Hvorfor får jeg kramper om natten?
- Fysiobasen
- 4. juni
- 4 min lesing
Mange har opplevd det: Du våkner brått midt på natten med en intens, smertefull krampe i leggen eller foten som får deg til å sprette opp av sengen. Nattlige kramper er både ubehagelige og forstyrrende for nattesøvnen, og for noen blir det så plagsomt at det går utover livskvaliteten. Men hva er det egentlig som skjer i kroppen når slike kramper oppstår, og hvorfor kommer de så ofte nettopp om natten?

La oss gå grundig til verks for å forstå dette fenomenet. Det er nemlig flere mekanismer og årsaker bak nattlige muskelkramper, og forståelse av disse gir også bedre innsikt i hva du kan gjøre for å forebygge dem.
Hva er nattlige kramper?
En muskelkrampe er en plutselig, ufrivillig og smertefull sammentrekning av én eller flere muskler¹. Under normale forhold styres musklene av signaler fra nervesystemet som forteller dem når de skal trekke seg sammen og slappe av igjen. Ved en krampe "låser" muskelen seg i sammentrukket tilstand og slipper ikke tak før etter noen sekunder eller minutter².
Spesielt ved nattlige kramper, som på fagspråket kalles "nattlige benkramper", rammes oftest musklene i leggene, føttene eller lårene. Dette skjer uten forvarsel, ofte mens du ligger stille i sengen.
Hvorfor oppstår krampene om natten?
Forskningen peker på flere mulige forklaringer, men det er sjelden én enkel årsak. I stedet er det ofte en kombinasjon av flere faktorer som gjør at noen er mer utsatt enn andre.
1. Lavere nerveaktivitet under søvn
Når vi sover, endres aktiviteten i nervesystemet. Spesielt i dyp søvn er det lavere elektrisk aktivitet i musklene, og nervesignalene som vanligvis holder musklene i balanse, er redusert³. Dette kan gjøre det lettere for ufrivillige kontraksjoner å oppstå.
2. Muskelspenning i hvile
Når du ligger stille lenge, kan musklene gå inn i en posisjon som legger press på nerver og blodårer. For eksempel kan små, ubevisste bevegelser som å strekke foten ut, føre til overaktivering av muskelen og utløse krampe⁴.
3. Dehydrering og elektrolyttforstyrrelser
Vann og elektrolytter som natrium, kalium, magnesium og kalsium er avgjørende for normal muskelfunksjon. Selv mild væskemangel eller ubalanse i disse mineralene kan føre til kramper, særlig etter fysisk aktivitet eller ved høy varme⁵.
4. Overbelastning eller tretthet i musklene
Dersom du har hatt en dag med uvant eller intens belastning på beina, er musklene mer utsatt for kramper når de er slitne og restituering pågår⁶.
5. Nedsatt blodtilførsel
Hos noen kan redusert blodsirkulasjon i beina, som ved perifer karsykdom, føre til at musklene ikke får tilstrekkelig oksygen og næringsstoffer om natten, noe som disponerer for kramper⁷.
6. Alder og naturlige forandringer
Nattlige kramper blir vanligere med alderen. Studier viser at opptil 50 % av eldre rapporterer å ha slike kramper jevnlig⁸. Dette skyldes delvis at muskler og nerver blir mer følsomme for forstyrrelser.
7. Graviditet
Mange gravide opplever nattlige kramper, spesielt i tredje trimester. Årsaken kan være både vektøkning, endret sirkulasjon og endringer i mineralbalansen i kroppen⁹.
8. Underliggende sykdommer og medisiner
Flere medisinske tilstander kan gi økt risiko for kramper, som diabetes, nyresykdom, og nevrologiske lidelser¹⁰. Enkelte legemidler, som vanndrivende midler, statiner og blodtrykkssenkende medisiner, kan også bidra til kramper som bivirkning¹¹.

Hvordan kan du vite hva som gjelder for deg?
Det kan være utfordrende å finne én enkelt forklaring på hvorfor du opplever nattlige kramper. Men gjennom å vurdere faktorer som:
Om du har vært dehydrert eller svettet mye
Om du har hatt uvanlig fysisk aktivitet
Om du bruker medisiner som kan påvirke elektrolyttbalansen
Om du har kjent underliggende sykdom
… kan du komme nærmere en forklaring på hvorfor krampene oppstår.
Hva kan du gjøre for å forebygge nattlige kramper?
Det finnes flere enkle tiltak som har god støtte i forskningen:
Hold deg hydrert gjennom dagen, spesielt hvis du har trent eller det er varmt¹².
Utfør lette tøyningsøvelser før leggetid. Tøyning av leggmusklene har vist å kunne redusere hyppigheten av nattlige kramper¹³.
Unngå å ligge i stillinger som kan legge press på nerver og blodårer.
Vurder tilskudd av magnesium eller andre mineraler hvis du er i risikogruppen, etter samråd med lege¹⁴.
Beveg deg regelmessig gjennom dagen, spesielt dersom du har stillesittende arbeid.
Unngå overdreven alkoholbruk, som kan forstyrre væskebalansen og muskelkontrollen¹⁵.
Når bør du kontakte lege?
De fleste opplever nattlige kramper av og til uten at det er farlig. Men dersom krampene er svært hyppige, intense eller ledsages av andre symptomer som nummenhet, hevelse eller svakhet, bør du kontakte lege for videre utredning¹⁶.
Kilder:
Minetto, M. A., Holobar, A., Botter, A., & Farina, D. (2013). Mechanisms of cramp contractions: Peripheral or central generation? Journal of Physiology.
Schwellnus, M. P., Derman, E. W., & Noakes, T. D. (1997). Aetiology of skeletal muscle 'cramps' during exercise: a novel hypothesis. British Journal of Sports Medicine.
Walters, P. H. (2014). Nocturnal leg cramps: A common complaint that can often be treated effectively. Cleveland Clinic Journal of Medicine.
Allen, R. E., & Kirby, K. A. (2012). Nocturnal leg cramps. American Family Physician.
Bergeron, M. F. (2008). Muscle cramps during exercise — is it fatigue or electrolyte deficit? Current Sports Medicine Reports.
Nelson, N. L., & Churilla, J. R. (2016). A narrative review of exercise-associated muscle cramps: Factors that contribute to neuromuscular fatigue and cramping. Sports Medicine.
Yusuf, S., Hawken, S., Ôunpuu, S., et al. (2004). Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet.
Norris, R. J. (2019). Leg cramps in older adults: Prevalence, impact, and management. BMJ.
Young, G. L., Jewell, D. (2002). Interventions for leg cramps in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews.
Mudge, D. W., Johnson, D. W., & Hawley, C. M. (2011). Muscle cramps in dialysis patients: treatment and pathophysiology. American Journal of Kidney Diseases.
Angeli, F., Reboldi, G., Poltronieri, C., et al. (2012). Muscle cramps associated with antihypertensive drugs. Clinical Therapeutics.
Schwellnus, M. P. (2009). Cause of exercise-associated muscle cramps (EAMC) — altered neuromuscular control, dehydration or electrolyte depletion? Sports Medicine.
Hallegraeff, J. M., van der Schans, C. P., Krijnen, W. P., de Greef, M. H., & van der Esch, M. (2012). Stretching exercises for the prevention of nocturnal leg cramps: a prospective randomized controlled trial. BMC Family Practice.
Garrison, S. R., Dormuth, C. R., Morrow, R. L., & Bero, L. A. (2012). Magnesium for skeletal muscle cramps. Cochrane Database of Systematic Reviews.
Rosenthal, T., & Alter, A. (2012). Occupational, lifestyle and environmental factors and their impact on hypertension. Therapeutic Advances in Cardiovascular Disease.
Family Practice Notebook. (2024). Leg Cramps Overview. FP Notebook..