Hvorfor blir man rød i ansiktet når man blir flau
Å bli rød i ansiktet når man blir flau er en kroppslig reaksjon mange kjenner godt. Det kan skje når man får oppmerksomhet rettet mot seg, gjør en feil, får et kompliment, blir ertet eller havner i en sosial situasjon der man føler seg vurdert. Rødmen kommer ofte raskt og kan føles vanskelig å kontrollere.
⠀
Denne reaksjonen kalles rødming eller blushing. Den skyldes en automatisk endring i blodstrømmen til huden i ansiktet, styrt av nervesystemet. Selv om det kan føles pinlig, er rødming en normal fysiologisk respons som viser hvor tett følelser, sosial oppmerksomhet og kroppens reguleringssystemer henger sammen.
⠀
Ansiktet har rik blodforsyning
Huden i ansiktet har mange små blodårer som ligger relativt nær overflaten. Dette gjør at endringer i blodstrøm raskt kan bli synlige. Når blodårene i huden utvider seg, kommer mer blod til området, og huden kan se rødere eller varmere ut.
⠀
Ansiktet er spesielt utsatt for synlig rødme fordi huden der ofte er tynnere og mer eksponert enn på mange andre deler av kroppen. I tillegg er ansiktet sosialt viktig. Vi bruker ansiktsuttrykk til kommunikasjon, og små endringer i hudfarge kan derfor bli lagt merke til av andre.
⠀
Typiske områder som kan bli røde er:⠀
• kinn
• nese
• ører
• hals
• øvre bryst
• panne
⠀
Hos noen er rødmen veldig tydelig, mens andre nesten ikke merker den. Dette varierer med hudtype, blodårenes respons og hvor sterkt nervesystemet reagerer.
⠀
Det autonome nervesystemet styrer reaksjonen
Rødming styres hovedsakelig av det autonome nervesystemet. Dette er den delen av nervesystemet som regulerer funksjoner vi ikke kontrollerer direkte, som puls, svette, blodtrykk, pupillestørrelse og blodstrøm i huden.
⠀
Når man blir flau, oppfatter hjernen situasjonen som sosialt betydningsfull. Kroppen kan da aktivere en mild stressrespons. Denne responsen kan påvirke blodårene i ansiktet slik at de utvider seg. Når blodårene utvider seg, øker blodstrømmen til huden, og man blir rød.
⠀
Det spesielle med rødming er at den ikke bare handler om vanlig stress. Den er særlig knyttet til sosial evaluering. Man rødmer ofte når man føler seg sett, vurdert eller avslørt, selv om situasjonen ikke er farlig.
⠀
Flauhet er en sosial følelse
Flauhet oppstår ofte når man blir veldig bevisst på seg selv i møte med andre. Det kan handle om at man føler seg eksponert, misforstått, vurdert eller redd for å virke dum. Hjernen registrerer at situasjonen har sosial betydning, og kroppen reagerer.
⠀
Rødming kan derfor forstås som en kroppslig del av en sosial følelse. Den viser ikke bare at man er stresset, men at man er opptatt av hvordan man fremstår for andre. Dette er en viktig grunn til at rødming ofte skjer i sosiale situasjoner, men sjeldnere når man er alene.
⠀
Situasjoner som ofte kan utløse rødming er:⠀
• å få uventet oppmerksomhet
• å gjøre en feil foran andre
• å få ros eller kompliment
• å snakke foran en gruppe
• å føle seg avslørt eller usikker
⠀
Rødming er derfor ikke bare en fysisk reaksjon, men også en del av menneskelig sosial kommunikasjon.
⠀
Hvorfor det føles umulig å kontrollere
Mange synes rødming er ekstra ubehagelig fordi det ikke lar seg styre med viljen. Man kan bestemme seg for å snakke rolig eller smile, men man kan ikke like lett bestemme at blodårene i ansiktet skal trekke seg sammen igjen. Det gjør rødming til en synlig reaksjon man ikke har full kontroll over.
⠀
Dette kan også skape en ond sirkel. Hvis man først merker at man rødmer, kan man bli mer flau over selve rødmen. Da øker oppmerksomheten mot ansiktet, stressresponsen blir sterkere, og rødmen kan vare lenger.
⠀
For noen blir frykten for å rødme nesten mer plagsom enn selve rødmen. Da handler problemet ikke bare om blodstrøm i huden, men også om forventning, oppmerksomhet og sosial uro.
⠀
Varmefølelse kommer av økt blodstrøm
Rødming føles ofte ikke bare synlig, men også fysisk varmt. Dette skyldes at økt blodstrøm til huden bringer mer varme til overflaten. Huden i ansiktet kan derfor føles varm, prikkende eller stram.
⠀
Denne varmefølelsen kan gjøre at man blir enda mer oppmerksom på reaksjonen. Selv om andre kanskje ikke legger så mye merke til rødmen, kan den føles veldig tydelig for personen som opplever den.
⠀
Kroppslige tegn som kan følge rødming er:⠀
• varme i ansiktet
• lett svetting
• økt puls
• stramming i hals eller bryst
• økt selvbevissthet
⠀
Dette er vanlige tegn på at kroppen er i en sosialt aktivert tilstand.
⠀
Hvorfor noen rødmer lettere enn andre
Det er stor forskjell på hvor lett folk rødmer. Noen blir raskt røde ved små sosiale situasjoner, mens andre nesten aldri gjør det. Dette skyldes både biologiske og psykologiske forskjeller.
⠀
Noen har mer reaktive blodårer i huden. Andre har et nervesystem som reagerer sterkere på sosial evaluering. Hudtone spiller også inn, fordi rødmen kan være mer synlig hos noen enn hos andre. I tillegg kan tidligere erfaringer påvirke hvor sterkt man frykter å rødme.
⠀
Faktorer som kan påvirke rødming er:⠀
• hudtype og synlighet av blodårer
• følsomhet i det autonome nervesystemet
• sosial usikkerhet
• tidligere pinlige erfaringer
• stressnivå og søvnmangel
⠀
Rødming er altså ikke et tegn på svakhet. Det er en normal variasjon i hvordan kroppen reagerer på sosiale situasjoner.
⠀
Kan rødming ha en sosial funksjon
Selv om rødming kan føles plagsomt, kan det også ha en sosial funksjon. Forskere har foreslått at rødming kan signalisere oppriktighet, anger, ydmykhet eller sosial bevissthet. Når man rødmer etter en feil, kan det vise andre at man bryr seg om situasjonen.
⠀
Dette kan bidra til å dempe sosial konflikt. En person som rødmer kan oppfattes som mer ærlig eller mindre truende, fordi reaksjonen er vanskelig å late som. På den måten kan rødming ha hatt en funksjon i sosialt samspill.
⠀
Det betyr ikke at rødming alltid føles positivt. Men fysiologisk sett er det ikke bare en tilfeldig feil i kroppen. Det kan være en del av et sosialt reguleringssystem.
⠀
Hva kan hjelpe hvis rødming plager deg
Hvis rødming skjer av og til, er det som regel ikke noe man trenger å gjøre noe med. Men dersom det blir veldig plagsomt, kan det hjelpe å redusere frykten for selve reaksjonen. Jo mer man kjemper mot rødmen, desto mer oppmerksomhet kan den få.
⠀
Det kan også hjelpe å jobbe med pust, sosial trygghet og aksept av kroppslige reaksjoner. Målet er ikke nødvendigvis å fjerne rødming helt, men å gjøre den mindre truende.
⠀
Tiltak som kan hjelpe er:⠀
• senke pustetempoet
• flytte fokus tilbake til samtalen
• akseptere at rødming er ufarlig
• øve gradvis på sosiale situasjoner
• redusere koffein hvis det øker uro
• jobbe med sosial angst ved behov
⠀
Hvis rødming fører til betydelig unngåelse eller sosial angst, kan det være nyttig å snakke med helsepersonell.
⠀
Oppsummering
Man blir rød i ansiktet når man blir flau fordi det autonome nervesystemet øker blodstrømmen til huden i ansiktet. Reaksjonen er tett knyttet til sosial oppmerksomhet, selvbevissthet og følelsen av å bli vurdert. Selv om rødming kan føles pinlig, er det en normal fysiologisk respons som ofte sier mer om kroppens sosiale regulering enn om reell fare.
⠀
Kilder⠀
Drummond, P. D. (1997). The effect of adrenergic blockade on blushing and facial flushing. Psychophysiology, 34(2), 163–168.
⠀
Leary, M. R., Britt, T. W., Cutlip, W. D., & Templeton, J. L. (1992). Social blushing. Psychological Bulletin, 112(3), 446–460.
⠀
Crozier, W. R. (2010). The puzzle of blushing. The Psychologist, 23(5), 390–393.
⠀
