Intersection syndrom

Intersection syndrome er en sjelden, men viktig differensialdiagnose ved dorsoradial håndleddssmerte. Tilstanden skyldes en inflammasjonstilstand (tenosynovitt) ved krysningspunktet der senene fra første dorsale ekstensorrom krysser senene fra det andre. Dette krysningspunktet ligger omtrent 4–6 cm proksimalt for Lister’s tuberkel på dorsalsiden av radius, og inflammasjonen oppstår hovedsakelig i det andre senekammeret grunnet friksjon fra overliggende sener¹.

Første ekstensorrom inneholder m. abductor pollicis longus og m. extensor pollicis brevis, mens det andre rommet består av m. extensor carpi radialis longus og m. extensor carpi radialis brevis. I området hvor disse strukturene krysser hverandre i en vinkel på omtrent 60°, kan gjentatt mekanisk belastning føre til irritasjon og friksjon som videre resulterer i tenosynovitt².

Dette gjør tilstanden nært beslektet med overbelastningsskader som rammer idrettsutøvere og personer med høy repetitiv belastning av håndledd og tommel. Aktiviteter som roing, langrenn, ridning, tennis og manuell yrkesaktivitet (for eksempel snekring eller pakking) er hyppige utløsende faktorer³.

Klinisk bilde

Pasienter opplever typisk:

• Smerte lokalisert proksimalt og dorsalt for processus styloideus radii (4–6 cm proksimalt for Lister’s tuberkel).

• Palpabel hevelse i dette området.

• Crepitus ved aktiv bevegelse, særlig ved ekstensjon og pronasjon. Dette er et nøkkelfunn og skiller intersection syndrome fra lignende tilstander.

• Smerte forverres typisk ved pronasjon sammenlignet med supinasjon, da pronasjon øker friksjonen i krysningspunktet¹.

• Finkelstein-testen (passiv strekk av tommel i ulnar deviasjon) kan utløse ubehag, men er ikke spesifikk for denne tilstanden⁴.

Pasienter beskriver ofte en gnissende eller knitrende følelse ved aktivitet, og i noen tilfeller kan det observeres hevelse som følge av lokal inflammasjon.

Diagnostikk

Intersection syndrome er primært en klinisk diagnose, basert på anamnese og undersøkelse. De mest karakteristiske funnene er smerte og crepitus dorsoradialt, samt reproduserbare symptomer ved bevegelse av tommel og håndledd.

• Ultralyd er den mest hensiktsmessige billeddiagnostiske metoden. Den kan bekrefte tenosynovitt og vise væske rundt senene. Bruken av dynamisk ultralyd har revolusjonert håndleddsdiagnostikken og muliggjør vurdering i sanntid¹.

• Røntgen og CT er som regel ikke nyttige ved denne diagnosen, ettersom de ikke visualiserer bløtvev.

• MR gir svært god fremstilling av bløtvev og kan bekrefte diagnosen, men er ofte unødvendig kostbar og lite tidseffektiv¹.

Differensialdiagnoser

Intersection syndrome kan forveksles med andre årsaker til smerter i radialt håndledd, spesielt:

• De Quervain’s tenosynovitt (som rammer senene i første ekstensorrom uten krysningspunkt)

• Radial tunnelsyndrom

• Artrose i radiokarpalleddet

• Scaphoidfraktur

• Ekstensor carpi radialis tendinopati

• C6 radikulopati som kan gi henvist smerte til dorsoradial underarm

Nøkkelen til korrekt diagnose ligger i lokalisasjon (proksimalt for Lister’s tuberkel), forekomst av crepitus og tydelig sammenheng med belastning over tid.

Medisinsk behandling

Behandlingen er i de aller fleste tilfeller konservativ og fokuserer på å redusere inflammasjon og belastning.

Konservativ behandling inkluderer:

• Hvile og aktivitetsmodifisering: Reduksjon i repetitive bevegelser som forverrer symptomer (f.eks. roing, skruing).

• Immobilisering: Ortose i nøytral posisjon kan benyttes nattestid og under aktivitet. Stabiliserer håndleddet og avlaster krysningspunktet.

• Is-applikasjon: Lokalt brukt for å redusere hevelse og smerte.

• Medikamentell behandling: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen, naproksen eller diklofenak, samt paracetamol ved behov for smertelindring.

• Kortisoninjeksjon: Kan vurderes dersom det ikke er tilstrekkelig bedring etter 2–4 ukers konservativ behandling. Studier viser god effekt hos de fleste pasienter⁴.

Kirurgisk behandling vurderes kun ved persisterende symptomer etter adekvat konservativ behandling. Inngrepet innebærer dekompresjon og reseksjon av inflammasjonsvev og eventuelt adheranser mellom senene.

Fysioterapeutisk behandling

Intersection syndrome responderer som regel godt på konservativ fysioterapi med fokus på avlastning og vevstilheling.

Tiltak inkluderer:

• Aktivitetsmodifisering: Tidlig veiledning om ergonomi og bevegelsesmønstre for å redusere friksjon mellom senekompartementene.

• Splinting: Ortose i nøytral stilling, både for nattbruk og ved belastning, anbefales i tidlig fase.

• Kryoterapi: Isbehandling 2–3 ganger daglig á 10–15 minutter for å dempe akutt inflammasjon.

• Taping: Kan redusere crepitus og smerte ved å endre senenes glidebaner. Effektiv tapeteknikk kan læres og brukes som hjemmetiltak⁵.

• Manuelle teknikker: Tverrfriksjon over affiserte sener og bløtvevsmobilisering ved muskulær kompensasjon.

• Terapeutisk trening: Gradvis opptrening med fokus på:

  • Mobilitet i håndledd og tommel

  • Eksentrisk styrketrening av ECRB og APL

  • Proprioseptiv trening og motorisk kontroll

  • Forebyggende øvelser rettet mot underarmens fleksor- og ekstensorgruppe

Etter kirurgi benyttes følgende protokoll:

• Tidlig mobilisering: Innen 48–72 timer, avhengig av kirurgens instruksjoner.

• Arrmobilisering og tøyning: For å forebygge adheranser og redusere vevsspenning.

• Gradvis styrketrening og funksjonsrettede øvelser: Tilpasses progresjon og smertebilde.

• Pasientopplæring: Forståelse av tilstanden, aktivitetsstyring og ergonomisk tilpasning er avgjørende for å hindre residiv.

Oppsummering

Intersection syndrome er en overbelastningsindusert tenosynovitt som involverer krysningspunktet mellom første og andre dorsale ekstensorrom. Tilstanden gir smerte, hevelse og karakteristisk crepitus dorsoradialt, 4–6 cm proksimalt for håndleddet. Diagnosen er klinisk og støttes best med ultralyd. Behandlingen er i hovedsak konservativ og inkluderer hvile, splint, NSAIDs, is og fysioterapi. Ved vedvarende symptomer vurderes kirurgisk dekompresjon. Tidlig intervensjon er avgjørende for å unngå kroniske plager og sikre retur til smertefri funksjon.

Kilder:

1. Michols NJ, Kiel J. Intersection Syndrome. InStatPearls [Internet] 2019 Apr 2. StatPearls Publishing.:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK430899/

2. Radiopedia Intersection Syndrome https://radiopaedia.org/articles/intersection-syndrome

3. de Lima JE, Kim HJ, Albertotti F, Resnick D. Intersection syndrome: MR imaging with anatomic comparison of the distal forearm. Skeletal radiology. 2004 Nov 1;33(11):627-31.:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15365785

4. Costa CR, Morrison WB, Carrino JA. MRI features of intersection syndrome of the forearm. American Journal of Roentgenology. 2003 Nov;181(5):1245-9.:https://www.ajronline.org/doi/full/10.2214/ajr.181.5.1811245

5. Kaneko S, Takasaki H. Forearm pain, diagnosed as intersection syndrome, managed by taping: a case series. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2011 Jul;41(7):514-9:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21471652