Håndledds og hånd artrose
- Fysiobasen
- 13. juni
- 6 min lesing
Håndledds- og håndartrose (OA) er en vanlig kronisk tilstand som rammer en eller flere ledd i tommel og fingre. Tilstanden kjennetegnes ved smerter, redusert gripestyrke, nedsatt bevegelighet (ROM) og leddstivhet. Dette gir nedsatt håndfunksjon og vansker med daglige aktiviteter.
Symptomatisk håndartrose forekommer hos 13–26 % av befolkningen og er hyppigere hos kvinner¹. Evidens viser at:– Langvarig bruk av nattskinne gir signifikant reduksjon av smerte og bedrer håndfunksjon, styrke og bevegelighet– Leddvern, råd og hjemmeøvelser bedrer gripestyrke og håndfunksjon– Lavnivå laserterapi øker bevegeligheten– Ingen tiltak har dokumentert effekt på stivhet¹
Klinisk relevant anatomi
Hånd og håndledd består av 27 bein: 8 håndrotsbein, 5 metakarpaler og 14 falanger.
Ved artrose slites brusken ned og eksponerer beinet. Brusken er et elastisk bindevev som tillater glatt bevegelse i leddene.²
Epidemiologi
Symptomatisk håndartrose er utbredt i den eldre, kaukasiske befolkningen, spesielt hos kvinner. Det er den vanligste muskel- og skjelettlidelsen som rammer hendene.
De vanligste affiserte leddene er:– Distale interfalangealledd (DIP)– Proksimale interfalangealledd (PIP)– Basis av tommelens ledd
Symptomatisk håndartrose gir redusert gripestyrke og påvirker daglige aktiviteter.
– Alder: Økt insidens etter 55 år hos kvinner; progresjon øker med alder³– Kjønn: Vanligere og mer alvorlig hos kvinner, særlig etter menopause⁴– Genetikk: Kvinner; mutasjoner i kollagen II-genet kan gi økt risiko; rollen til HLA er omdiskutert– Dominant hånd: Artrose opptrer oftest i dominant hånd⁶– Mange søker ikke medisinsk hjelp selv med symptomer.
En studie fra 2002 fant at 13,2 % av menn og 26,2 % av kvinner over 70 år hadde minst ett ledd med symptomatisk artrose. Håndartrose var vanligere enn kneartrose i denne populasjonen.⁷
Patologisk prosess
Håndartrose rammer hele synovialleddet. Tilstanden skyldes ubalanse mellom katabol og anabol reparasjon.³
Nyere studier peker på at subkondralt bein kan være en primær årsak i utviklingen av OA. Dette fører til:– Fortykket subkondralt bein– Endret arkitektur i beinet– Osteofytter– Subkondrale cyster
Dette gir gradvis tynnere brusk og innsnevret leddspalte med sklerose av subkondralt bein.³
Klinisk presentasjon
Vanlige symptomer:⁵– Hevelse– Stivhet, spesielt om morgenen– Smerte og stivhet i DIP, PIP, tommelbasis og MCP-ledd i pekefinger og langfinger– Muskel svakhet– Problemer med å gripe og vri gjenstander (f.eks. dørhåndtak)– Heberden-knuter (DIP) eller Bouchard-knuter (PIP)
Diagnostiske prosedyrer
Diagnosen kan være vanskelig å stille på grunn av antall involverte ledd, variasjon i alvorlighetsgrad og ulike kriterier som kan finnes. Ved siden av laboratorieprøver benyttes også billeddiagnostikk, risikofaktorer og kliniske kriterier.
Laboratorietester
Blodprøver som revmatoid faktor (RF) og senkningsreaksjon (SR) kan indikere revmatoid artritt, men er ikke nødvendige for å diagnostisere håndartrose. Anbefales likevel for å utelukke samtidig sykdom.⁵
Bildediagnostikk
Røntgen (gullstandard):– Redusert leddspalte– Osteofytter– Subkondral sklerose, cyster og erosjon.⁵– Kellgren-Lawrence-gradering: Varierende fortolkning og lav inter-observatør-reliabilitet.– Verbruggen et al. foreslår en enkel, reproduserbar metode med numeriske poeng.⁶
MR og skintigrafi brukes tidlig i diagnostikken, men effekten er usikker.⁵
Risikofaktorer
Risikofaktorer som støtter diagnosen:⁵– Kvinnelig kjønn– Alder >40 år– Menopausal status– Familiehistorie– Overvekt– Leddlaksitet– Tidligere håndskade– Yrkes- eller fritidsbelastning
Kliniske kriterier
Altman et al. (1990) utviklet kliniske kriterier for håndartrose:⁹– Håndsmerter, verking eller stivhet pluss:– Hardvev fortykkelse i minst 2 av 10 utvalgte ledd– Mindre enn 3 hovne MCP-ledd– Enten hardvevsforandring i minst 2 DIP-ledd eller deformitet i minst 1 av 10 utvalgte ledd
Resultatmål
Resultatmål brukes for å evaluere effekten av fysioterapi og pasientopplæring.²,¹⁰– SACRAH (Score for Assessment and quantification of Chronic Rheumatic Affections of the Hands)– FIHOA (Functional Index for Osteoarthritis of the Hand)– DASH/QuickDASH
Konservativ behandling
En systematisk oversikt over konservative tiltak ved håndartrose viser:¹⁰
Tiltak | Resultat | Evidensnivå |
Håndøvelser | Økt gripestyrke, bedre funksjon, økt ROM, smertelindring | Moderat |
Leddvern og hjelpemidler | Bedre håndfunksjon, smertelindring | Moderat |
Parafinvoks | Smertelindring, bedre ROM og funksjon | Svak |
Lavnivå varmeomslag | Smertelindring, økt gripestyrke | Moderat |
CMC-ortoser (skinner) | Smertelindring, bedre funksjon, økt gripestyrke | Moderat |
Farmakologisk behandling
Det finnes ingen kurativ farmakologisk behandling for håndartrose (OA), men ulike medikamenter brukes for å redusere smerte og forbedre funksjon midlertidig. Målet er å lette symptomene slik at pasienten kan utføre daglige aktiviteter med mindre smerte og stivhet.
Analgetika
Enkle analgetika som paracetamol anbefales ofte som førstevalg på grunn av lav bivirkningsprofil og god effekt på mild til moderat smerte. Paracetamol har også fordelen at det kan kombineres med andre medisiner uten alvorlige interaksjoner. Det er viktig å være klar over at effekten ofte er moderat og at regelmessig bruk kan være nødvendig.¹¹
NSAIDs (non-steroide antiinflammatoriske midler)
NSAIDs (som ibuprofen eller naproksen) gir bedre symptomlindring enn paracetamol, spesielt ved inflammasjonskomponenter og ved stivhet om morgenen. Både systemiske (perorale) og topikale NSAIDs kan brukes, og topikale NSAIDs anbefales ofte som førstevalg ved lokaliserte symptomer.¹¹ Likevel må man vurdere risikoen for bivirkninger (mage-tarm, kardiovaskulære og nyre-relaterte) ved langvarig bruk.¹¹
Intraartikulære kortikosteroidinjeksjoner
Kortikosteroidinjeksjoner brukes ofte for å dempe inflammasjon i affiserte ledd. Disse kan være nyttige ved utbrudd eller ved betydelige smerter som ikke responderer på NSAIDs. Effekten er ofte kortvarig (uker til få måneder), og gjentatte injeksjoner bør vurderes nøye på grunn av risiko for brusk- og leddskade.¹¹
Andre medikamenter
Noen studier har sett på bruk av lavdose opioider, men dette frarådes generelt på grunn av avhengighetsrisiko og bivirkninger. Håndartrose behandles sjelden med opioider, og disse bør kun brukes som siste utvei i kortvarige perioder.¹¹
Det finnes også eksperimentelle behandlinger (biologiske, disease-modifying drugs), men disse er ikke standardbehandling for håndartrose.¹¹
Kirurgisk behandling
Kirurgi vurderes når pasienten har uttalte smerter som ikke responderer tilstrekkelig på konservative tiltak. Det viktigste målet med kirurgi er smertelindring, men dette kan gå på bekostning av leddbevegelighet. Det er viktig å være realistisk med tanke på postoperativ funksjon, da kirurgi sjelden gjenoppretter full leddfunksjon.¹¹
Indikasjoner
– Uttalte smerter som hemmer daglig aktivitet– Svikt i konservativ behandling over tid– Betydelig strukturell skade som gir mekaniske problemer (som store osteofytter eller deformiteter)– Pasientens forventninger må tilpasses realistisk: ofte bedre smerte men redusert bevegelighet.¹¹
Vanlige prosedyrer
Artrodese (stivgjøring)– Kan utføres på enkeltledd eller flere ledd i fingre eller håndledd– Gir stabilt og smertefritt ledd, men fjerner all bevegelighet– Kan være gunstig for pasienter som har smerte ved bevegelse og ikke trenger bevegelse i leddet for daglige aktiviteter (f.eks. enkelte MCP- eller PIP-ledd).¹¹
Artroplastikk (leddprotese)– Kan være aktuelt ved artrose i MCP- eller tommelbasisledd– Målet er å bevare noe bevegelighet samtidig som smerte reduseres– Ulempen er risiko for løsnet protese, redusert styrke, og ikke alltid optimal holdbarhet.¹¹
Prognose
Resultatene av kirurgisk behandling varierer. Artrodese gir vanligvis god smertelindring men redusert funksjon. Artroplastikk kan gi bedre bevegelighet men har høyere risiko for komplikasjoner og varierende levetid på protesen. Pasienter bør derfor nøye vurderes individuelt og informeres godt om fordeler og ulemper.¹¹
Differensialdiagnoser
Håndartrose kan forveksles med flere andre tilstander. En grundig anamnese, klinisk undersøkelse, laboratorietester og billeddiagnostikk er avgjørende for å utelukke andre sykdommer.⁵
Psoriasisartritt
– Rammer ofte kun én fingerstråle eller DIP-ledd– Hudforandringer som psoriasisplakk eller negleforandringer kan være til stede– Kan ha «pølsefingre» (daktylitt) som ikke sees ved OA.
Revmatoid artritt
– Affiserer MCP- og PIP-ledd samt håndledd– Symmetrisk fordeling og ofte systemiske symptomer (morgenstivhet > 30 min, fatigue)– Blodprøver: positiv revmatoid faktor og anti-CCP antistoff.
Urinsyregikt
– Akutte, kraftige smerter i et enkelt ledd– Høye urinsyrenivåer i serum– Røntgen: tophus og leddødeleggelse i mer avanserte tilfeller.
Hemokromatose
– Rammer MCP-ledd og håndledd– Assosiert med høyt jernopptak– Kan gi andre systemiske symptomer som diabetes og leversykdom.
Reiters artritt
– Ofte yngre menn– Triade: artritt, uretritt og konjunktivitt– Asymmetrisk fordeling.
Kilder:
Ye L, Kalichman L, Spittle A, Dobson F, Bennell K. Effects of rehabilitative interventions on pain, function and physical impairments in people with hand osteoarthritis: a systematic review. Arthritis research & therapy. 2011
Kaufmann RA, Logters TT, Verbruggen G, Windolf J, Goitz RJ. Osteoarthritis of the Distal Interphalangeal Joint. Journal of Hand Surgery. 2010; 35A: 2117-2125.
Goodman CC, Fuller KS. Pathology: implications for the physical therapist. Third Edition. St. Louis, MO: Saunders Elsevier; 2009.
Kalichman L, Hernández-Molina G. Hand osteoarthritis: an epidemiological perspective. Seminars in Arthritis and Rheumatism. 2010; 39:465-476.
Zhang W, Doherty M, Leeb BF, et al. EULAR evidence-based recommendations for the diagnosis of hand osteoarthritis: report of a task force of ESCISIT. Annals of Rheumatic Diseases. 2009; 68:8-17.
Feydy A, Pluot E, Guerini H, Drape JL. Role of imaging in spine, hand, and wrist osteoarthritis. 2009; 605-649.
Zhang Y, Niu J, Kelly-Hayes M, Chaisson CE, Aliabadi P, Felson DT. Prevalence of symptomatic hand osteoarthritis and its impact on functional status among the elderly: The Framingham Study. American journal of epidemiology. 2002 Dec 1;156(11):1021-7. :https://academic.oup.com/aje/article/156/11/1021/80530
Goldring SR. The role of bone in osteoarthritis pathogenesis. Rheumatic Disease Clinics of North America. 2008; 34: 561–571.
Altman, RD. Classification of disease: osteoarthritis. Seminars in Arthritis and Rheumatism. 1991; 20(6): 40-47.
Valdes K, Marik T. A systematic review of conservative interventions for osteoarthritis of the hand. Journal of Hand Therapy. 2010; 23: 334–351.
Talwalkar SC, Hayton MJ, Stanley JK. Wrist osteoarthritis. Scandinavian Journal of Surgery. 2008; 97: 305–309.
Walker MJ. Manual Physical Therapy Examination and Intervention of a Patient with Radial Wrist Pain: A Case Report. Journal of Orthopaedic and Sports Physical Therapy. 2004; 34 (12): 761-769.
