Hvorfor lavt aktivitetsnivå kan påvirke smerteopplevelse – selv uten skade
- Fysiobasen
- for 3 døgn siden
- 2 min lesing
Mange forbinder smerte med vevsskade, slitasje eller «noe som er galt». Likevel viser moderne smerteforskning at aktivitetsnivå i seg selv kan påvirke hvordan kroppen opplever smerte – også hos personer uten påvisbar skade eller sykdom.
Smerte er mer enn signaler fra vev
Smerte er et komplekst samspill mellom:
Sensoriske signaler fra kroppen
Bearbeiding i sentralnervesystemet
Tidligere erfaringer, stress og forventninger
Dette betyr at smerte ikke alltid reflekterer strukturell skade. Hjernen tolker og prioriterer signaler basert på kontekst, belastning og trygghet.
Hva skjer når aktivitetsnivået blir lavt?
Ved langvarig lavt aktivitetsnivå skjer flere fysiologiske og nevrologiske endringer:
Redusert toleranse for mekanisk belastning
Lavere smerteterskel i sentralnervesystemet
Endret blodgjennomstrømning og metabolsk respons
Mindre effektiv endogen smertehemming
Over tid kan dette gjøre helt normale belastninger mer smertefulle enn tidligere.
Sentral sensibilisering og inaktivitet
Studier viser at fysisk inaktivitet kan bidra til økt sentral sensibilisering, der nervesystemet blir mer reaktivt for stimuli som tidligere var ufarlige.
Dette sees ofte hos personer med:
Langvarige muskel- og skjelettplager
Usikker smerteårsak
Varierende symptombilde uten klare funn
Viktig poeng: Dette betyr ikke at smerten er «psykisk», men at nervesystemet har endret regulering.
Bevegelse som reguleringsmekanisme
Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til:
Økt smertemodulerende kapasitet
Bedre regulering av stresshormoner
Normalisering av sensorisk bearbeiding
Økt trygghet i bevegelse
Selv lavintensiv aktivitet, som gange, har dokumentert effekt på smerteopplevelse over tid.
Hvorfor hvile alene sjelden er løsningen
Kortvarig hvile kan være hensiktsmessig ved akutt smerte. Problemet oppstår når hvile blir en vedvarende strategi.
Langvarig reduksjon i aktivitet kan:
Forsterke smertefokus
Redusere mestringstro
Øke frykt for bevegelse
Skape en negativ spiral av inaktivitet og smerte
Praktiske implikasjoner i hverdagen
For mange er målet ikke «mer trening», men:
Litt mer daglig bevegelse
Gradvis økning i toleranse
Fokus på trygghet fremfor prestasjon
Konsistens fremfor intensitet
Dette er ofte mer effektivt enn korte perioder med høy motivasjon og påfølgende pauser.
Oppsummering
Lavt aktivitetsnivå kan påvirke smerteopplevelse gjennom endringer i nervesystemets regulering, selv uten strukturell skade. Regelmessig bevegelse fungerer som en biologisk regulator av smerte og er en sentral del av både forebygging og håndtering av langvarige plager.
Kilder
Nijs, J., et al. (2011). Central sensitisation: A biopsychosocial explanation for chronic widespread pain in patients with musculoskeletal pain. Manual Therapy, 16(5), 424–432. https://doi.org/10.1016/j.math.2011.04.006
Sluka, K. A., & Clauw, D. J. (2016). Neurobiology of fibromyalgia and chronic widespread pain. Neuroscience, 338, 114–129. https://doi.org/10.1016/j.neuroscience.2016.06.006
Geneen, L. J., et al. (2017). Physical activity and exercise for chronic pain in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews, 4, CD011279. https://doi.org/10.1002/14651858.CD011279.pub3
