmerter gir mange fordeler:

• Bedre skole- og arbeidsdeltakelse.

• Økt fysisk og sosial funksjon.

• Redusert bruk av smertestillende midler over tid.

• Økt livskvalitet og mindre stress⁴.

Begrensninger og utfordringer

Ikke alle tiltak fungerer like godt for alle. Noen har behov for kombinasjonsbehandling, og det kan ta tid å finne rett metode. Ved underliggende årsaker som endometriose er vanlig smertelindring ofte utilstrekkelig uten spesifikk medisinsk oppfølging⁵.

Dokumenterte tiltak for å lindre menstruasjonssmerter

Det finnes en rekke tiltak med dokumentert effekt. Disse kan kombineres for best mulig resultat:

1. Varmebehandling

   Å bruke varmeflaske eller varmepute på magen øker blodtilførselen og reduserer kramper. Studier viser at varmebehandling kan være like effektivt som enkelte smertestillende midler⁶.

2. Fysisk aktivitet

   Regelmessig fysisk aktivitet, særlig kondisjonstrening, kan redusere prostaglandinnivået og fremme endorfiner – kroppens naturlige smertestillere. Mange opplever mindre smerte over tid med jevn trening⁷.

3. Smertestillende medikamenter

   Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen og naproksen hemmer prostaglandinproduksjonen og er førstevalg ved moderate til sterke menstruasjonssmerter. De bør tas tidlig, helst før smerten topper⁸.

4. Hormonell prevensjon

   P-piller, p-plaster, p-stav og hormonspiral regulerer hormonene som styrer livmorslimhinnen, og reduserer både mengde og styrke på menstruasjonen. Mange opplever betydelig reduksjon i smerter ved bruk av slike midler⁹.

5. Avspenning og stressmestring

   Yoga, meditasjon og pusteøvelser kan bidra til å redusere spenning i muskulatur og gi økt toleranse for smerte. Psykisk stress er kjent for å forsterke menstruasjonssmerter¹⁰.

6. Kosthold og tilskudd

   Enkelte studier viser at magnesium, omega-3 og vitamin B1 kan ha positiv effekt, selv om dokumentasjonen er noe begrenset. Reduksjon av koffein,

   sukker og fet mat anbefales også av mange klinikere¹¹.

Når bør man søke hjelp?

Du bør kontakte lege hvis:

• Smertene ikke lindres av reseptfrie midler eller livsstilsendringer.

• Smertene er nye eller forverret betydelig.

• Det er mistanke om endometriose, kraftige blødninger eller syklusforstyrrelser.

• Du har ledsagende symptomer som feber, oppkast eller kraftig tretthet.

En grundig gynekologisk vurdering, eventuelt med ultralyd og blodprøver, kan være nødvendig for å utelukke underliggende årsaker.

Oppsummering

Menstruasjonssmerter er vanlig, men det finnes mange effektive tiltak. Ved å kombinere varme, fysisk aktivitet, smertestillende midler, hormonell prevensjon og stressmestring kan mange oppnå god lindring. Det viktigste er å finne den kombinasjonen som fungerer for den enkelte. Ved vedvarende eller alvorlige smerter bør lege kontaktes for videre utredning.

Kilder:

1. Harel Z. A contemporary approach to dysmenorrhea in adolescents. Paediatr Drugs. 2002;4(12):797–805.

2. Dawood MY. Primary dysmenorrhea: advances in pathogenesis and management. Obstet Gynecol. 2006;108(2):428–441.

3. Chan WY, Hill JC. The effects of prostaglandin E2 and F2 alpha on human myometrial activity. Br J Obstet Gynaecol. 1979;86(9):628–634.

4. Campbell MA, McGrath PJ. Use of medication by adolescents for the management of menstrual discomfort. Arch Pediatr Adolesc Med. 1997;151(9):905–913.

5. Johnson NP, Hummelshoj L. Consensus on current management of endometriosis. Hum Reprod. 2013;28(6):1552–1568.

6. Akin MD, Weingand KW, Hengehold DA, Goodale MB. Continuous low-level topical heat in the treatment of dysmenorrhea. Obstet Gynecol. 2001;97(3):343–349.

7. Daley AJ. Exercise and primary dysmenorrhea: a comprehensive and critical review of the literature. Sports Med. 2008;38(8):659–670.

8. Marjoribanks J, Ayeleke RO, Farquhar C, Proctor M. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs for dysmenorrhoea. Cochrane Database Syst Rev. 2015;7:CD001751.

9. Davis AR, Westhoff CL. Primary dysmenorrhea in adolescent girls and treatment with oral contraceptives. J Pediatr Adolesc Gynecol. 2001;14(1):3–8.

10. Lustyk MK, Gerrish WG, Douglas H, Bowen S. Mindfulness meditation reduces physical and emotional pain in women with primary dysmenorrhea. J Obstet Gynaecol Res. 2009;35(5):1065–1070.

11. Ziaei S, Zakeri M, Kazemnejad A. A randomized controlled trial of vitamin E in the treatment of primary dysmenorrhea. BJOG. 2001;108(11):1181–1183.