Irritabel tarm syndrom (IBS)

Irritabel tarmsyndrom (IBS) er den vanligste funksjonelle lidelsen i mage–tarmkanalen. Tilstanden gir varierende plager, oftest i form av diaré, forstoppelse, eller en veksling mellom disse. IBS regnes som en forstyrrelse i tarmens motilitet (bevegelse), uten at det foreligger noen påvisbar organisk sykdom eller skade i tarmen¹.

Årsaker

Den eksakte årsaken til IBS er fortsatt ukjent, til tross for omfattende forskning. Det antas at flere faktorer samvirker. I nyere tid har en vanlig protozo, Blastocystis sp., fått økt oppmerksomhet som mulig utløsende faktor. Mekanismen for hvordan denne mikroorganismen kan bidra til IBS, er imidlertid fortsatt uklar².

Epidemiologi

IBS er en av de hyppigst diagnostiserte tilstandene i primærhelsetjenesten. Rundt 12 % av pasientene som oppsøker fastlege, gjør det på grunn av IBS-relaterte plager¹³. Prevalensen varierer med region og diagnostiske kriterier, men ligger globalt mellom 7 % og 21 %²⁴. Høyest forekomst er rapportert i Sør-Amerika (~21 %), mens Sørøst-Asia har lavest (~7 %).

Symptombilde

Symptomene ved IBS er varierende, ofte intermitterende, og omfatter hovedsakelig:

• Magesmerter og kramper (særlig i venstre nedre kvadrant)

• Forstoppelse

• Diaré

• Abdominal oppblåsthet og flatulens

• Kvalme og oppkast

• Tap av matlyst og vektnedgang

• Illeluktende ånde og sur mage

• Hvitt slim i avføringen

Smertene beskrives ofte som verkende og dype, med akutte kramper. De oppstår gjerne om morgenen eller etter måltider, og lindres ofte etter avføring³.

Diagnostikk

IBS er en utelukkelsesdiagnose, da ingen objektive funn påviser tilstanden. Diagnose stilles på bakgrunn av anamnese og bruk av symptomkriterier:

Rome III-kriteriene⁵:

• Magesmerter minst tre dager i måneden de siste tre månedene

• Bedring etter avføring

• Endret avføringsfrekvens

• Endret avføringskonsistens

Manning-kriteriene⁵:

• Smertelindring etter avføring

• Følelse av ufullstendig tømming

• Slim i avføring

• Endringer i avføringsmønster

Tilleggsundersøkelser som kan være aktuelle:

• Rektoskopi/koloskopi for å utelukke alvorlige tilstander

• Avføringsprøver og blodprøver (f.eks. for cøliaki)⁵

Differensialdiagnoser

Fordi IBS-symptomer ligner på flere alvorlige tilstander, må differensialdiagnostikk være grundig. Følgende må vurderes og utelukkes:

• Ulcerøs kolitt – betennelse i tykktarmens slimhinne

• Morbus Crohn – kan ramme hele mage–tarmkanalen

• Cøliaki – autoimmun reaksjon på gluten

• Kolorektal kreft¹⁴

Behandling og oppfølging

Målet med behandling er å redusere symptomer og bedre livskvalitet. Behandlingen er alltid symptomstyrt og omfatter:

Medikamentell behandling:

• Ved forstoppelse: kostfiber og milde laksativer

• Ved diaré: loperamid og probiotika

• Antibiotikumet rifaximin har vist god effekt ved diaré³

• Antidepressiva i lave doser (TCA eller SSRI) ved smerter eller samtidig psykisk belastning⁴

Kostholdstiltak:

• Fjerne kjente triggere (f.eks. kål, kullsyre, rå frukt)

• Redusere inntak av FODMAPs (fermenterbare karbohydrater)

• Vurdere laktose- og glutenreduksjon ved mistanke om intoleranse

Livsstil og psykososial behandling:

• Stressmestring og avspenningsteknikker

• Psykoterapi eller kognitiv adferdsterapi

• Biofeedback eller hypnose ved alvorlige tilfeller³

Probiotika:

• Bifidobacterium infantis har vist positiv effekt, men øvrige stammer har varierende dokumentasjon

Fysioterapeutens rolle

Selv om IBS ikke primært behandles med fysioterapi, kan fysioterapeuter spille en viktig støttende rolle:

1. Aktivitet og tarmfunksjon:

Regelmessig fysisk aktivitet fremmer tarmperistaltikk og reduserer forstoppelse. Det virker også stressreduserende, som er sentralt ved IBS.

2. Pust og stressrespons:

Noen pasienter utvikler hyperventilasjon eller holder pusten i stressede situasjoner. Fysioterapeuten kan veilede i pusteteknikker som kan dempe dette.

3. Traumebevisst tilnærming:

Kvinner med IBS har ofte en bakgrunn med traumer eller overgrep. Fysioterapeuter, spesielt innen kvinnehelse, bør være oppmerksomme på denne sammenhengen og gi informasjon om aktuelle hjelpetjenester³.

Kilder:

1. Goodman CC, Snyder TE. Differential Diagnosis for Physical Therapists: Screening for Referral. 5. utg. St. Louis: Saunders Elsevier, 2013.

2. Radiopaedia. Irritable Bowel Syndrome. Tilgjengelig fra: https://radiopaedia.org/articles/irritable-bowel-syndrome?lang=us (sist åpnet 05.07.2025)

3. Goodman CC, Fuller KS. Pathology: Implications for the Physical Therapist. 4. utg. St. Louis: Saunders Elsevier, 2015.

4. Patel N, Shackelford K. Irritable Bowel Syndrome. [Oppdatert 10. juli]. I: StatPearls [Internett]. Treasure Island (FL): StatPearls. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK534810/ (sist åpnet 05.07.2025)

5. Ringström G, Störsrud S, Lundgvist S, Westman B, Simrén M. Development of an educational intervention for patients with irritable bowel syndrome: A pilot study. BMC Gastroenterology. 2020;9(10):1–9.

6. Mayo Clinic. Irritable Bowel Syndrome. http://www.mayoclinic.com/health/irritable-bowel-syndrome/DS00106/DSECTION=prevention (sist åpnet 05.07.2025)