Hvorfor får jeg ofte hodepine?

Hodepine er en av de aller vanligste helseplagene i verden. Faktisk viser forskning at opptil halvparten av den voksne befolkningen har hatt minst én hodepine i løpet av det siste året¹. Men for noen er dette ikke en sjelden plage – det er en tilbakevendende utfordring som forringer livskvaliteten betydelig. Mange sitter derfor med spørsmålet: Hvorfor får jeg egentlig hodepine så ofte?

For å svare grundig på dette må vi først forstå at "hodepine" ikke er én enkelt tilstand, men heller et samlebegrep for ulike typer smerte i og rundt hoderegionen. Årsakene varierer mye, fra milde og forbigående tilstander til mer alvorlige og komplekse sykdomsmekanismer. La oss gå dypere inn i dette.

De vanligste typene hodepine

Det finnes over 150 ulike typer hodepine, men de aller fleste hører inn under tre hovedkategorier: spenningshodepine, migrene og hodepine forårsaket av sekundære faktorer som sykdom eller medisinbruk².

Spenningshodepine er den mest utbredte typen. Den beskrives ofte som en trykkende, strammende følelse rundt hodet, som et stramt bånd³. Denne typen er sjelden farlig, men kan bli kronisk dersom den forekommer mer enn 15 dager i måneden over tre måneder.

Migrene, derimot, er en mer kompleks nevrologisk tilstand som rammer omtrent 15 % av verdens befolkning⁴. Migrene kommer gjerne i anfall som varer fra noen timer til flere døgn og kan ledsages av kvalme, lys- og lydømfintlighet og i noen tilfeller synsforstyrrelser – såkalt aura.

Sekundær hodepine er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på en annen tilstand, som for eksempel bihulebetennelse, nakkespenninger eller høyt blodtrykk⁵.

Hva utløser hyppig hodepine?

Det er mange faktorer som kan bidra til at du opplever hyppig hodepine. Ofte er det en kombinasjon av livsstilsfaktorer, fysiologiske forhold og miljøpåvirkning.

En av de vanligste utløsende faktorene er stress. Når vi er stresset, spenner vi ofte musklene i nakke, skuldre og hodebunn, noe som kan utløse spenningshodepine⁶. Dette forklarer hvorfor mange opplever økt forekomst av hodepine i travle eller belastende perioder.

Søvn spiller også en avgjørende rolle. Både for lite og for mye søvn kan trigge hodepine⁷. Søvnforstyrrelser forstyrrer reguleringen av smerte og påvirker de biokjemiske prosessene som kontrollerer blodkarene i hjernen.

Kostholdet ditt kan også ha betydning. Dehydrering er en kjent årsak til hodepine, og det samme gjelder uregelmessige måltider som fører til lavt blodsukker⁸. Enkelte matvarer, som sjokolade, rødt kjøtt, ost og vin, kan fungere som triggere hos personer med migrene⁹.

For kvinner er hormonelle endringer en viktig faktor. Endringer i østrogennivåer, for eksempel i forbindelse med menstruasjon, graviditet eller overgangsalder, kan øke risikoen

for hodepine, spesielt migrene¹⁰.

Når hodepine skyldes underliggende sykdom

Selv om de fleste hodepiner er ufarlige, er det viktig å være klar over at tilbakevendende hodepine også kan være et tegn på underliggende medisinske tilstander.

Høyt blodtrykk kan gi hodepine, spesielt hvis trykket blir svært høyt (hypertensiv krise)¹¹. Infeksjoner som bihulebetennelse eller ørebetennelse kan også gi kraftig hodepine som følge av trykkøkning og betennelsesreaksjoner¹².

En sjeldnere, men alvorlig årsak til hyppig hodepine, er hjernesvulst eller blødning. Disse tilfellene ledsages som regel av andre symptomer som kvalme, synsendringer, nummenhet eller talevansker¹³.

Overforbruk av smertestillende medisiner kan ironisk nok også gi hodepine, en tilstand som kalles medikamentoverforbrukshodepine. Dette skjer når man bruker smertestillende preparater mer enn 10–15 dager i måneden over tid¹⁴.

Hva sier forskningen om forebygging?

Forskning viser at det er flere effektive strategier for å redusere forekomsten av hyppig hodepine. Regelmessig fysisk aktivitet, stressmestring og god søvnhygiene er blant de viktigste forebyggende tiltakene¹⁵.

Avspenningsteknikker som progressiv muskelavslapning og mindfulness-basert stressreduksjon har vist gode resultater i flere studier¹⁶. Ved migrene anbefales også medisinsk behandling med forebyggende medikamenter som betablokkere, kalsiumkanalblokkere eller spesifikke migrenemidler¹⁷.

I tillegg anbefales det å føre hodepinedagbok. Ved å notere ned når hodepinen oppstår, hvor lenge den varer, og mulige utløsende faktorer, kan du lettere identifisere mønstre og samarbeide med helsepersonell om riktig behandling.

Når bør du søke hjelp?

Selv om de fleste tilfeller av hodepine er ufarlige, bør du kontakte lege hvis du opplever følgende:

• Plutselig, svært kraftig hodepine ("smertenes tordenskrall")

• Hodepine som forverres over tid

• Hodepine ledsaget av feber, stiv nakke, forvirring, taleproblemer eller lammelser

• Hvis du har hatt kreft eller immunsvikt og får ny type hodepine

• Hvis hodepinen oppstår etter hodeskade

Tidlig vurdering kan bidra til å utelukke alvorlige tilstander og sikre at du får riktig hjelp.

Kilder:

1. Stovner, L. J., Hagen, K., Jensen, R., et al. (2007). The global burden of headache: a documentation of headache prevalence and disability worldwide. Cephalalgia.

2. International Headache Society. (2018). The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia.

3. Bendtsen, L., & Jensen, R. (2006). Tension-type headache: the most common, but also the most neglected, headache disorder. Current Opinion in Neurology.

4. Lipton, R. B., Bigal, M. E., Diamond, M., et al. (2007). Migraine prevalence, disease burden, and the need for preventive therapy. Neurology.

5. Dodick, D. W. (2003). Clinical practice. Chronic daily headache. New England Journal of Medicine.

6. Schramm, S. H., Moebus, S., Lehmann, N., et al. (2015). The association between stress and headache: a longitudinal population-based study. Cephalalgia.

7. Rains, J. C. (2008). Sleep and migraine: assessment and treatment of comorbid sleep disorders. Headache: The Journal of Head and Face Pain.

8. Spigt, M., Weerkamp, N., Troost, J., et al. (2012). A randomized trial on the effects of regular water intake in patients with recurrent headaches. Family Practice.

9. Millichap, J. G., & Yee, M. M. (2003). The diet factor in pediatric and adolescent migraine. Pediatric Neurology.

10. MacGregor, E. A. (2012). Migraine in women. Continuum: Lifelong Learning in Neurology.

11. Lip, G. Y. H., & Beevers, D. G. (2004). Hypertension and headache: causation or association? Journal of Human Hypertension.

12. Ebell, M. H., & Siwek, J. (2013). Sinusitis (acute). American Family Physician.

13. Wakerley, B. R., & Tan, M. H. (2013). Thunderclap headache. BMJ.

14. Kristoffersen, E. S., & Lundqvist, C. (2014). Medication-overuse headache: a review. Journal of Pain Research.

15. Andrasik, F., Grazzi, L., D'Amico, D., et al. (2016). Behavioral medicine for migraine: an overview of current practice and future directions. Expert Review of Neurotherapeutics.

16. Seng, E. K., & Holroyd, K. A. (2014). Behavioral migraine management: an evidence-based review. American Psychologist.

17. Silberstein, S. D. (2004). Migraine preventive therapy. Neurologic Clinics.