Hvorfor fryser noen mer enn andre?

I samme rom kan én person sitte komfortabelt i T-skjorte, mens en annen allerede har funnet frem genseren. Begge utsettes for den samme lufttemperaturen, men kroppenes varmeproduksjon, varmetap og opplevelse av kulde kan være forskjellige.

Hvor lett man fryser påvirkes blant annet av kroppsstørrelse, muskelmasse, fettfordeling, blodsirkulasjon, aktivitetsnivå, søvn, energiinntak og tilvenning til temperatur. I noen tilfeller kan uvanlig kuldefølelse også være et symptom på jernmangel, lavt stoffskifte, sirkulasjonsforstyrrelser eller andre medisinske tilstander.

⠀

Kuldefølelse begynner i huden

Temperaturfølsomme nerveender i huden registrerer når omgivelsene blir kaldere. Informasjonen sendes til ryggmargen og hjernen, blant annet til hypothalamus, som deltar i reguleringen av kroppstemperaturen.

Det er først og fremst hudtemperaturen som skaper den umiddelbare følelsen av at omgivelsene er kalde. Kjernetemperaturen kan fortsatt være normal selv om hender, føtter, nese og kinn føles svært kalde.

⠀

Hjernen vurderer kontinuerlig signaler fra både huden og kroppens indre. Dersom varmetapet ser ut til å bli større enn varmeproduksjonen, aktiveres mekanismer som skal bevare en stabil temperatur rundt de indre organene.

Disse mekanismene kan blant annet være:

• sammentrekning av blodårer i huden

• redusert blodstrøm til hender og føtter

• skjelving i muskulaturen

• økt muskelspenning

• sterkere trang til å bevege seg

• søken etter varmere omgivelser eller klær

⠀

Kuldefølelse er derfor ikke bare et passivt resultat av lufttemperaturen. Den er en del av kroppens reguleringssystem og skal motivere oss til å beskytte oss mot videre varmetap.

⠀

Blodårene prioriterer kroppens kjerne

Når huden blir kald, trekker små blodårer i huden og ytterdelene av kroppen seg sammen. Denne vasokonstriksjonen reduserer mengden varmt blod som sendes til kroppsoverflaten.

Mindre varme avgis dermed til omgivelsene, og blodet holdes i større grad rundt hjertet, lungene, hjernen og andre sentrale organer. Dette er en effektiv beskyttelsesmekanisme, men fører samtidig til at fingre og tær raskt kan føles kalde.

⠀

Noen får en kraftigere sammentrekning av de perifere blodårene enn andre. Det kan føre til at hendene blir kalde selv om kroppen ellers er varm. Hudtemperaturen kan derfor variere betydelig mellom personer uten at kjernetemperaturen gjør det samme.

Det er også mulig å føle seg kald på grunn av redusert hudblodstrøm selv om kroppen samlet sett produserer tilstrekkelig varme. Følelsen av kalde hender betyr altså ikke nødvendigvis at hele kroppen har lav temperatur.

⠀

Kroppsstørrelse påvirker hvor raskt varme forsvinner

Kroppen mister varme gjennom overflaten, mens mye av varmeproduksjonen skjer i vevet innenfor. Forholdet mellom kroppens overflate og masse har derfor stor betydning.

En mindre og slankere kropp har ofte større overflate i forhold til kroppsvekten enn en større kropp. Det kan gjøre at varme avgis raskere i forhold til mengden vev som produserer og lagrer varme.

⠀

Dette er en viktig grunn til at barn ofte kjøles ned raskere enn voksne. Den samme mekanismen kan bidra til forskjeller mellom voksne med ulik kroppsbygning.

Forskningslitteraturen om kuldeeksponering viser at størrelse, kroppsform og kroppssammensetning forklarer en betydelig del av variasjonen i hvordan mennesker forsvarer kroppstemperaturen i kulde. Personer med et høyt forhold mellom overflate og masse har, alt annet likt, større potensial for varmetap. (NCBI)

⠀

Forskjellen er likevel ikke absolutt. Klær, aktivitet, vind, fuktighet, ernæring og tilvenning kan være minst like viktige i en vanlig hverdagssituasjon.

⠀

Musklene er en viktig varmekilde

Varme er et naturlig biprodukt av kroppens energiomsetning. Muskelvev bidrar betydelig til varmeproduksjonen, både i hvile og spesielt når vi beveger oss.

En person med mer muskelmasse har vanligvis større kapasitet til å produsere varme under fysisk aktivitet og skjelving. Dette betyr ikke at muskuløse personer aldri fryser, men musklene gir kroppen et større potensial for varmeproduksjon.

⠀

Når man sitter stille, er muskelaktiviteten lav. Da produseres mindre varme enn når man går, arbeider eller trener. Dette forklarer hvorfor et rom kan føles behagelig mens man rydder eller beveger seg, men kaldt så snart man setter seg ned.

Små bevegelser kan gjøre merkbar forskjell:

• reise seg regelmessig

• gå noen minutter

• bevege fingre og tær

• spenne og slappe av i store muskelgrupper

• bruke armene aktivt

• skifte sittestilling

⠀

Ved tydelig kulde kan kroppen begynne å skjelve. Skjelving består av raske, ufrivillige muskelsammentrekninger som øker energiforbruket og varmeproduksjonen. Dette er en effektiv, men energikrevende løsning som først aktiveres når kroppen har behov for mer varme.

⠀

Kroppsfett isolerer, men forklarer ikke alt

Underhudsfett fungerer som isolasjon og kan redusere varmetapet fra kroppens kjerne. Personer med mer kroppsfett kan derfor i enkelte situasjoner holde på kjernetemperaturen bedre under kuldeeksponering.

Det betyr likevel ikke at mer kroppsfett nødvendigvis gir varmere hender eller mindre kuldefølelse. God isolasjon kan bidra til at varmen beholdes sentralt samtidig som hudtemperaturen synker. En person kan dermed ha stabil kjernetemperatur, men fortsatt oppleve kald hud.

⠀

Fordelingen av fettet har også betydning. Fett rundt kroppen kan isolere kjernen, mens fingre, tær, nese og ører har lite isolerende vev. Disse områdene vil derfor fortsatt være utsatt.

Studier viser at kroppssammensetning og kroppsmasse påvirker temperaturresponsen, men forholdet er komplekst. Fettmasse, muskelmasse, kroppsstørrelse og overflate virker sammen, og ingen av dem kan alene forklare hvem som fryser mest. (PMC)

⠀

Kvinner rapporterer ofte mer kuldefølelse

På gruppenivå rapporterer kvinner oftere at de føler seg kalde enn menn, særlig i hender og føtter. Dette har flere mulige forklaringer og bør ikke reduseres til én enkelt forskjell.

Kvinner har i gjennomsnitt:

• mindre kroppsmasse

• mindre muskelmasse

• større overflate i forhold til kroppsmasse

• annerledes fordeling av fettvev

• lavere varmeproduksjon ved samme grad av stillesitting

• forskjeller i perifer blodstrøm og hormonell regulering

⠀

Samtidig kan kvinner ha mer isolerende underhudsfett. Det kan beskytte kjernetemperaturen, men ikke nødvendigvis hindre at huden og hendene blir kalde. Enkelte studier har funnet større fall i gjennomsnittlig hudtemperatur hos kvinner under kuldeeksponering, selv om kjernetemperaturen opprettholdes. (PMC)

⠀

Men variasjonen innad i kjønnene er stor. En fysisk aktiv kvinne med høy muskelmasse og god kuldetilvenning kan tåle kulde bedre enn en stillesittende mann med lav varmeproduksjon.

Kjønn gir derfor bare en gjennomsnittlig statistisk forskjell. Det kan ikke brukes til å forutsi sikkert hvordan én bestemt person opplever temperatur.

⠀

Hormoner kan forskyve temperaturreguleringen

Kroppstemperaturen påvirkes av hormonelle svingninger. Hos personer med menstruasjonssyklus stiger kjernetemperaturen vanligvis noe etter eggløsning, blant annet på grunn av progesteron.

Denne temperaturøkningen betyr ikke nødvendigvis at man føler seg varmere. Når kroppens regulerte temperaturnivå endres, kan tersklene for svetting, blodåresammentrekning og opplevelsen av varme eller kulde også forskyves.

⠀

Noen merker derfor at temperaturfølsomheten varierer gjennom syklusen, mens andre opplever liten forskjell. Hormonelle prevensjonsmidler, graviditet og overgangsalder kan også påvirke temperaturreguleringen.

Forskningen tyder på at kjønnshormoner har betydning, men at kroppsstørrelse, kroppssammensetning og aktivitetsnivå ofte forklarer mye av de observerte forskjellene mellom kvinner og menn. (PMC)

⠀

Lite mat kan redusere varmeproduksjonen

Kroppen trenger energi for å opprettholde varmeproduksjon. Når energiinntaket er lavt over tid, kan kroppen redusere energiomsetningen og prioritere de mest nødvendige funksjonene.

Personer som spiser svært lite, går raskt ned i vekt eller har lav energitilgjengelighet, kan derfor oppleve økt kuldefølelse. Mindre kroppsmasse og mindre isolerende vev kan samtidig øke varmetapet.

⠀

Mat gir også en midlertidig økning i varmeproduksjonen gjennom fordøyelse og omsetning av næringsstoffer. Dette kalles matens termiske effekt. Protein krever generelt mer energi å fordøye og omsette enn fett og karbohydrat, men vanlige forskjeller mellom måltider er sjelden nok til å forklare vedvarende kuldefølelse alene.

Et varmt måltid eller en varm drikk kan gi en tydelig, men ofte kortvarig følelse av varme. Den langsiktige effekten handler mer om at kroppen får tilstrekkelig energi enn om temperaturen på maten.

⠀

Kuldefølelse kan bli tydeligere dersom lite matinntak kombineres med:

• vekttap

• lavt aktivitetsnivå

• lite muskelmasse

• søvnmangel

• jernmangel

• lavt blodtrykk

• lange perioder i ro

⠀

Ved vedvarende kuldefølelse sammen med betydelig vekttap, lavt matinntak eller endret menstruasjon bør energitilgjengelighet vurderes som en mulig faktor.

⠀

Søvn og tretthet kan gjøre kulden mer merkbar

Søvnmangel kan påvirke hvordan hjernen tolker kroppslige signaler og hvor godt kroppen regulerer fysiologiske belastninger. Når man er svært trøtt, kan kulde oppleves mer ubehagelig, selv om romtemperaturen ikke har endret seg.

Dette kan blant annet henge sammen med lavere aktivitetsnivå, mindre spontan bevegelse og endret regulering i det autonome nervesystemet. En sliten person sitter ofte mer stille og produserer dermed mindre varme gjennom muskulaturen.

⠀

Døgnrytmen spiller også inn. Kjernetemperaturen faller naturlig om kvelden og er vanligvis lavest i de tidlige morgentimene. Mange kjenner seg derfor kaldere sent på kvelden eller rett etter at de våkner.

Denne variasjonen er normal og betyr ikke nødvendigvis at personen har dårlig sirkulasjon eller lavt stoffskifte.

⠀

Stress kan gi kalde hender

Ved stress aktiveres det sympatiske nervesystemet. Blodårene i huden kan trekke seg sammen, slik at mer blod prioriteres til muskler og sentrale organer. Resultatet kan være kalde eller klamme hender.

Dette skjer selv om kroppens kjernetemperatur er normal. Kuldefølelsen er da i stor grad knyttet til redusert perifer blodstrøm, ikke til at hele kroppen mangler varme.

⠀

Akutt stress kan også føre til rask pust, muskelspenning og økt oppmerksomhet på kroppslige signaler. Noen legger derfor sterkere merke til kulde når de er nervøse, mens andre først merker den når stressreaksjonen avtar.

Ved langvarig stress kan indirekte faktorer som dårlig søvn, uregelmessige måltider og lite bevegelse gjøre kuldefølelsen mer uttalt.

⠀

Tilvenning påvirker hva som føles kaldt

Temperatur oppleves alltid i en sammenheng. En vårdag med 12 grader kan føles varm etter en kald vinter, men kjølig etter en varm sommer. Kroppen og hjernen sammenligner temperaturen med det man nylig har vært vant til.

Personer som regelmessig oppholder seg i kjølige omgivelser, kan gradvis bli mindre plaget av dem. Tilvenningen kan innebære endringer i både fysiologiske reaksjoner og hvordan kulden tolkes.

⠀

Dette betyr ikke nødvendigvis at kroppen produserer mye mer varme. Noe av forskjellen kan skyldes at personen tolererer kald hud bedre og oppfatter signalene som mindre ubehagelige.

Klær, forventninger og kontroll over situasjonen har også betydning. Det samme rommet kan føles kaldere når man ikke har mulighet til å justere temperaturen enn når man selv har valgt å oppholde seg der.

En større forskningsgjennomgang viser at temperaturkomfort påvirkes av flere faktorer samtidig, blant annet fysiologi, psykologi, forventninger, tilvenning, aktivitet, klær og tidligere temperaturerfaring. (PMC)

⠀

Kalde hender betyr ikke nødvendigvis dårlig sirkulasjon

Begrepet dårlig sirkulasjon brukes ofte om kalde hender og føtter, men normale blodårer skal faktisk redusere blodstrømmen til huden i kulde. Kalde fingre kan derfor være en normal reguleringsreaksjon.

Det er mer grunn til å vurdere sirkulasjonen dersom kuldefølelsen er tydelig ensidig, ledsages av smerte, gir sår som ikke gror, eller opptrer sammen med markerte fargeendringer.

⠀

Ved Raynauds fenomen reagerer små blodårer i fingre eller tær kraftig på kulde eller psykisk stress. Området kan bli hvitt eller blålig, etterfulgt av rødhet, prikking eller smerte når blodstrømmen vender tilbake.

Raynauds fenomen kan forekomme alene uten annen sykdom, men kan også være forbundet med enkelte revmatiske eller vaskulære tilstander. Kulde og stress er vanlige utløsere. (PMC)

⠀

Lavt stoffskifte kan gi vedvarende kuldefølelse

Skjoldbruskkjertelen produserer hormoner som påvirker energiomsetningen i store deler av kroppen. Ved hypotyreose, eller lavt stoffskifte, reduseres stoffskifteaktiviteten.

Økt følsomhet for kulde er et vanlig mulig symptom, men opptrer sjelden helt alene. Andre tegn kan være:

• uttalt tretthet

• tørr hud

• forstoppelse

• langsom puls

• vektøkning

• redusert konsentrasjon

• muskelsvakhet

• heshet

• endringer i menstruasjonen

⠀

Symptomene er uspesifikke og kan skyldes mange andre forhold. Kuldefølelse i seg selv er derfor ikke nok til å konkludere med lavt stoffskifte.

Studier av personer med hypotyreose støtter at tilstanden kan påvirke kuldeindusert varmeproduksjon og temperaturtoleranse, og at deler av responsen kan normaliseres når stoffskiftet behandles. (PMC)

⠀

Jernmangel og blodmangel kan være en forklaring

Røde blodceller transporterer oksygen til kroppens vev. Ved anemi er mengden hemoglobin eller antallet fungerende røde blodceller redusert. Dette kan bidra til tretthet, tung pust ved aktivitet, hjertebank, blekhet og økt kuldefølelse.

Jernmangel er en vanlig årsak til anemi, men man kan også ha lave jernlagre uten tydelig blodmangel. Kuldefølelse er ikke spesifikt nok til å avgjøre om jernstatusen er lav, men kombinasjonen av flere symptomer kan gi grunn til utredning.

⠀

Tegn som kan passe med jernmangel eller anemi er:

• redusert utholdenhet

• uvanlig tung pust ved lett aktivitet

• svimmelhet

• hodepine

• hjertebank

• blek hud

• uttalt tretthet

• rastløse bein

• kraftige menstruasjonsblødninger

⠀

Kuldeintoleranse er rapportert i forbindelse med både anemi og jernmangel, men også ved en rekke andre tilstander. Befolkningsstudier viser derfor at uttalt kuldefølelse må vurderes i sammenheng med personens øvrige symptomer og helsetilstand. (PMC)

⠀

Alder endrer temperaturreguleringen

Med økende alder kan flere deler av temperaturreguleringen bli mindre effektive. Eldre mennesker kan ha lavere muskelmasse, redusert fysisk aktivitet, svakere skjelverespons og mindre tydelig sammentrekning av blodårer.

Samtidig kan de oppfatte temperaturendringer senere enn yngre personer. Det innebærer at en eldre person ikke alltid kjenner hvor kald kroppen faktisk er før temperaturen har falt betydelig.

⠀

Legemidler, lavt matinntak, kroniske sykdommer og redusert bevegelighet kan øke sårbarheten ytterligere. Kulde i hjemmet kan derfor være en større helserisiko for eldre enn den subjektive kuldefølelsen tilsier.

Hos yngre mennesker handler kuldefølelse ofte om komfort. Hos skrøpelige eldre må man i større grad tenke på om kroppen faktisk klarer å opprettholde temperaturen.

⠀

Vind og fuktighet gjør stor forskjell

Temperaturen på termometeret forteller ikke hele historien. Vind fjerner det varme luftlaget som vanligvis ligger nær huden og klærne. Dette øker varmetapet og gjør at temperaturen oppleves lavere.

Fuktige klær isolerer dårligere enn tørre klær. Vann leder varme bort fra kroppen langt raskere enn tørr luft, og derfor kan relativt moderate temperaturer bli belastende dersom man er våt.

⠀

Kuldeopplevelsen utendørs påvirkes blant annet av:

Faktor	Effekt på varmetap
Vind	Fjerner varm luft nær kroppen
Regn og fukt	Reduserer klærnes isolasjon
Stillesitting	Senker muskulær varmeproduksjon
Trange sko	Kan redusere luftlag og gi kalde føtter
Svetting	Kan kjøle kroppen når aktiviteten stopper
Bar hud	Øker direkte varmetap

⠀

Dette forklarer hvorfor fem grader med regn og vind kan føles langt kaldere enn minusgrader i tørr, vindstille luft med riktige klær.

⠀

Slik holder kroppen bedre på varmen

Det mest effektive er vanligvis å redusere varmetapet og samtidig opprettholde moderat varmeproduksjon. Flere tynne lag gir ofte bedre regulering enn ett svært tykt plagg fordi luft mellom lagene virker isolerende.

Praktiske grep kan være:

• bruk flere lag med klær

• hold klærne tørre

• beskytt hode, hals, hender og føtter

• velg vindtett ytterlag utendørs

• reis deg og beveg deg regelmessig

• unngå lange perioder helt i ro

• spis tilstrekkelig og regelmessig

• skift raskt ut svette eller våte klær

• bruk varme drikker som et komforttiltak

• unngå svært trange sko og hansker

⠀

Det er ofte mer effektivt å varme kroppens kjerne enn bare hendene. Når overkroppen er godt isolert, trenger kroppen i mindre grad å trekke blodet bort fra hender og føtter.

Votter holder vanligvis bedre på varmen enn hansker fordi fingrene deler varme og eksponerer mindre samlet overflate.

⠀

Når kuldefølelsen bør undersøkes

Å fryse lettere enn andre er ofte en normal individuell variasjon. Det er likevel fornuftig å søke vurdering dersom kuldefølelsen er ny, markant sterkere enn tidligere eller vanskelig å forklare ut fra temperatur, klær og aktivitetsnivå.

Det kan være lurt å kontakte lege dersom kuldefølelsen opptrer sammen med:

• vedvarende tretthet

• tung pust ved lett aktivitet

• svimmelhet eller besvimelse

• uforklarlig vektendring

• betydelig hårtap eller tørr hud

• forstoppelse og langsom puls

• svært kraftige menstruasjonsblødninger

• tydelige hvite eller blå fingre

• sterke smerter eller nummenhet i kulde

• sår på fingre eller tær

• feber eller generell sykdomsfølelse

• ensidig kald arm eller fot

⠀

En lege kan ved behov vurdere blodprosent, jernstatus, stoffskifte, ernæring, sirkulasjon og legemiddelbruk. Hvilke undersøkelser som er relevante, avhenger av symptomene og sykehistorien.

Plutselig kulde, blekhet, smerte eller kraftsvikt i én arm eller ett bein kan være tegn på akutt redusert blodtilførsel og bør vurderes raskt.

⠀

Oppsummering

Noen fryser mer enn andre fordi kuldeopplevelsen påvirkes av hvordan kroppen produserer, fordeler og mister varme. Kroppsstørrelse, muskelmasse, fettfordeling, perifer blodstrøm, aktivitetsnivå, kjønn, hormoner, energiinntak, søvn og tilvenning kan alle bidra. Kalde hender er ofte en normal følge av at blodårene trekker seg sammen for å beskytte kroppens kjerne. Ved ny eller uttalt kuldefølelse, særlig sammen med tretthet, tung pust, vekttap, fargeendringer eller andre symptomer, kan det være relevant å undersøke jernstatus, stoffskifte, sirkulasjon eller andre mulige årsaker.

⠀

Kilder

• Schweiker, M., et al. (2018). Drivers of diversity in human thermal perception: A review for holistic comfort models. Temperature, 5(4), 308–342.

• Ivanova, Y. M., et al. (2021). Sex disparities in thermoregulatory and metabolic responses to cold. Frontiers in Physiology, 12, 678782.

• Khabbazi, A., et al. (2022). Cold intolerance and associated factors: A population study. Journal of General and Family Medicine, 23(6), 383–390.